Hvilke grovfôravlinger kan man oppnå i Økologisk produksjon?

Et pågående forskningsprosjekt i regi av Bioforsk skal se nærmere på avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka eng i Norge. Målet er å fremskaffe informasjon som gjør gårdbrukeren bedre rustet til å produsere høye grovfôravlinger med høy fôrverdi, ut fra gårdbrukerens tilgjengelige ressurser på gården.

Prosjektet bærer forkortelsen FORUT og den mer utførlige tittelen er ”Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grôvfor- og melkeproduksjon – bedre fôrproduksjon og fôrutnytting basert på lokale ressurser».

Prosjektet startet opp i fjor og tar altså for seg avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka eng i Norge. Prosjektperioden går frem til 2014.

Økologisk melkeproduksjon har blitt mer intensiv de siste årene, og det stiller krav til grovfôrkvaliteten. Et større behov for fôr og energi- og proteinfordeling på 1. og 2. slått er viktig med tanke på verdien av selvprodusert fôr.

Prosjektet har som formål å fremskaffe informasjon som gjør gårdbrukeren bedre rustet til å produsere høye grovfôravlinger med høy fôrverdi, ut fra gårdbrukerens tilgjengelige ressurser på gården.

Følgende spørsmål skal forsøke besvares i prosjektet:

– Når bør etterveksten høstes for å få best mulig fôr – man skal her se på avlings- og kvalitetsutvikling i etterveksten, og se hvordan man skal fordele den mellom 2. slått og en eventuell 3. slått.

– Kan tidlige kløversorter passe bedre enn sene kløversorter i intensiv høsting, for å øke avlingsmengde og jevne ut både avlingsmengde og – kvalitet mellom slåtter?

– Er det andre grassorter som passer bedre enn timotei og engsvingel sammen med kløver ved mer intensiv høsting? Kan grasarter og sortsblandinger som er mindre synkrone i generativ utvikling være bedre?

– Hvordan skal man best mulig konservere fôr med høyt kløverinnhold for å sikre god utnytting av proteinet?

– Kan vi bedre utnytte at førsteslåttsavlinga og avlinga fra ettervekst har ulik kvalitet ved å blande de ved fôring? Hva er det beste blandingsforholdet til høytytende kyr?

– Hvilken gevinst og hvilket tap økonomisk sett kan man få ved mer intensiv høsting av enga?

– Kan blanding av slåttene ved fôring minske tapet av metan og nitrogen både hos dyret og fra gjødsla?

Prosjektet finansieres i et spleiselag mellom Norsk landbruksrådgivning, Tine Rådgivning, Nord- og Sør Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord- og Sør Trøndelag, foregangsregionen Økologisk melk – Trøndelag samt jordbruksavtalemidler.

(Kilde: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag)

Kommentarer