Hva er en områdetakst?

Målet med en områdetakst er å registrere data om skogtilstanden som grunnlag for utarbeiding av nye skogbruksplaner med miljøregistreringer på flest mulig eiendommer.

Alle som har en skogeiendom med et samlet produktivt skogareal større enn 100 daa vil få tilbud om å kjøpe en skogbruksplan med miljøregistreringer (MiS). Taksten må inneholde miljøregistreringer som tilfredsstiller kravene som tømmerkjøperne og myndighetene setter til omsetning av virke i et sertifisert skogbruk. Som økonomisk virkemiddel gis det også tilskudd til skogbruksplanlegging men, for å få tilskudd må krav i fra ”Forskrift om skogbruksplanlegging med miljøregistreringer” oppfylles.

Skogbruksplanene skal være grunnlag for en framtidsrettet forvaltning av skogressursene for den enkelte eiendom. Dette betyr at det skal legges vekt på den næringsmessige utnytting av skogen samtidig som biologisk mangfold, kulturminner, og friluftsliv skal tas vare på. Hvordan oppstår, gjennomføres og organiseres en områdetakst? Hos Fylkesmannen i de ulike fylkene utarbeides det en langsiktig plan for hvilke kommuner som skal takseres fram i tid, også kalt hovedplan. Fylkesplanen er en overordnet oversikt over når man tenker seg områdetaksten framover, gjerne i et 10 års perspektiv.

Når blir det områdetakst i din kommune? Man må vite hvor lenge er det siden forrige områdetakst. Det går som regel 10-15 år mellom hver runde. Lokalinteressen for en ny takst betyr mye. Hvis interessen for skogbruksplaner er høy vil det gå kortere tid mellom hver takst. Her er det flere aktører som spiller sammen men, først og fremst må ønsket komme i fra skogeierne. I praksis må ønsket om nye skogbruksplaner komme som et resultat av kontakt mellom skogeierlagene, skogbrukssjefen i kommunen og Fylkesmannen. Fra man starter prosessen med å planlegge områdetakst for en kommune til arbeidet endelig er i gang kan det ta et år, kanskje to. Det er en prosess som må ”modne” over tid.

Prosjektformen fungerer slik: Fylkesmannen tar initiativ til å starte et forprosjekt for å kartlegge interesse og behov for skogbruksplaner. Man bør ha tilgjengelig så ferske flybilder som mulig, i tillegg bør man ha laserdata. Laserdata brukes til å korrigere taksten slik at man får pålitelige trehøyder og tømmervolumer. For å oppnå kostnadsmessige besparelser får man gjerne flybilder og laserdata fra et Geovekstprosjekt. De sentrale Geovekst-partene er Statens Vegvesen, energiforsyningen, kommuner, Statens kartverk, Telenor og landbruket. Geovekst er kort fortalt et spleiselag. Husk at skogeierlagene vil ha påvirkning for når det er din kommunes tur til å få en områdetakst. Fylkesmannen engasjerer skogeierne til å sette sammen en styringsgruppe. Styringsgruppen består gjerne av 3-4 aktive skogeiere.

Siden prosessen med gjennomføring av en områdetakst kan være relativt kompleks vil det være naturlig å ha med rådgivere. Skogbrukssjefen bruker som regel å være sekretær og rådgiver. Fylkesmannen vil også være rådgiver. Styringsgruppen kan i tillegg knytte til seg ekstern kompetanse fra Skog og landskap eller F.eks. ALLSKOG. Når styringsgruppen er etablert med sine rådgivere, bør man orientere seg i markedet for å finne ut hvilke aktører som tilbyr skogbruksplaner. Invitere disse slik at de kan få presentere sine produkter.

Nå kan aktørene få konkurrere om å få takstoppdraget gjennom anbudsrunde. Når styringsgruppen har bestemt seg for hvem som skal gjøre jobben med å lage skogbruksplaner for skogeierne i en kommune begynner bestillingsprosessen. Det er utrolig viktig at Styringsgruppen/skogeierne selv tar del i bestillingsprosessen. I en aktiv skogkommune vil det ikke bli noe prosjekt hvis ikke planbestillingen overstiger 80% av det produktive skogarealet i kommunen. Den takstinstitusjonen som har fått oppdraget vil sende ut informasjonsbrosjyrer og bestillingsskjema til skogeierne. Informasjon og om priser og eventuell bestilling på internett vil også være mulig.

Når bestillingene er i havn kan man starte på skogtakseringen og feltbefaringen. Fra takstinstitusjonen har fått oppdraget, til papirplaner og internettplaner er ferdig vil det ta ca. 1-2 år. Nøkkelen til høy oppslutning ligger i skogeiernes egen interesse og engasjement i forbindelse med en områdetakst. Skogeiere, engasjer Dere når det kommer en områdetakst til din kommune. Det skjer bare hvert 20. år.

Kommentarer