Ja takk – helst begge deler!

Er fôringen av ei melkeku mer komplisert i dag enn det var for 25 år siden? Svaret er vel både ja og nei. Driftsmessige forhold i dag gjør at vi krever mer av kyrne. Samtidig som kravene til oss for å kunne få til optimal produksjon i en besetning er blitt høyere. Det er forskjell om en ønsker en årsproduksjon på 7000 kg EKM eller 10 000 kg EKM. Dess høyere målsetning en har for ytelse, til større krav blir det satt for god agronomisk kunnskap.

Før 1992/1993 var fôrplanene basert på feitningsfôrenhet og 4 % målemelk. Etter det kom AAT-systemet, som vi grovt sett kan si var forstadiet til dagens Norfor. Behovet for fett i meierisektoren var på tur ned på 80-tallet, og det var i stedet mer behov for protein. I fjor snudde trenden seg, og nå er fokuset igjen på å få produsert nok fett. Men er økt fettprosent pr kg melk forenelig med høy ytelse?

Det er velkjent at en høy dagsytelse pr ku gir lavere protein og fettprosent i første del av laktasjonen (60-100 dager). Det er også godt kjent at det er en god kvalitet på grovfôret og et høyt grovfôropptak som gir en høy fettprosent og mer melk. Like godt kjent er det at grovfôropptaket stiger utover i laktasjonen. At det er et bedre grovfôr vi har dette året, i forhold til 2011, er illustrert i figurene i denne artikkelen (kilde: kuforing.wordpress.com). Men en ser at en kan få noen problemer dersom en har, på papiret, en meget god grovfôrkvalitet med hensyn til innholdet av råprotein og et lavt fiberinnhold (NDF). En økt passasjehastighet fra vomma p.g.a. relativt lite fiber i rasjonen stiller andre krav til valget av kraftfôr for at en skal få en maksimal utnyttelse av fôret.

Høyt innhold av protein vil gi mer løselig protein og mer lettløselige N-forbindelser. Er proteininnholdet opp mot 160 g/kg TS eller over det (figur 1) vil det i de fleste tilfellene være en høy PBV verdi også. Ut fra de erfaringer vi har fått med høye ureatall i melk, vil det derfor være mange av dere som bør bruke Drøv Energirik låg for å holde ureaverdien i tankmelka under 6.

Figur 1: Innhold av råprotein, g/kg TS

Fettproduksjonen til melkefett starter ved omsetningen av grovfôret i vomma. Ei ku kan ta opp 10 – 13 kg TS fra grovfôret når grovfôret inneholder 480 -520 g NDF/kg TS. Når NDF-nivået ligger i dette området har en altså et høyt opptak, men ligger iNDF-innholdet da på 80 – 120 g/kg NDF i tillegg vil oppholdstiden i vom kortes ned, og dyra vil nok ha løs avføring. Ett høgt innhold av NDF (fiber) i grovfôret gir et redusert grovfôropptak, fordi mikrobene i vomma trenger lengre tid til å omsette fôret. Oppholdstiden i vomma forlenges, som igjen fører til færre kg tørrstoff tilført til vomma. Ved et NDF innhold på ca 600 g NDF/kg TS vil grovfôropptaket reduseres med ca. 3 kg TS. Figur 2 viser gjennomsnittlig fiberinnhold i grovfôret i vårt område. Her ser en at fiberinnholdet i 2012 ligger i definisjonsområdet for meget god grovfôrkvalitet. Dere kan også se på NDF-innholdet som en forklaringsvariabel for hvorfor det ble noe lågere ytelse og fettprosent i 2011 enn hva det er hittil i høst jf ovenfor nevnte fakta om grovfôropptak.

Figur 2: innhold av NDF, g/kg TS i grovfôret


Mengde med totalt ufordøyelig fiber (iNDF) bør være under 150 g/kg NDF for å være sikker på god utnyttelse av fiber i vom. Figur 3 viser at 1. slåtten har et relativt lavt innhold av iNDF, og dette er en forklaring hvorfor noen sliter med løs avføring hos kyrne, selv på sinkyrne som ikke får kraftfôr. Erfaring tilsier ett iNDF-innhold på 120-150 g/kg NDF gir den beste avføringskonsistens. Er iNDF-innholdet ca. 200 g/kg NDF vil fordøyeligheten av grovfôret tilsvare fordøyeligheten av ubehandlet halm.

Figur 3: Innhold av iNDF, g/kg NDF

Dersom energikonsentrasjonen (NElp20) i grovfôret er lav, vil en få et lavere energiopptak fra grovfôret. I 2011, se figur 4 var energikonsentrasjonene lav mange steder, en måtte da kompensere med mer kraftfôr for at kua skal være i energibalanse. Brukes det samme kraftfôrnivå i år, som en gjorde i fjor, kan et for høyt kraftfôrnivå medføre lavere melkeytelse (sur vom effekt). I tiden rett etter kalving er det oftest problem med å få tilført nok energi til kua. Dermed blir det en ubalanse i forholdet mellom protein og energi i vomma, som oftest fører dette til høge ureatall i melka.

Kraftfôr inneholder, som omtalt i Landbrukstidende nr 12 2011, mye stivelse som stivelsesspaltende mikrober utnytter. Store mengder med kraftfôr som inneholder høg andel bygg og havre kan medføre sur vom når grovfôropptaket er lågt, eller høy kraftfôrandel ved lavt fiber – og høyt energiinnhold i grovfôret. Surt vommiljø gir dårligere forhold for cellulosespaltende bakterier, dårligere fordøyelse av NDF og dermed enda lågere grovfôropptak, som gir utslag på låg fettprosent i mjølka. Norgesfôr har i år tilsatt levende gjær i Drøv Fase 1 blandingene, som et tiltak for å opprettholde pH i vom, og for å få utnyttet fiber enda bedre. Drøv Fase 1 vil da gi enda bedre grovfôrutnyttelse, mer melk og stabil fettprosent. De blandingene fra Norgesfôr som skal hjelpe dere med å få enda høyere ytelse (oppnå planlagt ytelse) er varianter av kraftfôrtypene Drøv Energirik og Drøv Fase 1, eller Genial som er egen blanding fra Norgesfôr Orkla.

Figur 4: Innhold av NElp20, MJ/kg TS

Kommentarer