NY BRUKER PÅ HUSMO: Per Håkon Dalen ser frem til å drive gården for egen regning fra nyttår.

Overtar veldrevet melkebruk

Tradisjonelt skal en bonde overgi gården i bedre stand enn da han eller hun tok over. Slik er det i alle fall på Husmo, noen km sør for Sandnessjøen der Per Håkon Dalen (25) tar over kommunens største enkeltstående melkebruk fra nyttår.

Far til Per Håkon, Harald Dalen kjøpte gården for ca 30 år siden. Den gang lå det meste brakk og bare 20-30 dekar dyrka jord var i hevd. Den da unge bonden har, sammen med kona Kari, foretatt jevne oppgraderinger og nå ligger melkekvoten på 380 tonn.

– Jeg har vært hjemme og jobbet på gården i to år no. Foreldrene har ventet på at vi skulle komme heim. Vi, det er jeg, samboer og ei lita jente. Odelsjenta har allerede blitt venner med de firbente i fjøset, smiler Per Håkon.

TRIVES SOM BONDE: Per Håkon Dalen synes det er givende å få lov til å jobbe med dyr.

Selvhjulpen med det meste.

Gården har møysommelig blitt satt i stand av foreldrene til Per Håkon.

– Jeg tok tidlig avgjørelsen om at jeg skulle ta over, og alt er lagt til rette for en stor og effektiv melkeproduksjon. Det er bygget mye de siste årene og vi var ferdig innvendig 1. mars. Siste byggetrinn har innebåret melkerobot, og for to år siden ble det bygget en fôrsentral. Vi fant ut at det nå var på høg tid å prioritere robot i og med at volumet ble så stort, sier den unge bonden.

Sammen med mor har han drevet gården de to siste år. Far har skaffet seg jobb utenfor heimen men bruker helger og ferier som god hjelp. Per Håkon var i annet arbeid før han ble bonde.

– Jeg er utdannet landbruksmekaniker og har jobbet både i Felleskjøpet og Landmaskin. Den utdannelsen er gull verdt i dagens bondeyrke. Ellers er jeg heimlært innen landbruk, og tror det er en god skole, mener Per Håkon Dalen.

Tatt tæring etter næring.

Husmo gård har 650 dekar med grasproduksjon, med mulighet for å øke til 800 dekar ved å dyrke opp tidligere dyrka mark. Alt lagt i rundball. Lengste avstand fra driftsbygningen er ca. ei halv mil. De kjøpte til en nabogård med 100 dekar dyrka jord og en melkekvote på 84 tonn inneværende år. Driverne har tatt stegene. Investert når muligheten har bydd seg og gjort arbeidsinnsatsen sjøl. De siste årene har vært de mest ekspansive. Fjøset er bredt, 22 meter og har tre liggebåsrekker med totalt 54 liggebåser.

Ønsker å fôre opp oksekalver.

I 2002 brant den gamle driftsbygningen. Da forsvant mye av grunnlaget ved at 50 ungdyr brant inne. Melkeproduksjonen var da i kjernen av dagens driftsbygning. Første byggetrinn på det var i 1998.

I dag selges oksekalvene etter tre måneder. Kvigene er kun fra eget påsett.

– Har ingen umiddelbare planer om nybygg men det er viktig å sette seg nye mål med driften. Jeg kunne godt tenkt meg å fôre opp oksekalvene. Vi har nok fôr til det, forteller han, og framholder:

– Tidligere hadde vi kalving i puljer. Nå blir det vi går over til jevn spredning på den. Kjenner det føles bedre når inntekta fra melk kommer i en jevnere strøm.

Opptatt av fellesskap.

Den driftige bonden nøyer seg ikke med bare ren gårdsdrift. Liftutleie og salg av sprengstoff drives gjennom eget foretak.

– I slåtten har jeg et maskinsamarbeid med en annen bonde og det fungerer utmerket. Jeg er vel en typisk samvirkebonde og opptatt av fellesskap. Nå sitter jeg i styret i Bondelaget lokalt, men er fersk der ennå. Må understreke at jeg trives med å være bonde og synes det er en givende jobb, avslutter Per Håkon Dalen.

UTVIKLER GÅRDEN SUKSESSIVT: Melkegrava med fiskebeinstall to ganger fem er erstattet med roboten fra De Laval.

Kommentarer