For lite vekstskifte innen økologisk korndyrking

Gjennomsnittsavlingene i økologisk korndyrking er for lave, og stadig mer økologisk korn må importeres. Mye av grunnen til dette ligger i dårlig vekstskifte og manglende planlegging.

Norsk Landbruksrådgiving mener det nå trengs et girskifte når det gjelder bruk av vekstskifte innen økologisk kornproduksjon. Vekstskifteplanlegging er komplisert, men rådgiver Silja Valand mener dette slett ikke er noen umulighet og at man lærer mye på veien når man planlegger for vekstskifte. Sentralt i planlegginga er minimum ugras og maksimum jordstruktur og næringsfiksering.

Også i tidligere tider har vekstskifte vært sentralt innen kornproduksjonen. Valand henviser her til at dette faktisk ble lovfestet allerede i middelalderen for å få opp produksjonen.

Nå melder kornforretningene stadig om store underskudd når det gjelder økologisk korn. Med lav norsk produksjon må man ty til mer importert vare. Derfor må den norske produksjonen av økokorn økes. Dette krever imidlertid god planlegging.

Valand henviser til at den såkalte kanaliseringspolitikken har sørget for at kornproduksjonen er konsentrert på Østlandet og noe i Trøndelag. Husdyrene og engarealene blir stadig færre i disse områdene. Det betyr at det blir stadig vanskeligere å få til et godt vekstskifte i kornproduksjonen.
– Mange blir da fristet til å forsøke å dyrke korn etter korn etter korn, slik man gjør i konvensjonell drift. Med tilførsel av husdyrgjødsel eller annen tillatt organisk handelsgjødsel er dette fullt mulig, og man vil også kunne ta rimelig gode avlinger de første årene. Etter hvert blir imidlertid jordstrukturen dårligere og rotugraset begynner å ta overhånd. Det er da man vil angre på at man ikke valgte å implementere et godt vekstskifte med det samme man la om til økodrift, skriver Valand.

Med riktig kunnskap og utstyr er det enkelt å produsere økologisk korn, mener Valand, men et godt vekstskifte er en forutsetning.

– Et godt vekstskifte betyr at man dyrker vekster med egenskaper som er fordelaktige for den eller de vekstene man dyrker på det samme arealet påfølgende år, og i planlegging av vekstskiftet bør man ta hensyn til næring, ugras, jordstruktur og økonomi.

Valand henviser til at dyrking av kun en art vil føre til dårlig utnyttelse av næringsstoffene, ettersom røttene utnytter det samme jordvolumet hvert år. Veksling på arter med ulik rotmasse og rotstruktur vil kunne gjøre større mengder næringsstoffer tilgjengelig.

– Enga blir ofte omtalt som motoren i økologisk landbruk. Det er en vekst som bidrar positivt på arealet og som gir gode forhold for andre, etterfølgende kulturvekster. Det spiller mindre rolle om enga blir høstet til fôr eller om den bare pusses ned og behandles som en grønngjødslingseng, skriver rådgiver Silja Valand.

Les hele artikkelen her.

Kommentarer