Økt melkeytelse? – gi kvigekalven en god start

En rekke fôringsforsøk i USA, de siste 10 årene, viser at god fôring de første 3 månedene av kalvens liv kan være med og gi høyere ytelse både i 1. og 2. laktasjon. Høy tilvekst (700-750 g/dag) de 8 første ukene gir en bedre utvikling av melkekjertel og flere melkeblærer (melkealveoler). Men hvordan skal vi i Norge få til dette i praksis?

Oppstalling av kalv frem til etter avvenning har vært og er, slik jeg ser det, et nedprioritert område når det gjelder fjøsplanlegging. Det blir rett og slett planlagt for få binger/for lite areal for kalver i alderen 4 – 10 uker.

Oppstalling

Nyfødte kalver, som ikke går med mora, bør plasseres i trekkfrie enkeltbinger. Her bør de være i hele råmelksperioden, slik at en har kontroll på at de får i seg den melkemengden som de skal. Skal de over på automat/kalvebar etterpå bør de også tilvennes den melketypen de skal få der før de kommer dit.

Dersom en ikke har automatisk melkefôring med individuelle fôrplaner, bør det være kalvegrupper som er omtrent lik i alder i melkeperioden. Dette for å få en bedre avvenningsperiode ved 6-9 ukers alder. Temperaturen i bingene hos unge kalver bør være 15-25 oC, da blir det brukt ca 2,6 kg melk/dag til vedlikeholdsfôr. Ved temperatur som er normal i norske fjøs vinterstid (8-10 oC) trenger kalven mer energi fra melka for å opprettholde egen kroppstemperatur og til vedlikehold. Ved restriktiv melkefôring (4-6 l/dag) blir det da lite energi igjen til tilvekst.

Melk eller melkeerstatning?

Dersom en fyller melkekvoten og vel så det, bruk overskuddsmelka til kalvene. Men ikke baser melkefôringen på celletallsmelk og antibiotika behandlet melk. Den resistensutvikling som skjer på bakterienivå må begrenses, unngå derfor å gi ”unormal” melk til kvigekalver.

På Topp Team Fôrings bloggen (Harald, 2009) om kalvens tilvekst i melkeperioden står det at for å oppnå en tilvekst på 700 – 750 g/dag må kalven få 6 l helmjølk for å få nok energi. La kalven få 10 – 20 % av kroppsvekta med melk frem til ca. 6 ukers alder. Forleng avvenningsperioden med 1 – 2 uker dersom det er brukt appetittfôring på melk, slik at kalven får økt kraftfôropptaket sitt før avvenning.

Borderas et al.( 2009) og de Passillé et al. (2010) fant at kalver som fikk 6 l melk/dag åt ca 0,6 kg kalvekraftfôr ved 6 ukers alder (start avvenningsperiode), mens kalver som fikk 12 l melk/dag åt ca 0,4 kg kalvekraftfôr. Kalver på lav melkemengde hadde også i samme periode et høyere opptak av vann og høy enn kalver på høy melkemengde. Kalver på høy melkemengde hadde signifikant høyere tilvekst fra 0-6 ukers alder. Men de hadde lavere daglige tilvekst og tendens til vektnedgang i avvenningsperioden, fordi de ikke klarte å kompensere melkenedgangen med økt kraftfôropptak (de Passillé et al., 2010).

I Norge er det stor skepsis for å ta i bruk melkeerstatning rett etter råmelksperiodens slutt. Ellers i Europa og i USA blir derimot melkeerstatning brukt i stor skala, fra 3-4 dagers alder, med gode tilvekst- og helseresultat. Det siste året har vi prøvd ut dette; det ble brukt Sprayfo Blå etter råmelksperioden, i blandingsforhold 1 kg pulver: 6 l vann (deklarert med 1:7) den første måneden for å gjøre væskemengden enda mer konsentrert m.h.t. energi og protein. Teorien bak dette er da at kalvene får i seg nok mengde energi og protein på lik melkemengde som ved bruk av helmelk, og dermed vil oppnå en tilvekst på min. 700 g/dag. Samtidig som kalvene fortere skal ta opp større mengde med kalvekraftfôr, som i dette tilfellet er Drøv Gromkalv. Erfaringen så langt, uten noen vitenskaplige målinger, er at kalvene vokser tilfredsstillende og det er lite diaré.

Ved Sloten i Nederland er det utført melkefôringsforsøk (2011/2012) for å se om det er forskjell på melk og Sprayfo melkeerstatning m.h.t. tilvekst hos kalv (pers.med. Teun Schuurkamp, Sloten).

Kalvene som ble fôret på Sprayfo Gul i dette forsøket tok opp mer kraftfôr og surfôr (av mais) enn kalver fôret på Sprayfo Blå og helmelkspulver.

Kalvekraftfôr

Vomma til en kalv er fra fødselen ikke i stand til å fordøye fôr, og derfor er praktisk talt kalven et enmaget dyr den første leveuka. Dette fordi vompapiller/vomepitel og vommuskulaturen ikke er utviklet. Utviklingen av vomepitelet/papiller er avhengig av tilførsel av kraftfôr, eller rettere sagt avhengig av de karbohydratene som vi her i Norge bruker i kraftfôret. De første mikrobene som er på plass i vom hos unge kalver er sukker og stivelsesspaltende mikrober. Lett nedbrytbart karbohydrat, som det er mye av i bl.a. bygg og melasse blir raskt brutt ned av mikrobene og omdannet til flyktige fettsyrer som propionsyre. Store mengder lett nedbrytbare karbohydrat fører til for lav pH i vom, og reduserer fôropptaket og utviklingen av vomma (Khan et al. 2007). Norgesfôr har i flere år brukt mais som hovedkarbohydratkilde i kalvekraftfôret. Fordøyeligheten av karbohydrat fra mais har vist seg å være mer gunstig for utviklingen av vom enn både hvete, bygg og havre fordi større andel av maiskarbohydrat blir omdannet til smørsyre. Smørsyre i vom virker meget positivt på utviklingen av vompapiller (størrelse og mengde).

Flere har rettet forespørsel til Norgesfôr om hvorfor vi ikke produserer müsli til kalv. Det er dokumentert at kalv vil lettere begynnes å spise cornflakes (maisflak), og vil frem til avvenning ha et høyere opptak av dette enn med pellets (Bach et al. 2007). Men i forsøket til Bach et al. (2007) ble det ikke målt noen forskjell i kroppsvekt mellom müsli og pellets ved forsøksslutt. En kan da konkludere med at en oppnår en bedre fôreffektivitet ved bruk av pellets (Bach et al. 2007). I tillegg er det en mye høyere kostnad ved produksjon av müsli enn ved pellets, som slår ut i høyere fôrpris til kunde.

Kommentarer