FYLLES FORT: På noen minutter flises lauvskog i bra størrelse til full last og ny tømming.

Biovarme gir åpnere landskap og økt kornavling

Flishogst er i utgangspunktet skogbruk, men her blir bonusen både åpnere landskap og økt kornavling.

Lauvtrær i åkerkantene gir en skyggeeffekt som kan medføre betydelig avlingsnedsettelse. De ytterste meterne utgjør en god del av totalarealet på en åker. Jon Trøite i Hegra er en av tre naboer som har gått sammen om flisleveranse til biovarmeanlegget i Stjørdal.

– Dette er noe jeg har ventet på i 10 år. For meg er dette en fin måte å få ryddet på, både åkerkanter og beiteland. En antatt avlingsøking er det som gir størst økonomisk effekt. Flisa får vi betalt med 20 kr pr løskubikk på volum over 300 kubikk. Når vi er tre gårdbrukere som går sammen om drifta deles også innslagspunktet for betaling. Områdene med lauvskog ville i utgangspunktet ikke gitt noen inntekt. Tidligere «kårkailljobber» med rydding av lauvskog er historie. Må si jeg er kun positiv til dette prosjektet, forteller Jon Trøite.

kanthogst

KANTHOGST: Jon Trøite (t.v.) viser Jon Olav Forbord hvor fint det blir å onngjøre helt ut i kantene.

 

Kostbar skygge.

I hovedsak er det skyggeeffekten mot sør som gir avlingstap, men også mot vest og i noen grad mot øst.

– I et timetersbelte fra åkerkanten kan det forventes en fordobling av avlingen etter rydding. På et areal innkranset med lauvskog på flere sider gir det et betydelig inntektstap, sier rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving, Nord- Trøndelag, Jon Olav Forbord.

– Vi tenker du må 15 meter inn for å få full avling i en åker med skyggeeffekt. Omfanget er størst på korn, grasproduksjon er litt mindre utsatt. Den ytterste skåren med skurtreskeren er det som gir størst utslag. Husk at innsatsfaktoren der er den samme, såkorn, gjødsel og sprøyting, framholder Forbord.

– Vi kan i verste fall få en høst der vi setter igjen det ytterste belte på åkeren under skurtresking på grunn av ujevn modning og risikerer at det aldri blir høstet og bare mat til plogen, legger Trøite til.

Får redusert arealtilskuddet.

Med dagens digitale kart til oppmåling av areal for tilskudd, kan i verste fall kroner av lauvskog hengende innover fra kantene utgjøre en forskjell på riktig areal og det som synes fra luften.

– Jeg har hørt fra yrkeskolleger jeg betegner som svært oppegående at de føler jordbruksarealet på gården er redusert i urimelig grad. Når vi summerer økt avling, og mer korrekt grunnlag for arealtilskudd er dette et godt jordbrukstiltak. Levering av flis i denne sammenhengen er jordbruk og ikke skogbruk, poengterer Trøite.

Smart miljømessig.

For å ta et enkelt regnestykke skritter Trøite opp en åker i hodet med hvor mye totalareal og hvor mye kantsone. Kommer frem til ca 70 dekar, en gjennomsnittlig åker i regionen.

-Hvis vi legger inn de faktorene vi har snakket om kan kantryddingen gi en avlingsøking på 10-15 prosent på hele arealet. Her ligger en faktor på manglende avlingsøking som i utgangspunktet skal være til stede for kornproduksjon på grunn av bedre kornsorter, sier Forbord og legger til,

-Vi nå hele tiden ivareta miljømessig hensyn i forhold til miljøplanen, blant annet kantsoner.

Svært gunstig driftsforhold.

Flisproduksjonen har fått en pangstart i forhold til driftsforhold. God tele har gitt god mulighet for å drive svært rasjonelt og uten skader på dyrkajorda.

-Dette gjentar seg ikke ofte. Jeg er svært glad for å få muligheten nå. I en normal trøndersk høst ville jeg ikke ha hatt slike tunge maskiner ut på dyrka marka. Jeg ville heller hatt de med to hjulspor gjennom en moden åker. Da ville jeg fått økt avling fremover og bare lidt et lite avlingstap inneværende år. Ved kjøring på fuktig jord kan det gi store pakkingsskader og gi tap mange år fremover, mener Trøite.

Må tenkes nytt.

Flishuggeren som brukes i produksjon til Stjørdal Biovarme har en vekt på 36 tonn med fullt lass. Fordelt på 4 akslinger gir det 9 tonn per aksling.

-På tørr jord regner vi skadegrensa på 6-7 tonn akseltrykk. Senhøstes regner vi 4-5 tonn. Her må det tenkes på en annen måte i forhold til dekkdimensjon og lufttrykk på for å få til minimale pakkeskader. Her kommer en jordbrukstankegang og ikke industritankegang. Det er viktig for oppdragsgiver å få nok driftstid på produksjonsutstyr i og med at mye av flisvirke blir tatt ved åkerkanter. Her ligger en utfordring, sier Forbord.

bioenergi

STORT OG EFFEKTIVT: Svein Sjømo, i midten, opererer den nye mobile flishuggeren til Næsbø Skog, og diskuterer her driften med grunneier Jon Trøite. Jon Olav Forbord er opptatt av akseltrykk på dyrket mark og noterer dekkdimensjon.

Kommentarer