NYTT FJØS: Arne Olav Keiserås har satsa stort på eggproduksjon. Nytt fjøs er klart til bruk.

Klart for 7500 verpehøner

Nytt fjøs for verpehøns er på plass. Først på mars begynner eggene og rulle ut til et topp moderne pakkeri. Brukeren Olav Arne Keiserås på Kvål i Melhus skal da bruke noen timer hver dag på å ta i mot, kontrollere og sjekke at eggene som automatisk plasseres på brettene, er av topp kvalitet.

Det har vært eggproduksjon på gården lenge og for godt et par år siden begynte Keiserås og tenke på å bygge et helt nytt fjøs, konsesjonsfjøs med plass til 7500 verpehøner. Keiserås gikk noen runder med seg selv og familien og så ble det kontakt med firmaene Gråkjær og Fjøssystemer. Sammen med dem ble planene mer og mer konkrete og startdato for bygging eller rettere sagt, når fjøset måtte være ferdig for innsett, ble fastsatt.

Hektisk byggeperiode

Keiserås syns byggeperioden var hektisk, men også spennende og veldig grei. Når først grunnforhold var undersøkt og de ansvarlige hadde gitt grønt lys for bygging gikk det meste av seg selv.

Tore R (30)SENTRALE:  Sivert Moen fra Fjøssystemer til v, byggherren Arne Olav Keiserås og Magnus Ness fra Gråkjær har hatt mange samtaler om fjøset før og i byggeperioden.- Godt når vi alle står her med et fjøs der alt fungerer og at vi er fornøyde alle tre, sier de.

Firmaet som satte opp bygget, Gråkjær, har 40 års erfaring med slikt arbeid. Derav 10 år her i landet og de har i løpet av disse åra satt opp rundt 300 fjøs rundt omkring.

– Vår oppgave er å finne de optimale løsningene for brukeren ut fra hans ønsker og behov, sier Magnus Ness i Gråkjær, som forteller videre at selve byggetiden på slike bygg ikke er så lang.

– Når vi har kommet så langt i prosessen med bonden at vedtak om bygg er fatta og som i dette tilfelle, at dato for når hønene kommer, ja da er vi på plassen med våre fagfolk og står på. Til deler av arbeidet leier vi inn lokale folk og jo, vi syns det også her gikk meget bra.

Byggherren sentral

Det samme sier Sivert Moen i Fjøssystemer. Fjøssystemer sto for innredning, sørga for at alle tekniske detaljer var på plass og at de fungerer slik de skal. Disse to firmaene har i lengre tid samarbeida om driftsbygninger til mange husdyrslag og kjenner hverandre og vet når ting i prosessen må være på plass.

– Viktig i slike byggeperioder er at vi har med oss alle trådene og sørger for at verken vi eller bonden får noen negative overraskelser når vi nærmer oss igangsetting.  Så har vi da også flere fastsatte byggemøter der de impliserte er med. Dessuten blir det mange mer uformelle møter. Alle parter møtes jo nesten daglig på byggeplassen og vi føler vi har godt kjennskap og god oversikt over alt som skjer i og med bygget. Byggherren er selvsagt sentral i alt dette. Det er for han vi gjør en jobb og da skal vi jobbe og få det til slik han vil ha det og som vi på forhånd er enige om.

Mye av det inne i selve fjøset sier seg selv. Her er det flere ting vi må ta hensyn til. Som i dette tilfelle med verpehøns. Dette er detaljer vi kjenner og vi er selvsagt glad for den tilliten Keiserås og andre byggherrer viser oss, sier Moen.

I pakkeriet har Keiserås montert en heis i gulvet. Det gjør at han slipper å strekke og bøye seg når han legger brett på brett fulle av rene og hele egg. Det blir noen kilo å håndtere så heisen blir en god hjelper i så henseende, sier han.

Aviarsystem

– Det er omtrent 55/45 deling mellom frittgående høns i Aviar høns i miljøinnredning når det gjelder verpehøns her i landet i dag, sier Sivert Moen i Fjøssystemer.

Keiserås  sitt fjøs er utstyrt med aviar fra Big Dutchman. Det vil si at hønene kan bevege seg fritt rundt i systemet der de finner både fôr og vann i flere etasjer.

Otimalisering av lysstyringen fører til en forsterkning av hønenes naturlige adferd og eggene havner dit de skal, i verpekassene.
Konstruksjonen i systemet er solid, det gir optimal dyretetthet og andelen av feillagte egg er minimal. Vagl over fôringslinja sørger for at fôrspillet blir minimalt. Det er utrolig driftssikkert og sørger for at verpehønene får de beste forholdene i fjøset. Dette er også et moment som Keiserås og Moen fremhever når de prater om systemet.

Selv regner Keiserås med å ha sine daglige rundturer i fjøset, men mest for å sjekke om alt fungerer som det skal. Et og anna egget blir selvsagt lagt på steder det ikke bør, men antallet er erfaringsmessig svært lite. – De få som blir feillagt skal jeg plukke opp på mine turer i fjøset, sier Keiserås.

Markedet

Også eggmarkedet svinger. Brit Våga, rådgiver egg ved Nortura, forteller til Landbrukstidende at vi spiser mer egg i noen perioder, men at det er et stabilt godt forbruk gjennom hele året. Jul og påske er naturlige topper, samt at maidagene ofte er gode. Og så er det en ekstra topp når skolestart nærmer seg. Brit Våga forteller videre at det er rundt 115 produsenter i deres distrikt. Disse er fordelt i hele distriktet som Nortura Heimdal henter inn egg fra, Nord-Norge, Trøndelag, innlandet ned til Elverum, Møre og Romsdal og ned til Sognefjorden. Ca 40 % av eggproduksjonen i Nord-Norge foregår på sør Helgeland.

 

Produsentene og Nortura har avtaler både på leveringsplikt og mottak. I avtalene er det også klausuler som kan være med å regulere markedet. 76 uker levetid er standard for verpehønene, men de kan enten slaktes to uker før eller to uker etter om markedet tilsier det.

– Det kan også enkelte ganger være aktuelt, forteller Våga,-  å ta ut hønene allerede ved 72 ukers alder. Men da får brukeren kompensasjon for det tapte gjennom omsetningsmidlene.

I dag ligger prisen til produsent rundt 16 kroner pr. kilo.

Når hønene skal sjaltes ut etter noen og sytti uker blir de enten gasset i hjel eller levert til slakt. Noe kjøttoppgjør å snakke om er det derimot ikke for produsenten.

På landsbasis tar Nortura i mot ca 70% av eggene som blir produsert her i landet.

Små marginer

Marginene er små også i eggproduksjonen. Derfor er det viktig at en prøver så godt det lar seg gjøre å få med seg alle detaljene. Keiserås nevner blant anna at klarer han å øke vekta pr. egg med 1 gram, ja, så blir det godt 34000 kroner mer i løpet av et år. Reduseres antallet egg med knekk, vel,- det gir en merinntekt på godt 43000 kr i  løpet av året.

Holder kontakten

Arne Olav Keiserås ser fram til å komme i gang med produksjonen i nyfjøset. Fjøssystemer og Gråkjær ser fram mot nye bygg. – Men, sier både Moen og Ness, – vi er ikke ferdige med dette fjøset. Vi vil også fremover ha kontakt og følge opp fjøset her slik at det også i produksjonstiden fungerer slik det skal.

Kommentarer