LIVSNERVEN I SAUEHOLDET: Båten frakter over 2000 sauer i løpet av sommeren ut til øyene. Avgjørende for å holde liv i næringa, og unngå rovdyrplagen. (foto Frank Simensen) .

Tok sjøveien mot rovdyrplager

Rovviltplager i sauehold er en kjensgjerning, og legger store begrensinger på høsting i utmarka. Frank Simensen tok, sammen med et par andre produsenter skjeen i egen hånd, og fraktet buskapen på beite, sjøveien til Sørøya.

Siste beitesesong ble hele 970 dyr fraktet utover fra de tre produsentene, og de aller fleste kom igjen i godt hold. Lammevekten til den beste besetningen lå mellom 21,5 og 24,5 kg.

– Dette ble redningen for oss. Vi hadde Mattilsynet hengende på nakken og minst en av oss tre hadde nok lagt inn årene hvis vi ikke fant denne muligheten. Nå frakter vi sauene med motorkraft i en spesiallaget båt. Den ble laget i midten av nittitallet og kan frakte 270-280 dyr i en tur på høsten, og om våren en del mer. Et andelslag i Alta sau- og geit eier båten, og de som ønsker kan kjøpe seg inn som andelshavere. Vi frakter også en del slaktedyr fra bønder på kysten for Nortura, slik at de kan lastes over til bil på landsida og fraktes til slakteriet i Karasjok, forteller Simensen.

DSC_0316

TRIVES SOM SAUEHOLDER: Her er han i rette omgivelser i lag med ungsauene.

– Den er laget slik at vi om våren kan ha alle lammene i underetasjen og voksne dyr på dekk. Da går vi i land flere steder og slipper av. På båten har vi avdelinger slik at sau og lam som hører sammen blir på samme sted. Det er tidlig vår der ute. Sørvendt, og vi slipper på beite allerede i månedsskiftet mai-juni. Beitene er tidligere blitt brukt av bosetningen på Sørøya den tid det var fiskebønder i hver ei vik.

Problemene kom rundt årtusenskiftet.

Frank Simensen startet opp sammen med kona saudrift på Holmen noen kilometer sør for Alta sentrum i 1978. Da var det gode tider for utmarksbeite og nesten alt kom tilbake.

– Fram til i 1998 hadde vi historiske lave gjennomsnitts tapstall med en prosent på sau og tre prosent på lam. I 1999 nærmest eksploderte det med et tap på 30 prosent. Nå er snittet på 3,6 prosent av et antall på 570. Siste året vi slapp i utmarka her var det 13,4 prosent, med andre ord en betydelig nedgang. 2011 var et prøveår for oss tre ute på Sørøya. I fjor slapp vi alt og slik vil det fortsette. Jeg ville nok trosset og kjempet videre selv om vi ikke hadde den muligheten, men det er trasig følelsesmessig med store tap. Samtidig er det vanskelig å få dokumentert tap og få økonomisk kompensasjon. Nå er det mest gaupe som er skadevolderen, tidligere var det jerven. Øst i Finnmark er bjørn største trussel for sauehold, sier en bekymret saue-entusiast.

Ønsker annen telledato.

Det er lite rekruttering innen næringa. Oppstartsfasen er vanskelig for de som ønsker å begynne.

-For oss som har bygd opp en besetning gjennom flere tiår, i ei tid men helt andre forutsetninger var det enklere. Jeg tør påstå at det aller største rekrutteringsproblemet er utmarksbeite med kjempetap til rovdyr. Noe annet er telledato for fôringstilskudd. Det gis ikke tilskudd til påsettlam, noe jeg mener burde være vridd til en annen dato slik at de også blir med, og kan være med å stimulere til nyetablering. Det er heller ikke mye å investere for i bygninger med dagens kjøttpris. Jeg er heldig som har fått utvidet suksessivt og har etter min mening et optimalt opplegg, viser sauebonden på Holmen.

Bruker to bygg.

I det gamle fjøset har Simensen ungsauer om vinteren. I en hall på 400 m2 holder voksensauene til. Bygget står åpent og her kan sauene gå så mye ute som de vil.

– Det vil si stort sett hele tiden. Jeg bruker rundball i fôringshekker og det fungerer utmerket. Jeg klipper sauene en gang i året i mars-april. Det gjøres i to puljer med litt mellomrom. Erfaringsmessig er dette et godt opplegg. Jeg har investert i mange metallgrinder for å få en rask oppdeling inne i fjøset under lamminga. Der har jeg talle av flis. Flisa virker jeg opp selv av egen lauvskog. Under lammingstiden har jeg litt halm i tillegg. Talle er bra, men det blir lite gjødsel av det. Heldigvis får jeg tilgang fra en husdyrprodusent i nærheten. Han har jeg også et utmerket høstingssamarbeid med. Jeg har rikelig med fôr og alt er rundball. Vi har en skikkelig slått og en håslått. Håslåtten fôrer vi med utover våren. Den er mer fuktig, speiker mer og holder seg friskere ved at den tiner sakte.

DSC_0311

HISTORISK PROTOKOLL: Alta sau og geit ble stiftet for vel 60 år siden. Halvparten av den tiden har Frank Simensen sittet ved roret og viser den eneste protokollen som har vært i lagets historie.

 

Regionkonsulent.

Frank Simensen er ansatt i kvart stilling i Norsk sau og geit som regionkonsulent for saueavl i Nord-Norge.

– Jeg har ansvaret for å sette opp kåringsplaner for avlsvær i alle de tre nordligste fylkene. Det er flott, for da kan jeg få reise rundt og treffe andre yrkeskolleger. Jeg har flere bekreftelser på egen innsats for godt avlsarbeid, sier den tidligere skolerektoren og viser fram en av de fem trofeene i premieskapet, og legger til at førstepremie nummer seks er under veis.

Fra skoleverket.

I hele Finnmark er det rundt et hundre bruk med sau. I Alta sau- og geit er det i underkant av 20 medlemmer.

– Laget her ble stiftet 5. juni 1952 og vi har fortsatt den samme protokollen. I halvparten av den tida har jeg sittet som leder. Saueholdet lå nede sist i 60 årene men fikk en oppblomstring rundt den tiden vi startet. Jeg har nå ca 200 vinterfôra sauer med Norsk Kvit. Da jeg ble enkemann for noen år siden, avsluttet jeg 32 års virke i skoleverket, og bruker tiden min på sau. Jevnlig tar jeg båten ut på Sørøya for å se til sauene. Jeg tror jeg får starte opp og trene opp hunden igjen for det er bratt der ute. Tidligere var jeg med gjeterhundkonkurranse men det tok veldig mye tid. Jeg trives med jobben og synes at det går ”gulle godt” med de nye beitemulighetene, smiler sekstiåringen på Holmen i Alta.

DSC_0321

TRIVES BEST UTE: Gjennom vinterhalvåret kan voksensauene gå inn og ut som de ønsker men storparten av tiden tilbringes under åpen himmel.

 

 

Kommentarer