En entusiast stenger melkekranen

STJØRDAL: I 35 år har Jan Hegre hatt ansvaret for driften på Hegre vestre. Flere momenter gjør at nå er flere generasjoners melkelevering blir historie. Jan blir 62 år neste år og nå er det nedtrapping til ammekyr og kjøttproduksjon.

– Vi hadde ønsket at neste generasjon ville fortsette med melk. Med dagens økonomiske utsikter kan vi ikke forvente det. Etter rådføring med legen blir det å stenge melkekranen et år før tiden.

– Jeg var til legen og tok pusteprøver i fjor vår, og fikk beskjed om at hvis jeg ville fortsette å gå flotte fjellturer om sommeren hadde jeg ikke noe valg. Hele min yrkeskarriere har jeg vært allergisk mot støv, og egentlig skulle jeg ikke vært gårdbruker. Avgjørelsen om at det ble min yrkesvei var at jeg er alt for glad i dyr. Min far ville ikke at jeg skulle ta over gården med storfedrift, og kona Birgit var klar på at hun ikke skulle finne seg en gårdbruker. Begge deler slo feil, smiler han lurt.

DSC_1445

VERNEVERDIG: Snehvit får bli med videre. Kua er av rasen STN, og Jan og Birgit setter pris på den verneverdige rasen, og at fjøset ikke blir tømt for dyr.

– Det var verst med låvestøvet. Etter at vi gikk over til bare surfôr ble det bedre. Et annet moment jeg mener er viktig er temperaturen i fjøset. Vi har det ikke så varmt og dermed blir det ikke like sterk lukt av ammoniakk. Fjøskassen er fra 1958 og gir mye naturlig ventilasjon, noe jeg mener er bra for folk og fe, mener Hegre, som har yrkesstoltheten godt ibehold.

Potet og melk, vanskelig kombinasjon.

Mange dyr er allerede solgt og utover våren blir det fortsatt nedtrapping. På det meste har det vært 88 dyr og melkekvoten 145 tonn.

– Fjøset vil ikke bli helt tomt. Vi vil ha noen ammekyr, og får beholde noe av gleden med yrket. Dermed trengs mye mindre fôr, og en del grasareal blir dermed gjort om til kornareal. Før var Hegre en betydelig potetprodusent, som blant annet bygde nytt potetlager i 1994.
– Men siste året vi drev var det bare en gang vi selv bestemte når arbeidsdagen kunne starte og slutte. Resten ordnet vår herre. Da tenkte vi at nok var nok. Kombinasjon potet og melkeproduksjon er heller ikke av de beste valg rent tidsmessig. Etter at melkeproduksjonen nå blir avsluttet blir det mer ledig tid. Noe av den ønske jeg å bruke i Stjørdal by- og bygdeservice, sier den arbeidsomme bonden.

Uvennlig utvikling.

I Hegres tid som gårdbruker har antall medlemmer i produsentlaget i Stjørdal blitt redusert fra i overkant av 200 til nå under 70. Antall produsentlag har gått fra to til ett, og Hegre har vært leder en periode. Han har også vært leder i områdeutvalget i TINE.

– Den drastiske reduksjonen i antall bruk er en utvikling jeg ikke liker. Slik jeg ser det nå er det heller ingen umiddelbar endring på trappene. Vi taper terreng til de øvrige i samfunnet. Yrket passer kun til de som er spesielt interesserte, og ikke de som er ute etter god lønn.
– Samfunnet er for pengefokusert slik jeg ser det. Når dette veies opp mot hverandre er det oftest status i form av penger som betyr mer enn gleden av å lage mat. Men, vi kan ikke på lang sikt basere framtida på import av mat, og det vil bli en oppgradering på verdsetting av dyrket mark, er Hegre skråsikker på.

DSC_1440

SNART SISTE MELKING: Hegrebonden har trappet suksessivt ned produksjonen og bare 5 melkekyr var igjen i slutten av februar.

Må ikke få danske tilstander.

Jan Hegre har ofte meninger om det meste han brenner for, og sitter ikke på gjerdet med det han vil få frem. Frittalende og treffsikre kommentarer har vært et kjennetegn. Et lunt menneske og en gjennomført gårdbruker.

– Min store drøm er at det bedrer seg for de unge som skal fortsette. Det må være mulig å få investert på den gården en allerede har, og ikke være nødvendig med store leieareal for å få innpass hos banksjefen. Stordriftsfordeler kan ikke bare oppnås ved store geografiske avstander. Det er bare i tråd med Frp’s drømmepolitikk. De har prøvd den ut i Danmark med det feilslåtte resultat at gjelda har doblet seg per bonde, sier den tidligere lederen i bondelaget i Hegra.

Blir rart med Agrisjå.

Jan Hegre har alltid hatt sett på landbruksutstillingen Agrisjå i Stjørdal som et høydepunkt. Det vil det fortsatt være, men neste gang uten egne dyr som en del av fesjået.

– Det blir litt rart å bare sjå på krøttera til, men det blir sikkert artig lell, medgir hegrabonden.

Tar vare på truet rase

Dagene til en melkeprodusent er fylt med mange timer fjøsarbeid. For Hegre har interessen for kurasene medført en besetning av Sidet Trønderfe og Nordlandsfe. (STN), i tillegg til NRF-kua.

– De produserer ikke så mye men det er fint å ha de som en hobby. Det har vi hatt i ca 20 år, og de to som er på båsen får bli med videre. En trivelig rase det er viktig å ta vare på. Vi må huske på at de kan ikke gjenskapes hvis de kommer bort. Ikke alt kan måles i penger. Heller ikke naboer. Vi har vært svært heldig med dem og de har gitt oss utrolig mye i form av sosial omgang og samkvem i yrket, sier han og legger ikke skjul på sin takknemmelighet.

Skog og mark

Med friluftsliv har Jan Hegre søkt å få litt avstand fra gårdens plikter. I tillegg til fjellturer er han en ivrig elgjeger.

– Jeg har vært med lenge, og med åra lagt rundt 30 elger i bakken. Jakt og turer i skog og mark har alltid vært min måte å lade batteriene på, sier Hegre.

I januar 2014 vil datteren Kathrine med familie ta over driften. I tillegg til ovennevnte sysler ser Jan for seg en kårkailljobb i gårdens tømmerskog, vel ei mil fra gården.

– Jeg ser for meg å få saget materialer av skurtømmeret og selge videre. Videreforedling vil gi brukbart igjen for skogen i forhold til å selge direkte til sagbruk, mener Hegre.

DSC_1458

BEDRE TID VED KAFFEBORDET: Nå blir det bedre tid til å nyte kaffepausene. Figurer med ku har Birgit kjøpt på forskjellige ferieturer.

 

Kommentarer