Krav om bedre opphavsmerking av matvarene

Nesten 70 prosent av de spurte i en stor europeisk forbrukerundersøkelse ønsker bedre opphavsmerking av matvarene.

Det er den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC som har gjennomført undersøkelsen. Også i Norge viser tilsvarende undersøkelser at forbrukerne vil vite mer om matvarene de kjøper.

– Dessverre er regelverket for opprinnelsesmerking altfor dårlig. Dette er informasjon forbrukerne etterspør, og som Forbrukerrådet mener burde være påbudt å gi, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.

Mat fra mange land

Han kan vise til mange matvarer der opprinnelseslandet ikke kommer fram. Eksempler er at jordbærene i Tines Sprett yoghurt kommer fra 15 forskjellige land, deriblant Kina og Mexico. Ikke slik at bær fra alle landene finnes i alle yoghurtbegre, men selskapet kjøper bær fra disse landene.

Et annet eksempel er at kjøttet i Rema sin «ekte italienske pizza» kommer fra minst fem forskjellige land, men at bare Italia står på pakken.

– Det står hvilke ingredienser varene inneholder, men ikke hvor de kommer fra. Dette er i samsvar med dagens regelverk, sier Instefjord.

Sikrer kvaliteten

Prosjektleder i Tine, Mari Austvoll Ilseng, bekrefter at jordbærene i Tine Sprett yoghurt kan komme fra forskjellige land.

– Krav til kvalitet, kvalitetssystem, råvarekontroll og god sporbarhet er for oss viktigere enn hvilket land råvaren kommer fra. Vi bruker kun utvalgte leverandører slik at det kan spores tilbake hvor jordbærene i en gitt yoghurt kommer fra, skriver hun i en epost.

– Dersom opprinnelsesland til jordbær skulle merkes på emballasjen, ville det gi oss begrensninger i valg av bær, noe som kan gå ut over kvaliteten på produktene. I dette tilfellet mener vi at kvalitet på bærene betyr mer enn landegrenser.

Nye EU-krav

Oppmerksomheten rundt hestekjøtt i lasagne i vinter har aktualisert behovet og ønsket om opprinnelsesmerking.

– Flere land er blitt opptatt av bedre opprinnelsesmerking i kjølvannet av denne saken. Det er gode muligheter nå til å få bedret regelverket, sier Instefjord. Han viser til at både Norge og EU får skjerpede regler om matmerking, som skal tre i kraft fra desember neste år.

– EU setter krav til at det skal opplyses hvor kjøtt fra svin, småfe og fjærfe kommer fra. Og EU skal de nærmeste årene se på om denne plikten også skal omfatte andre matvarer. Dette er på høy tid.

Vite hva vi spiser

– Kjøtt, melk, ubehandlet mat og mat som består av bare én ingrediens, bør tydelig merkes med opprinnelse. Et slikt krav bør også gjelde for hovedbestanddelen i ferdigmat og prosessert mat.

– Vi skal vite hva vi spiser, og vi skal vite hvor maten kommer fra. Vi skal vite om fiskekakene virkelig kommer fra Lofoten, eller at de svenske kjøttbollene egentlig er fra Romania. Bare slik kan vi ta valgene vi ønsker når vi triller handlevognen gjennom butikken, sier fagdirektøren.

Undersøkelsen fra BEUC er gjennomført i EU-landene Frankrike, Polen, Sverige og Østerrike. I alle landene var det en majoritet som ønsket mer opprinnelsesinformasjon. 78 prosent av svenskene var opptatt av hvor maten kommer fra mens bare halvparten av franskmennene svarte det samme.

En svært liten andel, mellom 2 og 3 prosent av de spurte i alle landene, sa at de ikke brydde seg om hvilket land maten kom fra. (©NTB)

Kommentarer