Mange «googler» seg fram til matallergi

En ny undersøkelse gjort av Ipsos MMI for Opplysningskontoret for Meieriprodukter viser at mange voksne googler helseinformasjon. Mange stiller også selv diagnose ved mistanke om matallergi eller – intoleranse, uten å konsultere lege. Dermed er det flere som tror de har matallergi og -intoleranse enn de som har fått dette påvist hos lege, og som selv foretar til dels unødvendige justeringer i kostholdet.

Bare en lege kan stille en matallergi- eller intoleransediagnose. Undersøkelsen viser imidlertid at hele 37 prosent av de som mener at de har en allergi eller intoleranse knyttet til melk og meieriprodukter, baserer dette utelukkende på egne undersøkelser og vurderinger eller ved hjelp av venner og familie. Det vanligste i denne gruppen er å gjennomføre kostforsøk på egen hånd for å avdekke denne type matallergi- eller intoleranse, mens det hos gruppen som har fått stilt sin diagnose hos lege eller annen behandler i størst grad benyttes blodprøve i kombinasjon med kostforsøk.
At en så stor andel baserer seg på selvdiagnostisering er bekymringsfullt. Personer med allergi eller intoleranse knyttet til melk og meieriprodukter har gjennomgående redusert forbruket eller kuttet ut bruken av meieriprodukter helt. Mange kutter også gjerne ut andre matvaregrupper som blant annet hvetemel og andre glutenholdige matvarer. Hvis man utelukker matvaregrupper fra kostholdet uten å erstatte dem med noen annet, kan dette potensielt føre til at man får et altfor ensidig kosthold og er ikke å anbefale, sier ernæringsfysiolog i Melk.no, Ingvild Steen Nøding.

Kvinner i overtall
Flere kvinner enn menn har eller tror de har en allergi eller intoleranse knyttet til melk og meieriprodukter. Av de 6 % av befolkningen som har eller antar de har en form for allergi eller intoleranse knyttet til meieriprodukter er hele 72 % kvinner. I tillegg har 20 % av kvinnene mageplager ukentlig, og 73 % av disse relaterer disse plagene til matinntak.
— Kvinner er nok generelt mer opptatt av kosthold og ernæring enn menn. Kanskje betyr det at de også bekymrer seg mer på egne og familiens vegne, og at det fører til et slikt utslag. Det er ikke noe i forskningen som tilsier at kvinner skal være mer utsatt for matallergi eller -intoleranse, sier Steen Nøding.

Lytt til lege og helsepersonell
Å gjøre større endringer i kostholdet kan få store konsekvenser, både ernæringsmessig og sosialt. Kostholdet kan lett bli lite variert dersom man utelater enkelte matvaregrupper. De aller fleste har ikke kunnskapen som skal til for å erstatte matvarene de kutter ut med andre som kan gi de samme næringsstoffene.
Dersom du tror du eller noen i familien kan ha matallergi eller -intoleranse er det viktig med en skikkelig utredning fra kyndig helsepersonell. Som undersøkelsen viser er det mange som søker informasjon om diagnoser på internett. Man bør være oppmerksom på at det er svært varierende kvalitet på denne informasjonen, og at det er mange såkalte eksperter som uttaler seg uten å ha den rette kompetansen, fortsetter Steen Nøding.

En av tre kjenner ikke til melkerelaterte kostholdplager
Videre viser undersøkelsen at hver tredje nordmann ikke kjenner til plager knyttet til melk og meieriprodukter. Laktoseintoleranse er den plagen de fleste kjenner til, og 32 prosent svarer at de kjenner til denne typen melkerelaterte plagen.
— Selv om andelen av befolkningen som har denne typen plager er relativt konstant, er det en voksende oppmerksomhet rundt dette. Samtidig er kunnskapen fremdeles relativt lav, sier Steen Nøding.

Flere fakta

·     29 % av de selvdiagnostiserte i undersøkelsen oppgir at de benytter sider funnet via Google som primærkilde til å finne informasjon om laktoseintoleranse eller melkeallergi.

·     Mange kutter ut meieriprodukter fra kosten uten å rådføre seg med lege. Hele 85 % av de selvdiagnostiserte i undersøkelsen gjennomførte kostforsøk på egenhånd.

·     69 % av de som har en allergi eller intoleranse knyttet til melk og meieriprodukter, eller som har andre i familien (husstanden) med en slik allergi eller intoleranse, har på bakgrunn av diagnosen/tilstanden kuttet all bruk av melk i kostholdet.

·     I norsk kosthold bidrar meieriprodukter med 67 % av kalsiuminntaket i befolkningen viser tall fra den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Norkost 3.

·     Tre porsjoner med meieriprodukter om dagen kan hjelpe deg med å sikre kalsiuminntaket.. En porsjon kan være to skiver gulost, et glass melk (1,5 dl) eller et lite yoghurtbeger.

 

Om melkeallergi og intoleranse
Ved melkeproteinallergi må en utelate alle meieriprodukter fra kostholdet. Melkeproteinallergi forekommer svært sjelden hos voksne. Ved laktoseintoleranse kan kostholdet inneholde noen meieriprodukter. Gulost, syrnede produkter, laktosefrie og laktosereduserte produkter tåles ofte godt av personer med laktoseintoleranse. Ved melkeproteinintoleranse kan en tåle noen meieriprodukter. Ved mistanke om allergi eller intoleranse er det viktig å oppsøke lege.

Om undersøkelsen

Kommentarer