MATMOR: Når Åse Paulsen roper på sauene kommer de diltende. Da vet de at det kan være en godbit på lur.

Henter verdier fra kystlyngheia

Kystlyngheia ved Smågevatnet på Aukra er naturreservat og drives på tradisjonell måte med brenning og sau på beite. Dette for å hindre gjengroing slik at området bevarer sin egenart. Åse Paulsen og Magnar Mork har deler av sitt sauehold der ute og høster med «Mork uteganger». Villsauene gir inntekt som bearbeidede produkter.

Åse Paulsen startet forsiktig med tre sauer i 1997. Siden har det økt via egen produksjon, og nye innkjøpte dyr. Nå er 65 voksne individer hele året ute på Aukra, mens 40 har overvintring på Hjeltøya rett sør for Molde by.

– I starten slaktet vi bare værlammene. Nå blir det et par hundre dyr i året, sier Åse Paulsen.

 

Reveplagen ga øydrift.

Åse Paulsen bor sammen med mannen Kjell inne på Hjelset ved Molde men nesten ingen ting av driften foregår på heimebane. Sauene er som sagt ute på øyene og bare noen værer eller dyr som skal slaktes går heime.

– Problem med rev gjorde at det var håpløst å drive med sau heime. Den var alltid på vakt for å skaffe seg lammekjøtt. Vi avlivet en hel del rev, og en gang opplevde vi at væren gikk i forsvar og tok reven, forteller Kjell Paulsen.

Nå er det 13 år siden de starta med sauedrift ute på Aukra. På Hjeltøya trengs ingen inngjerding mens det ved Smågevatnet må gjerdes flere kilometer.

Paulsen Mork

LANGT GJERDE: En stor jobb er gjort med inngjerding i Smågevatnet Naturreservat.

– Nå har vi fått hele området inngjerdet. En betydelig jobb med noe økonomisk støtte av SMIL-midler. I det siste har vi utvidet området etter ønske fra kommunen i Aukra. De var så fornøyd med resultatet av beitingen at de foreslo det for oss, sier ekteparet.

Ofte er de ute på tilsyn etter sauene på øyene. De er tamme, og kommer gjerne til matmor når hun har med en brødskalk. Sauene på Hjeltøya blir hentet heim i juni med pram og sendt til fjells. Returen skjer i september. Til hjelp i saueholdet har de flere generasjoner med gjeterhunder.

 

Nytt røsslyng for bedre vinterfôr.

Lyngbrenning på Aukra er et prosjekt som drives i samarbeid mellom Møre og Romsdal Fylkeskommune, Friluftsrådet og Naturvernforbundet. Området ble plukket ut av Bioforsk for å se hvordan ta vare på kystlyngheia ved å bruke beitedyr. Det er lenge siden lyngheia er stelt og derfor er fôrkvaliteten for vinterbeite dårlig. Røsslyng har samme fôrverdi hele året og da er det viktig at det får komme opp nytt. Den har svært lett for å nyetablere seg etter brenning. Aukra brannvesen stiller velvillig opp med brenning. I år ble det svidd av 39 dekar.

– Det er viktig at det blir nedbrent med passe temperatur. Alt kan brennes ned men jordsmonnet må berges. Der ligger frøa som skal gi nytt røsslyng og andre vekster, sier Maud Grøtta ved landbruksrådgivingen.

Første gang det ble brent på Aukra i nyere dato var i 2005, etter det i 2009, og nå i 2013.

– Vi prøvde også i 2011 men da tok det ikke fyr, forteller Kjell Paulsen og kan med det fortelle at forholdene må ligge til rette.

 

Lager skinnfeller.

Å levere villsau til slakteri som ordinære slakt er ingen god butikk. Driverne på Berg i Hjelset tar tilbake alt og nyttegjør seg det som er av verdi. Åse Paulsen har drevet vevestue i 25 år. Der lager hun produkter fra sauen. Etter hvert har skinnene av egne dyr stått for en del av omsetningen. Det kan bli skinnfeller, babyposer, puter eller andre flotte produkter.

– Sauene klipper vi sjøl. Ulla blir sendt til leiespinning og så tar vi og selger en del hesper, hjemmefra eller på utstillinger. Av og til selger jeg med oppskrifter vedlagt.  Noe blir vevd, blant annet til bakstykke på skinnfell.  Rennebumartnan blir vanligvis besøkt, det samme dyregod-dagene i naboygda på Batnfjordsøra.

Paulsen Mork

KJØTTET SELGER SEG SJØL: Godt fornøyde kunder gjør at sauekjøttet til Åse Paulsen går unna som varmt hvetebrød.

 

Kundene som referanse.

Slakting av livdyr foregår ved Øre Vilt i Gjemnes. De salter også skinnene og sender dem til beredning.

– Vi tar alt av kjøtt heim og videreforedler. Det blir et bra kvantum med fenalår og pinnekjøtt. Det er strenge krav til behandling og vi har godkjenning fra Mattilsynet. Salgsprosessen går av seg sjøl. Kundekretsen har bygd seg opp over år, forteller de arbeidsomme brukerne på Hjelset.

Om ikke dette er nok så blir hornene brukt til knapper av forskjellig størrelse. Knappene får de produsert for videresalg.

Paulsen Mork

NYBRENT KYSTLYNGHEI: Røsslyng har samme fôrverdi hele året og da er det viktig at det får komme opp nytt. Den har svært lett for å nyetablere seg etter brenning.

Kommentarer