Lene og Magnus er aktive og engasjerte bønder. Her er hele familien samlet.

Unge brukere med framtidstru

OVERHALLA: Nærmere definisjonen på et familiebruk kommer man vel ikke. Magnus Glømmen (30) og Lene Lervik Glømmen (31) driver økologisk melkeproduksjon på Gløymem, i Overhalla kommune. Ungene på 1,5 år, 5 år og 10 år er også hyppig med på fjøsstell og alt annet som skjer på gården. Driftsmessig legges det stor vekt på beiting.

Lene og Magnus er allerede erfarne melkeprodusenter.  Oppstarten skjedde i form av forpaktning av en nabogård og samdrift med Magnus sine foreldre allerede i 2004. Melkeproduksjonen var tungvint, med stell av dyr  i nedslitte fjøs.  Når gården hvor melkefjøset lå skulle selges, sto «plutselig» samdrifta med Lene og Magnus som aktive deltagere uten driftsbygning.

– Det var aldri tvil om at vi ville fortsette med melkeproduksjon», sier de begge. Prosessen med å tenke bygging av nytt fjøs ble startet. Parallelt med dette hadde samdrifta også begynt omlegging til økologisk drift.

02

STORE AREALER: Fjøset på Gløymem med beitearealer for kalver og ammekyr

I 2009 sto et helt nytt melkefjøs oppført på heimgården til Magnus. De tok over gården og oppløste samdrifta fra 2010. Nå drev de for seg selv.  Sommeren 2009 var også omlegginga til økologisk drift ferdig, og med nytt løsdriftsfjøs, rikelig med beiterareal rundt nyfjøset lå alt til rette for ei spennende framtid.

Beiting, beiting, beiting!

Arealressursene på Gløymem er gode. Selv med nokså stor melkekvote på 285 000 liter er det areal nok til å få alle dyr ut på beite. Plasseringa av det nye fjøset på gårdstunet gjør det enkelt å slippe melkekyr, kalver og ammekyr ut på beite gjennom hele sesongen.
– Vi har et mål om at alle dyr skal være ute i 4-5 måneder, sier Lene.

I tillegg til godt med fulldyrka beitearealer rundt fjøssveggene, har de også utmarksbeiter/fjellbeiter som drektige kviger slippes på.

Ammekyr og små kalver beiter utenfor fjøset med fri tilgang til å gå inn og ut når de ønsker det. Kalvene får gå sammen med mor de sju første dagene. Deretter overtar ammekyr (NRF) fram til kalvene blir to måneder. Den siste måneden frem til avvenning går kalvene over på melkebar. Kalvene og unge kviger beiter på «snyltefrie» arealer, og behandles ikke. Fra ungdyra er tre måneder gamle til ca. 12 måneder fôres de med kraftfôr på beitet. Kraftfôrmengden reduseres med en fôrenhet per dag i forhold til innefôring, og de klarer med dette den samme tilveksten som ved innefôring. Tilvekst på beite er et viktig fokusområde for Lene og Magnus. En tilleggseffekt er at dyra tilvennes beiting tidlig, samt at dyra blir mer håndterbare ved flytting til nye beiter når kraftfôrbøtta er kjent.

04

DEKKVEKST: Slått av erter brukt som dekkvekst i gjenlegg

Melkekyrne får i utgangspunktet beite både dag og natt i beitesesongen, i tillegg til at noe grovfôr kjøres ut med minilaster på fôrbrettet. Melkekyrne beiter på egne fulldyrka arealer like utenfor fjøsdøra. Beitinga skjer som skiftebeiting når tilveksten på beitene er stor på forsommeren, og går over mer til kontinuerlig beite etter hvert som tilveksten avtar, og behovet for mer beiteareal øker utover sesongen.

– Kvaliteten og tilveksten på beitene utover i sesongen er ei utfordring, erkjenner de, – og da gjelder det å bruke skjønn og erfaring med tanke på hvor mye av fôret som dyra selv får tak i på beitene, og hvor mye mer som må ut på fôrbrettet.

Vekstskifteplanlegging – beitefokus, sjølforsyning og dekkvekst

Magnus og Lene er ikke redd for å prøve ut nye arter og sorter i vekstskiftet, og planlegger arealbruken etter i størst mulig grad å ha tilgjengelige beitearealer til en hver tid, samt ha såpass mye åpenåker at det er mulig å få til egenprodusert kross og noen andre spesialiteter.

De siste årene har de prøvd ut «optimistblandinga» til Knut Haga, som i består av flerårig Raigras og Hundegras. Ei svært anvendelig frøblanding som lett kan kombineres med beiting og slått.  Utfordringa ligger i noe usikker overvintringsevne, samt at gjenveksten er stor på forsommeren. Lene og Magnus presser alt surfôret i rundball, og har investert i egen rundballepresse. Det gir fleksibilitet til å presse rundball når gjenveksten er for stor i forhold til beiteopptaket.

01

BEITING: Beiting er viktig for Lene og Magnus. Hovedhuset og gamlefjøset i bakgrunnen

Ellers består slåttearealet hovedsakelig av tradisjonelle frøblandinger med Timotei, Engsvingel og Rødkløver, som fornyes ca. hvert 4. år

– Dekkvekst er viktig. Vi fornyer ca 200 daa eng hvert år, og dekkveksten konkurrerer godt mot frøugraset, i tillegg til at vi kan krosse eget korn som er et svært verdifullt, tredje fôrslag i fôringa.

De har også med godt hell prøvd ut erter som dekkvekst i gjenlegga. Proteinforsyninga gjennom grovfôret øker når en kan ha dette bruke erter som grønnfôr i stedet for tradisjonelt korngrønnfôr.  Fôranalysene de siste to årene viser at det er 15-16 % råprotein i grønnfôr fra erter, som lett kan sorteres og inngå i fôrrasjonen sammen med tradisjonelt  surfôr og kross.
– Denne kombinasjonen gir et smakelig grovfôr, samt muligheter til å tilpasse fôringa gjennom året, forteller de.

Nysgjerrige, engasjerte og kunnskapstørste

Lene og Magnus er aktive bønder, som ser fordelene i å dele og hente erfaringer fra andre aktive kolleger. Nå er de med som eksempelbruk i (ett av tolv) i Foregangsfylkeprosjektet for økologisk melk- og kjøtt i Trøndelag, er aktive deltagere i en kvigering med andre økologiske melkeprodusenter og flittige brukere av rådgivingstilbudene gjennom Norsk Landbruksrådgiving Namdal og Tine.

Bruksutvikling er krevende

Lene og Magnus har gjennomført ei stor bruksutvikling på få år, samtidig med at familien har blitt større. Dette krever sitt. Alt for ofte ser vi i landbruksrådgivinga at fokuset på agronomien og produksjonen svikter når slike store endringer skjer på kort tid. Lene og Magnus er et godt unntak!  De har hele tiden sett at arbeidet som legges ned i agronomien, vekstskifte og beiting er «viktigst», og er nå godt rustet for mange år som økologiske melkeprodusenter.

 

Gårdsfakta:

Lene Lervik Glømmen (31)
Magnus Glømmen (30)
3 barn (1,5 år, 5 år, 10 år)
Melkekvote 285 000 liter (eier 215 000 liter selv, resten leid)
50 båsplasser for melkekyr, selger oksekalver
600 daa fylldyrka, 200 daa overflatedyrka beiter, i tillegg utmarksbeiter
Økologisk melkeproduskjon siden 2010

Kommentarer