FAVNER OM PELSDYRNÆRINGA: Med en solid jobb har Friheim, til venstre, og Korstad et godt tak på driften av minkoppdrett.

Favner om lønnsom næring

I den siste tiden har det vært mye diskutert politisk og i media om pelsdyrnæringen har ei levedyktig fremtid. Odd Einar Friheim (38) og Jan Korstad (42) driver minkoppdrett på Hølbukta Pelsdyrgård i Hegra, og er ikke tvil om at næringa driver etisk forsvarlig med gode perspektiver for fremtida.

Norge er det land i verden med det strengeste regelverk for hold av pelsdyr. Tross dette stiller noen spørsmål om det er godt nok, og vil avvikle næringa. Pelsdyrnæringen er den landbruksnæringen som er best kontrollert av alle dyreslag. Mattilsyn og veterinærer er på jevnlige besøk til produsentene. 

– Vi føler oss helt uforstående til Arbeiderpartiets standpunkt. En opposisjon mot næringa forankret i sentrale områder, lengst fjernt fra det virkelige landbruket. Slagordet ”ta Norge videre”, og det skal ikke være plass til oss.  Dette er for tiden landets beste betalte husdyrnæring og verdens beste yrke. Vi får til lønnsomhet i et høgkostland, sier leder i Trøndelag pelsdyralslag Odd Einar Friheim.

Heksejakt tross god velferd.

Hølbukta Pelsdyrgård fikk selv innbrudd av overivrige aktivister i 2010, med det resultat at det kom inn smitte og hele produksjonen måtte saneres. Friheim og Korstad er klar på at enkelte produsenter har misligholdt dyrevelferden og påpeker at det skjer dessverre innen alle former for dyrehold. Allikevel har de ingen forståelse mot det hets deres næring er gjenstand for.

– Her har vi gode kontrollrutiner. Dette er den husdyrnæringen med minst skader. Mattilsynet kommer jevnlig, ca fire ganger i året og ofte uanmeldt. Det statlige organet er svært fornøyd med bransjens evne til å ta grep om problemområder. Alle pelsdyrgårder har minimum tre årlige veterinærtilsyn. Eventuelle avvik følges om av veterinær og Norges Pelsdyralslag. Tilsynene viser en svært lav grad av skade- og sykdomsfrekvens. Dyrene blir avlivet en halv meter fra der de har levd. Derved finnes heller ikke transportskader til slakteri. Næringa har en sertifiseringsordning og en bransjestandard og den er godt strukturert. Vi føler det er en heksejakt mot oss, sukker Friheim.

Ønsker besøk.

Pelsyrnæringen er svært lønnsom for produsentene i skrivende stund, og gir gode inntekter uten tilskudd til drifta. 35 millioner gis til bransjen via landbruksoppgjøret. Det ombefatter 23 millioner i fraktutjevning til fôrlevering, 10 millioner til avløserordning og i underkant av en million til en stilling for avlsforskning. Dermed er det en god distriktspolitikk å satse på pelsdyr. Enten som hovednæring eller tilleggsnæring. I begge tilfeller vil det gi en fulltids arbeidsplass innen landbruk.

– Her på Hølbukta er vi to familier som har vår hovedinntekt av minkeoppdrett. Til sammen har vi et tusen tisper jevnt fordelt mellom begge eierne. Vi har lett for å jobbe sammen og avløser hverandre på en utmerket måte. Trivsel er en viktig faktor for oss. Vi liker også å ta imot besøkende for å vise hvor positiv slik produksjon er. Strenge hygieniske pålegg med smittesluse, plastovertrekk på sko og engangs kjeledresser er tiltak som ville vært helt utenkelig for noen år siden.  Vi tror samfunnet vil forstå hvor bra dette er og hvor gode inntekter dette gir til samfunnet, mener minkoppdretterne med arv innen pelsdyroppdrett.

Brukte konfirmasjonspengene.

Jan Korstad har 85 vinterfôra sau i tillegg til 500 minktisper. Odd Einar Friheim, driver med ammekyr, og har i tillegg et sagbruk, som tidligere var ei mobilsag. Mange kubikkmeter med sagtømmer har Friheim skåret til glede for mange skogeiere, og kan til neste år feire 20 års jubileum med saga. Interessen for pelsdyr har ligget der hos begge. Bestefaren til Jan drev aktivt med pelsdyr. På Friheim ble det startet i 1978.

– Jeg var interessert med helt fra barndommen og brukte alle konfirmasjonspengene mine på mink. I 1994 tok jeg over driften heime og i 1997 flyttet virksomheten hit til Hølbukta i nærheten av Forra bru. I 6 år har vi drevet sammen med Jan. Et samarbeid som fungerer helt utmerket, forteller Friheim og Korstad nikker bekreftende.

Næringa hjelper storsamfunnet.

Til pelsdyrnæringa trengs en betydelig mengde fôr. Restavfall fra fisk, fjørfe- og kjøttproduksjon blir fullverdig fôr for rev og mink. I Norge utnyttes 50 tusen tonn i året. Gjødsel fra pelsdyr er veldig god til konvensjonell drift som alternativ for kunstgjødsel. Samfunnsverdien er betydelig. Det er fôrgrunnlag for en langt større pelsdyrproduksjon i Norge.

– Vi kunne doblet produksjonen. Norge står for bare en prosent av det totale verdensmarkedet. Ved nedlegging ville vi ha overført produksjon til land med dårlig dyrevelferd. I Trøndelag har vi verdens beste sølvrevproduksjon, fremhever Friheim.

Fra 2015 stilles det krav om frostsikkert automatisk vanningssystem i alle pelsdyrgårder. På Hølbukta er det allerede på plass, og vanntilgangen utmerket etter grunnboring.

Ikke ville dyr.

Målrettet avl gjennom generasjoner av dyr har gitt merkbare resultater på dyrenes lynne. Dyra er rolige og veltilpassede. Friheim og Korstad har to dekar pelsdyrhus under tak og det kan knapt høres en dyrelyd, som igjen bekrefter dyrenes trivsel.

– Vi tar inn nytt avlsmateriale hvert år, og utskiftingen av tisper er over 50 prosent hvert år. Vi har et godt samhold i bransjen og tar hånd om hverandre. Ei tispe er med i maksimalt tre år. Ingen tispe får ha mer enn 8 unger å føde opp. Overtall blir adoptert til mor som har mindre enn 8 unger. Mink er en svært forutsigbar produksjon, og lett fysisk. Det er plass til mange flere flinke bønder i pelsdyrnæringa i Midt-Norge.  Vi har gode fadderordninger i oppstartfasen. Noe å tenke på for de som vil øke inntjeningen på sin gård, eller gjøre gården levelig som heltids jobb. Landbrukets best betalte husdyrnæring og verdens beste yrke, sier Odd Einar Friheim og Jan Korstad med godt håp om økt produksjon i Norge og bedre forståelse fra de som aldri har satt sine bein hos en pelsdyrprodusent.

Fakta om pelsdyr i Norge

 Tallene i parentes er for Midt-Norge:

·        I Norge er det ca 285 pelsdyrgårder (78)

·        11 500 blårevtisper (3 000)

·        30 700 sølvrevtisper (12 000)

·        140 000 minktisper (6 200)

·        Næringa omsatte for 440 millioner kroner i 2012.

 

BILDER

DSC_3405

RYDDIG PÅ HØLBUKTA: Odd Einar Friheim, til venstre og Jan Korstad bruker nødvendig tid på sin jobb og er fremragende representanter for pelsdyrnæringa.

DSC_3393

KONTROLLERER FÔRMENGDEN: Alle tisper har eget helsekort, og strekkoder gir opplysninger om hvor mye fôr hvert enkelt dyr skal ha til en hver tid. Odd Einar Friheim er en perfeksjonist i sitt fag.

DSC_3361

TRIVSEL PÅ JOBB: Odd Einar Friheim, til venstre, og Jan Korstad, er gode på å fronte pelsdyrnæringa og tar gjerne i mot besøk og inviterer på vaffel. Driften dokumenteres på alle vis.

DSC_3381

LIV: Nytt liv på Hølbukta Pelsdyrgård.

DSC_3407

VELKOMMEN: Ingen tvil om at de som ønsker informasjon om pelsdyrdrift kan få det hvis de ønsker.

 

Kommentarer