FASADE: En må tenke seg om noen ganger når en skal knytte gammelt og nytt sammen. Det er ikke bare det innvendige som skal bli bra. Også utvendig, hvordan fjøset blir seende ut er viktig. Sættem til v og Myrmo syns det har blitt en god løsning og en fin fasade på fjøset.

Bonde med tro på framtida

– Det er nå dette jeg kan og vil holde på med. Og det har nå blitt slik at skal en være med i dagens samfunn, ja, så må en være med på alle områder. Martin Myrmo i Rennebu er ikke i tvil om at det er riktig å bygge ut og fornye driftsapparatet på gården.

– Ikke minst er det rett når en tenker på generasjonen som kommer etter, uansett om noen av ens egne vil ta over eller ei. Det er da nok av de som vil kjøpe og drive gård og til syvende og sist så er det nå maten vi lever av. Vi må ikke få bygder der bare en eller noen ytterst få driver all jord. Samfunnet vårt blir så fort sårbart i slike tilfeller.

 

Nå går det for fullt med utbygginga på gården. Myrmo styrer det meste selv og er også byggeleder. Det meste av omgjøring og byggearbeid står han for selv også. Odelssønnen Mikkel Andre er også aktiv i drifta.
– Så jo, hittil har arbeidet gått veldig greit, sier Martin Myrmo.  Det er mange detaljer som skal passes på og involveres i arbeidet. Myrmo er svært glad for den oppfølging og den ekspertise han får fra firmaet Gunnar K. Røe i Hemne. De skal blant anna levere utstyr, robot og fôringsanlegg og er jevnlig innom gården for å gi råd og se hvordan det går.

Og det går riktig så bra. Myrmo forteller at de ligger foran skjema når det gjelder ombyggingen. Når en skal knytte gammelt og nytt sammen er det som regel en del uforutsette ting som dukker opp. Så også hos Myrmo, men det har de flinke karene klart å løse og arbeidet skrider fram.
– Du vet dagene er lange nå, og en får da unna en del når benytter timene så godt en kan.

 

– Også kommunens folk er svært så positive å prate med, sier Myrmo.

– Når en går inn kontordøra til landbruksfolka der, blir en møtt med velvilje og deres tro på at de planer eller tanker du har skal bli realisert eller i hvert fall grundig og saklig vurdert. Og de er flinke til å gi råd og hjelpe til med papirmengden som må til i dag. De kan veiene en må gå og hjelper til så godt de kan.

 

Kostnadsoverslaget er rundt 5 millioner og det mener han skal holde. Selv om det er store summer det snakkes om i dag når det gjelder bygg og ikke minst driftsbygninger, så syns Myrmo han får mye for pengene. Når alt er ferdig er det 44 liggebåser og med en normal god produksjon mener han det skal være ganske god økonomi i dette.

– Vi var nødt til å gjøre noe og for oss var det ikke noe valg. Det har ligget i kortene lenge, flere år, men først i de to tre siste årene har planene begynt å ta form og blitt mer og mer konkrete.

 

Når han valgte Sac melkerobot hadde det sammenheng med at de har samme merket på setra og den har han bare gode ord å si om. Dessuten er han fornøyd med den hjelp og de råd han har fått fra firmaet som leverer utstyret.

– De vet hva de snakker om, kan faget sitt og ordner opplegg som passer for gården og drifta her. Dessuten syns jeg de kom med en grei pris også på det som de skal levere. Viktig er det, sier han, at vi snakker samme språk og at de som leverer tjenester til meg ser de muligheter bygningsmassen har.

– Jeg sparer utrolig mye, både tid og penger og ikke minst mye frustrasjon når jeg vet hvordan jeg skal løse de bygningsmessige forhold slik at det passer til utstyret som skal inn. 

 

Så har da firmaet og Myrmo jevn kontakt. Øystein Sættem i firmaet Gunnar K. Røe understreker det Myrmo sier.

– Når vi får være med under bygginga glir alt så mye enklere når det er tid for montering av både robot og foringsutstyr osv. Ikke minst gjelder dette når gamle driftsbygninger skal gjøres om og som i dette tilfelle, knyttes sammen med nytt.

Sættem understreker også at det må en holdningsendring hos bonden når roboten kommer i hus. Fjøsarbeidet blir annerledes. Det er ikke snakk om at alt i fjøset ordner seg selv, langt i fra, men tiden i fjøset kan og skal brukes på andre måter.

– Tror nok det går greit her, Myrmo og de som driver her, vet hva de gjør og går til.

 

På det første byggemøte var alle involverte parter med. Både rørlegger, elektriker, samt de som sørger for betongarbeid og selvsagt folk fra SAC som også leda møtet.

Datoer ble fastsatt. Først på august kommer roboten til gårds. Så blir det montering og når kyrne kommer heim fra setra i midten av september er fjøset klart.

 

 

Han får litt bedre tid, skjønt en bonde har ikke god tid i hektiske sommermåneder og særlig ikke når det er bygging på gang, men når det lir ut i juni drar kyrne på fellesseter.

– Fellessetra er en veldig god ting på flere måter, forteller Myrmo. – En får frigjort tid, men også utnytta ressursene på gården langt bedre. Det trengs. I dagens landbruk bør en utnytte de muligheter gården gir, sier en optimistisk og entusiastisk bonde som gleder seg til fjøset kan tas i bruk.

Myrmo 2

FORNØYD: Martin Myrmo t v er godt fornøyd med den hjelp og de råd han får fra Firmaet som leverer utstyret til fjøset. Her representert ved Øystein Sættem. Også Sættem understreker viktigheten av at de kommer tidlig inn i prosessen.

Myrmo 1

LITE TID: Han har sjelden brukt mye tid på sofaen, Martin Myrmo. Nå i sommer under byggeprosessen ser han den knapt. – Bruker en dagen og timene rasjonelt er det utrolig hva en får tid til, sier Myrmo.

 

Myrmo 4

NESTE: Odelsønnen Mikkel Andre vil ta over gården når den tid kommer. Han trives i fjøset med dyr og syns det er en svært givende arbeidsplass.

Landbruket viktig

– Landbruket er umåtelig viktig for Rennebu kommune. Kommunen er en av de fem mest landbruksavhengige kommuner i landet. Evy-Ann Ulfsnes fagkonsulent enhet for landbruk og miljø, sier dette til Landbrukstidende.

 

Hun forteller videre at kommunen jobber på et bredt felt og nevner blant anna det gode samarbeidet de har med den enkelte bonde og deres organisasjoner. -Vi prøver og tre støttende til å hjelpe med vår ekspertise når bonden kommer innom oss med sine tanker og planer for sitt bruk.

 

Ulfsnes forteller at de også jobber med å kartlegge og synliggjøre husdyrholdets betydning i lokalsamfunnet. Gjengroing av utmark er blitt et problem mange steder. Nå holder vi på å lage et digitalt beitekart som vi mener kan brukes når det skal anlegges nye hytteområder blant anna. Også her i kommunen er det blitt en god del hytter, noe vi syns er svært positivt, men noen av hyttefeltene er i god beitemark. Derfor mener vi at et slikt kart kan være et meget godt verktøy i det videre arbeidet innenfor dette.

Samtidig vil vi synliggjøre beites verdi, vi vil få fram at dyreholdet er viktig på så mange områder og at et aktivt jordbruk har mange positive ringvirkninger på samfunnet rundt.

 

– Ingen dag er lik på kontoret, sier hun. Folk kommer innom, positive og med mange spørsmål om både det ene og det andre. Vi er her for å hjelpe og gi råd og vise vei videre.

 

Når det gjelder bruksutbygging er det ingen tvil om at det har blitt store summer etter hvert. Men har gårdbrukeren en god ballast med seg inn i en byggeprosess i form av en god og lønnsom produksjon er det mange som får bedre dager etter byggeprosessen, understreker Ulfsnes. -Og en bør selvsagt ha god kontroll på økonomien før en starter bruksutbygging.

Klart, her også er det noen som vi må gå noen ekstra runder med. Det er ikke alltid at bonde, vi i veiledningsapparatet og bank, finansiering ser på planene med samme øyne første gang.

Som regel finner vi ut av tingene og etter litt tid klarer vi å finne den «rette» veien videre for gårdbrukeren og hans gård.

 

126 bruk søkte om produksjonstilskudd i jan i år. Det var 57 sauebruk, 57 melkeprodusenter, 10 drev med ammeku og på et bruk er det kyllingproduksjon.

I august kommer også søknadene fra de som driver med gras og eller korn. Totalt bor det rundt 2600 personer i Rennebu kommune.

Ulfsnes

VERDI: Fagkonsulent Evy-Ann Ulfsnes understreker landbrukets betydning for kommunen. – Vi i kommunen vil bidra med vårt så godt som mulig for at landbruket fortsatt har levelige kår.

 

 

 

Kommentarer