Kan en studietur til Storbritannia øke grasavlingene i Trøndelag?

Ja, fordi 45 engasjerte grasprodusenter og 4 rådgivere fra hele Sør-Trøndelag har gjort noe sammen. At nye perspektiv og faglige diskusjoner bidrar til ny glød for egen gårdsdrift er den viktigste erfaringen vi sitter igjen med etter å ha vært på studietur til Skottland og Nord-England. Turen ble arrangert i regi av prosjektet «Best på grovfôr».

Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag og Oppdal Landbruksrådgivning, er i samarbeid med TINE Midt-Norge og Nortura i full gang med prosjekt «Best på Grovfôr». Målet er å se på forbedringspotensialer i grovfôrproduksjonene på det enkelte bruk. Gårdsbesøk og fagmøter er en viktig del av prosjektet, og en årlig studietur inngår også i prosjektplanen. For å øke avlingene og forbedre produksjonen trenger vi aktive landbruksmiljø og sosiale arenaer der faget står i sentrum. Studieturene er en del av dette å lære av hvordan andre gjør ting, men erfaringene fra prosjektet er at det er like viktig at engasjerte yrkesutøvere får tid og mulighet til å se og oppleve noe sammen.

Utfordringer og muligheter

Vi besøkte 4 ulike gårdsbruk i Yorkshire i Nord-England. Yorkshire er det største fylket i Storbritannia med 5 millioner mennesker, mye historie, grønne enger og et aktivt landbruk. På veien ned kjørte vi gjennom sørlig del av Skottland, og fikk en fin guiding av en engasjert bussjåfør. Vi fikk høre historiene til de små plassene vi passerte, og litt generelt om utfordringene det britiske landbruket har vært igjennom, blant annet på grunn av «Munn og klauvsyke». For mange bønder ble sykdomsutbruddet i 2001 et vendepunkt. Alle dyrene i denne regionen ble avlivet, og alle gårdbrukerne stod ved et veiskille. Hva skulle de satse på videre? Før dette hadde mange hatt gårdsbruk med flere produksjoner, nå fikk mange et reelt valg, og satset på den produksjonen de syntes var mest interessant. For å sitere vår guide: « Vi fikk erstatning. Noen brukte pengene til å grave enda dypere hull for å grave ned de døde dyra, mens andre brukte erstatningssummene til å komme seg videre med en enda mer profesjonell produksjon».

I Storbritannia som i Norge har avskallingen av antall bruk vært stor, og de som er igjen driver enda større. Siste vinters «hesteskandale» har bidratt til et oppsving for lokale slakteri, og forbrukerne har blitt mer bevisste på hvor maten de spiser kommer fra. Den kalde vinteren og sene våren var også et gjennomgående diskusjonstema blant britiske yrkesbrødre. Der, som hos oss var våronna forsinket med 3- 4 uker.

Gårdsbesøk på melkeproduksjonsbruk

Vårt første besøk var til familien Booth, som hadde Storbritannias beste Holsteinbesetning i 2012. At det legges ned mye arbeid i gården hersker det ingen tvil om. Gården har 120 Holsteinkyr som er fordelt i tre fjøs, og der alle blir melket i fiskebeinstallen fra 1979. Det innebærer mye flytting av dyr, og flere av våre egne melkeprodusenter fikk en liten påminning om at fjøsstell ikke er så verst hjemme likevel. Familien Booth er langt over gjennomsnittet dyktige på avl. Dyra er fordelt i de ulike fjøsene etter avdrått. Høgavdråttsdyr, middelsavdråttskyr og sinkyr. De blir fôret med forskjellig fôrrasjon avhengig av avdrått. Bevisst fôring gir resultater, og med en gjennomsnittlig avdrått på 11 600 kg melk og celletall på 69, er de på helt i øvre sjikt av en Holsteinbesetning i Storbritannia (gjennomsnittsavdråtten i Storbritannia er på 7 000 liter). Med så høy avdrått vil fôrkonsentrat være en viktig del av fôrrasjonen. På dette gårdsbruket er det ikke utstrakt bruk av beite for melkekyrne. Til å utnytte beitearealet har familien Booth 900 søyer hvorav 30 er ren blå Faced Leicesters, 650 Swaledales og 220 Mules (krysning mellom de to førstnevnte rasene).

Et annet melkeproduksjonsbruk vi besøkte var et familiebruk som drives av David og Pauline Newbould og deres sønn Michael. De har 180 Holstein melkekyr med en gjennomsnittsavdrått på 9 600 liter. De er nå i ferd med å bygge et fjøs med 3 roboter, og frem til teknologien er på plass veksler far og sønn på melkinga – totalt 7 timer daglig brukes i melkegrava. Produksjon av melk tuftet på godt grovfôr er hovedtanken for hvordan dette bruket drives. Gården består av 360 dekar, hvor det meste er grasmark. De dyrker imidlertid noe hvete som de fôrer melkekyrne med. I fjor vant de konkurransen som «The Grassland federation» hadde om hvem som dyrket «det beste grovfôret». De har plansilo, og utfører tre slåtter. Nederst i plansiloen er 1. slåtten som normalt slås ca. 10. mai, deretter kommer en 2. slått. Deretter kommer et lag med hvetegrønnfôr, og på toppen 3. slått.

I motsetning til det første gårdsbesøket er beitbruk en viktig del av driftsopplegget her. For å holde beitearealet i god stand låner gården noen sauer i perioder av året.

Skotsk høylandsfe

Vårt tredje gårdsbesøk gikk til Wendy og Robert Phillip. Fra å være melkeprodusenter ble hele drifta gjort om til kjøttfeproduksjon i 2005. I dag har gårdsbruket 100 mordyr av skotsk høylandsfe og 350 dyr totalt. De fleste er ren rasa skotsk høylandsfe, men noen er krysset med okser av typen Blonde d’Aquitaine de siste 4 årene. Robert selger kjøttet gjennom sin egen butikk, og leverer også kjøtt til et supermarked. Det skotske høylandsfeet går ute hele året, og trenger normalt ingen tilleggsforing. For å utnytte tilgjengelig husdyrrom (det gamle kufjøset) har han 150 «leietakere» om vinteren – andre bønder med plassmangel leier storfeplasser hos han. Som de fleste andre gårdbrukerne i regionen har også dette bruket entreprenører til å høste graset for seg.

Sau med kunstig inseminasjon og surrogatmødre

Ingen tur til Storbritannia uten å avlegge et besøk på et sauebruk. Vi besøkte en av de største rene Texelbesetningene i Storbritannia. Familien Mellin har en besetning med 400 Texels, 550 Cheviot og 150 Dorsets. Denne gården merker seg ut i forhold til bruk av embryo (ferdig befruktede egg), og kunstig inseminasjon.Dorsets brukes hovedsakelig som mottakere for texel embryo. Cheviots er en mer robust sauerase, og beiter på de høyeste områdene på gården. John og Linda Mellin har innført scanning av muskelfylden på sauene, og har god erfaring med at kunnskap om muskel dybde og fett har bidratt positivt for resultatene på sin gård. Mer om dette bruket kan leses på www.hullhousetexels.co.uk. Gården har ca. 550 dekar grasmark til slått, i tillegg til 900 dekar bakker og myrlandskap som stikker opp til 1200 m.o.h.

Hva har vi lært?

Vår lokale kontaktmann hadde plukket på øverste hylle ved valg av besøksgårder. Felles for alle gårdene vi har besøkt er at de viser faglig dyktighet og satser på å være et bruk som vil vare også i framtida. Disse satsingene er ikke tuftet på enorme jorder med lettvint arrondering, heller tvert imot. Små jordstykker omsluttet av steingjerder, som ville ha gitt en gjennomsnittlig ivrig trøndersk bonde store utfordringer i forhold til maskinparken som håndteres. Vi har nok ikke møtt den engelske gjennomsnittsbonden, men vi har møtt yrkesutøveren som vil satse, og som har tro på framtida. Flere av oss fikk nok en tankevekker både med tanke på engasjement og driftsmåter. Flere av bøndene som var med har nok også lært mye av den faglige diskusjonen i bussen, ved lunsjbordet og på puben. Et avbrekk før lamminga og våronn er nyttig, og inspirerende. Dette gjør vi gjerne igjen!

SKOTTLAND BPG 071

Sauerasen Dorset er surrogatmødre for store Texel-lam.

SKOTTLAND BPG 058

Skotsk høylandsfe

SKOTTLAND BPG 039

Det å gjøre noe sammen med kollegaer er en viktig del av å dra på studietur. Her er lunsj på den lokale puben. Fra venstre Nina May og Bjørn Havdal, Kåre Engen, Tora Rømo og May Jorun Holthe.

 

 

Kommentarer