Krevende kornsesong for bøndene

Årets kornsesong har vært utfordrende for bøndene. Bioforsk Øst Apelsvoll holder øye med vekstsesongen, og har eksperimentert med såtider og tilleggsgjødsling.

I følge Verdens matvareorganisasjon (FAO) kan verden se frem til den største internasjonale kornhøsten noensinne. Den norske kornavlingens bidrag til dette er beskjedent. I følge Felleskjøpets avlingsprognose går kornavlinga ned 8 prosent fra i fjor, og 14 prosent sammenligna med de siste fem årene. Dette tilsier den laveste avlingen siden 1994.

Det var en langdryg våronn og mange bønder fikk såkornet sent i jorden.

– Starten på årets vekstsesong var vanskelig for mange korndyrkere. Mange steder hang telen lenge i, deretter skapte regn og regnbyger problemer. Laglig og ulaglig jord, veksttid og kraftig regn ble sentrale tema, sier kornforsker Bernt Olav Hoel ved Bioforsk Apelsvoll.

 
Kornforsker Bernt Olav Hoel ved Bioforsk Øst Apelsvoll forteller om vekstsesongen, såtider og tilleggsgjødsling på markdagen på Apelsvoll den 14. august. Foto: Anette Tjomsland.

 

Store regionale variasjoner
Med utsatt såtid reduseres avlingspotensialet fordi vekstsesongen ikke blir optimalt utnyttet.

– Mange kornåkre er fortsatt langt fra modne. Det trengs sol og varme fremover for å få de seint sådde arealene i mål, sier Hoel.

I følge Felleskjøpet ble store kornareal aldri sådd i år, eller sådd med gressfrø, med tanke på høstingen. Det er likevel grunn til optimisme for de åkrene som ble sent sådd fordi juli har vært svært varm og tørr, noe som har gitt god utvikling av kornet. Men noen steder ble det litt for mye av det gode, og tørke har redusert avlingspotensialet i en del åkre.

Generelt er det store variasjoner i hvordan åkrene ser ut, både på Østlandet og i Trøndelag.

– Blant områdene som er best er Mjøsregionen, særlig Totenbygdene, samt Solør. Det rapporteres også om lovende avlingsutsikter i deler av Trøndelag. Av områder som ser verre ut kan nevnes indre Østfold og deler av Romerike, sier Hoel.

 

Forsøk med tilleggsgjødsling
Bioforsk Apelsvoll har i et forsøksfelt prøvd å etterligne noe av den sene såingen med ulike såtidspunkt, henholdsvis 11. og 29. mai, og 10. juni.

 
Forsøksfeltet for ulike såtider på Apelsvoll med angitt såmengde og tilleggsgjødsling. Foto: Anette Tjomsland.

– Vi har også tilleggsgjødslet, siden det var et hett tema etter mye regn på forsommeren, sier Tove Sundgren ved Bioforsk Apelsvoll. Hun mener imidlertid at dette ikke har hatt særlig stor effekt på forsøksfeltet.

– Jeg tror det kan skyldes at vi fikk en lengre tørkeperiode rett etter gjødsling. Derfor kan plantene ha hatt problemer med å nyttiggjøre seg av det nitrogenet som vi gav dem.

Bernt Olav Hoel påpeker at tilleggsgjødsling er et tiltak som brukes i spesielle situasjoner, når det ser ut til at den mengden gjødsel som er tilført ikke tilfredsstiller plantens behov.

– Aktuelle situasjoner er for eksempel ved store nedbørsmengder på forsommeren, eller hvis avlingen ser ut til å bli mye større enn tiltenkt. Tilleggsgjødsling er derfor noe litt annet enn delgjødsling som er planlagt og innebærer redusert gjødsling om våren, sier Hoel.

I de rette tilfellene kan litt ekstra gjødsel være svært lønnsomt.

– Dersom det er behov kan tilleggsgjødsling være en god investering. Det er ikke uvanlig at 20-30 kroner i gjødsel kan gi 100 kroner i økt avlingsverdi pr. dekar, sier Hoel. Han understreker samtidig at det er viktig å tenke gjennom om det virkelig er nitrogen som mangler, eller om det er det andre faktorer som gjør at man får for lite igjen for tiltaket. – Vi kan derfor aldri gå ut med en generell anbefaling for tilleggsgjødsling, det må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

 

Forsøk med høstetider
Bioforsk Apelsvoll har de siste årene forsket på bygg og funnet at moden åker er ganske robust, i alle fall om den ikke har legde, det vil si liggende korn som følge av regn, vind eller sen høsting.

 
Bygg er den kornarten som har kortest veksttid, og størst sjanse for å bli moden i tide. Foto: Anette Tjomsland.

– Åkrene har tålt å stå modne i 3-4 uker uten særlig avlings- og kvalitetstap, tross relativt ugunstig vær. Så om det skulle bli en del ruskevær, trenger en ikke miste motet med en gang. Vi får håpe på en nydelig høst, sier Hoel optimistisk.

Bygg er den kornarten som har kortest veksttid, og dermed også størst sjanse for å bli moden i tide, selv ved sein såing. På den andre siden setter bygg størst krav til vekstforholdene, og kan lide mest når forholdene er ugunstige. Havre er mer robust ved ugunstige forhold underveis i vekstsesongen, men mange havresorter har lang veksttid og kan derfor bli problematiske i forhold til sein modning.

 

Det var godt oppmøte fra fagmiljøet på årets markdag på Apelsvoll. Deltagerne kunne velge mellom bær, potet- eller kornvandring. Foto: Anette Tjomsland.

Kommentarer