Kjøreskader

SKADER: Kjøreskader på eng er en medvirkende årsak til at enga går fort ut. Dagens krav i jordbruket bidrar til en utvikling med tyngre maskiner som gir økt påkjenning for engplantene.

Hvordan sikre en best mulig overvintring av enga?

Hver vår er vi alltid spent på hvordan overvintringen av enga har vært. Seinest i vår det mye overvintringskader i landsdelen. Mye av dette skyldes værforholdene som vi bare må akseptere, men som drivere kan du også gjøre driftsmessige tiltak som bidra til å sikre en best mulig overvintring av enga. En del av disse tiltakene koster ingen ting, men krever en bevisstgjøring og endring av praksis. Hvis resultatet blir bedre overvintring vil dette være god betaling.

Stubbhøyden ved slått er en enkel ting å gjøre noe med. Lav stubbing av enga vil gi en lengre periode hvor plantene må tære på opplagsnæring før det blir overskudd av karbohyrdater som plantene trenger for å kunne overleve vinteren. Stubbhøyden bør ikke være lavere en 7-8 cm. Ved siste slått bør den være 10 cm. Dette bidrar til å gi bedre overvintring og varighet av enga.

Tidspunkt for siste slått har stor betydning for overvintring. Grasplantene er avhengig av karbohydrater for leve gjennom vinteren å sikre overvintringen. Hvis graset slåes eller beites for tett oppimot vekstavslutningen om høsten vil den sette i gang ny vekst, å benytte seg av disse lagrene for å bygge opp nye plantedeler. Man vil da risikere at opplagsnæringen brukes til å bygge opp nye plantedeler rett før veksten avsluttes. Energilagrene til plantene for vinteren vil da være små og faren for utvintring vil være større. Skal man slå om høsten er det bedre å slå etter at veksten er stoppet opp enn før. Unngår man å bruke september måned som en høstemåned vil dette bedre overvintringen av plantene. Litt lokale forskjeller vil det være i landsdelen. Tar du kontakt med din lokale rådgiver vil du kunne få mer eksakte perioder hvor man ikke bør høste.

Næringstilgangen til plantene utover høsten må være tilstrekkelig til at plantene får bygg opp karbohydratreserver. Det påvirker også plantenes herdingsprosesser. For mye næring seint i sesongen vil bidra til økt vekst av bladmasser og mindre karbohydrater. Herdingen av plantene vil også bli dårligere og gi redusert overvintring. En praksis med spredning av husdyrgjødsel seint i vekstsesongen vil derfor kunne bidra til redusert overvintring som resultat.

Kjøreskader på eng er også en medvirkende årsak til at enga går fort ut. Dagens krav i jordbruket bidrar til en utvikling med tyngre maskiner som gir økt påkjenning for engplantene.
Pakking av jord ved bruk av tungt utstyr presser i hop jorda og fjerner de store porene i jorda som har stor betydning for drenering og utlufting av jorda. Videre er disse porene av stor betydning for planterøttene sine muligheter for å søke nedover i jorda for å få tilgang til næring og vann. Pakking av jord gir et grunt rotsystem med mindre rotvolum som gir mindre muligheter for å hente næring og vann. Resultatet blir en dårligere plantevekst. En del ugrasarter trives derimot godt under slike forhold og disse vil bli mer dominerende i enga. Eksempler på slike planter er knerevehale og tunrapp. Har du mye av disse gir det deg et bilde tilstanden i jorda di.
Planter med dårlig rotutvikling vil få redusert overvintringsevne. Med mindre rotvolum vil det bli mindre plass for plantene til å lagre karbohydrater som er av stor betydning for overvintringsevnen. 

Hva kan du gjøre for å redusere kjøreskadene?

Det er mange faktorer som påvirker kjøreskadene i enga. Vekt på utstyret og dekkutrustning er faktorer som har betydning. Med breie dekk vil man redusere marktrykket på overflaten. Marktrykket nedover i jorda bestemmes av vekt på utstyret. Med tungt utsyr vil pakkingen i dype lag bli større enn ved lett utsyr. Pakkeskader i dypere jordlag er vanskelig å rette opp og vi bør ha fokus på å unngå disse. 

Dekktrykk har også betydning for kjøreskader.  Ved kjøring på eng skal dekktrykket være så lavt som mulig i forhold til det dekket tåler. Med dagen driftssituasjon med mye kjøring både på eng og asfalt gir dette utfordringer når dekktrykk skal velges.
Fuktighetsforholdene i jorda har også betydning for pakkeskader. Økende fuktighet i jorda øker pakkeskadene i jorda ved at trykket overføres til dypere lag enn når jorda er tørr. Unngå derfor å kjøre på våt jord. 

Beitene skal også overvintre

Driften av beitene utover høsten påvirker overvintringen og resultatet til neste år. Man bør derfor praktisere en beitedrift som sikrer en god overvintring og gode avlinger året etter.

Mange lar dyra gå ute på beite lenge utover høsten. Et beite må også få tid til å herde seg å forberede seg for vinteren. En god overvintring på beite vil gi raskere og bedre gjenveksten neste vår. Værstatistikken viser at vekstsesongen er blitt lenger ved at våren er tidligere og høsten seinere. Ser man på bondens praksis når det gjelder beiteslipp er den lite endret. Den foregår i hovedsak til samme tid hvert år. Når det gjelder innsett av dyr om høsten er denne seinere nå en tidligere. Dyra går lenger utover høsten. En del tilleggs fôring ute foregår for å sikre tilgang til mat, men dette resulterer ofte i at beite blir tråkket opp. Slipp heler dyra tidligere om våren og ta dem tidligere inn om høsten. Det vil både planter og dyr trives godt med.

Det er ikke alltid en enkelt faktor som er avgjørende, men ved å vurdere sin egen praksis ser man kanskje enkelte forhold man kan justere på som bidrar til bedre overvintring.

Kommentarer