TRIVSEL I YRKET: Asbjørn Dahlen har ikke angret en dag på at han satset på gårdsdrift og synes hverdagen med en aktiv livsstil både i jobb og fritid er utmerket. I tillegg har han lagt et økonomisk løp til etterfølgelse.

Kostnadseffektiv kjøttproduksjon med enkle midler

GJEMNES: All matproduksjon handler om å få til lønnsomhet. For å få det til er det på kostnadssida bonden har størst påvirkning på resultatet. Asbjørn Dahlen (36) driver med ammekyr, og har brukt forholdsvis lite kapital på investeringer i drifta.

På gården Oppistu Heggem i Osmarka har den arbeidsomme bonden klart å få til en lønnsom produksjonslinje med 24 mordyr av Charolais. De bygningsmessige investeringene har beløpt seg til en produksjonshall oppsatt i 2005 til 300.000 kroner inklusiv grunnarbeid og betong, og en totalsum på 380.000 til overbygd fôringsplass (2011) og gjødselskumme (2009). I underkant av 700.000 til det som trengs for å få til god drift.

Stålhall var mest praktisk

Skogbruksutdannede Dahlen kjøpte nabogården ved tusenårsskiftet.  Driften har foregått der etter 2005.

– Jeg startet med ammekyr i 2003. Da brukte jeg fjøset heime. Bygningen var slitt, brukt til melkeproduksjon, og de siste årene til kjøttproduksjon. Det var lett å velge ny bygning kontra restaurering av gammelfjøset for å få til bedre og rimeligere drift, konkluderer Asbjørn Dahlen.

Ammeku
PRAKTISK DRIFTSBYGNING: Asbjørn Dahlen er ikke i tvil om at han gjorde rett valg med rundbuehall. Både når det gjelder økonomi og en praktisk løsning. 

 

Valget falt på den danske Future rundbuehall på 210 m2, forhandlet av Odd Furuhaug i Folldal.

– Jeg mente i første omgang at jeg skulle ha en driftsbygning i treverk. Vedlikehold og gevinsten med å slippe søyler gjorde at jeg landet på dette alternativet. Rundbuehallen er satt på ringmur og det er støpt plate inne. Veldig lettvint og jeg har faktisk ikke lagt inn strøm i hallen, noe jeg tror blir etter hvert. Det blir noen runder med hodelykt ved inspeksjon. Klimaet i en slik hall er svært godt. Det er ikke noe problem å stikke innom på tur til selskap. Ingen sjenerende lukt kommer i klærne, sier kjøttfebonden i Osmarka.

Talle av flis

Før innsett blir rundbuehallen fylt av et lag med 40 cm treflis til talle.

– Påfylling utover vinteren skjer ved to runder med avlesservogn etter behov. Min erfaring er at flis egner seg mye bedre enn halm ved utedrift. Flisa tørker opp mye lettere og den har en drenerende effekt.  Jeg har egen flishugger, men ved større dimensjoner leier jeg inn hjelp til flising. Det trengs ca 270 kubikkmeter til en sesong, og jeg sørger for å ha et lager før vinteren.  Sist vinter ryddet Skogkompaniet veikantene her og da fikk jeg tilgang til mye virke. Bakved som jeg får rimelig tak i ved leiesaging blir også til godt underlag for kyrne, forteller Dahlen.

Asbjørn Dahlen
GODT OPPARBEIDET FÔRINGSPLASS: Charolais kyrne står under tak når de spiser og har det utmerket selv om været ikke spiller på lag.

1200 timer i året

Tre år med skogskole blir satt ut i praksis ved at han driver et mobilt sagbruk, med høysesong på våren. Da blir det lange dager, og en ganske ny traktor står for driften av den finske saga av typen Laimet.

– Jeg kjøpte meg ny traktor i 2010, og jeg mener at en traktor må brukes. I tillegg til ordinært gårdsbruk og drift av sag har jeg også snøbrøyting. Det har blitt 1200 driftstimer siste år, og ganske nøyaktig 3600 timer på tre år. For meg er det vanskelig å forstå hvordan det kan forsvares og ha en såpass stor investering som en ny traktor er, stående med svært lite driftstimer, mener familiefaren, med kone og to barn.

Intens kalveperiode

For å få til en best mulig rasjonell drift har han ordnet det slik at det blir en konsentrert kalvingsperiode.

– Den er på ettervinteren, og i år var hovedtrykket i mars. Jeg mener det er et gunstig tidspunkt, og da følger ekstra godt tilsyn med. I år kalvet 18 kyr på 15 dager. Jeg har metallgrinder i stålhallen til en rask inndeling etter behov.

– Jeg får tak i forskjellig typer sæd som Geno har importert i samarbeid med Norsk Charolais. Bruker også en del sæd av norske eliteokser og ungokser av Charolais. Jeg har som mål å få til en så robust besetning som mulig. Jeg synes det er interessant og håper med tiden å få til en del livdyrsalg, sier han med god fremtidstro på yrket.

Selger på gunstig tidspunkt.

Oksene går i et eget bygg et annet sted på gården. Dags dato er det 14 okser, der en er tenkt brukt i avl. De blir fôret opp i 15-16 måneder og blir slaktet før juli.

– Et tidspunkt som gir best pris fra Nortura, understeker Dahlen.

Utmerket fôringsplass.

Alt grovfôr er av egenproduserte rundballer og den overbygde fôringsplassen fungerer utmerket uansett vær. Da Landbrukstidene var på besøk var det dårlig vær, men vi kunne ved selvsyn se at dette fungerte utmerket. Uteområdet mellom fôringsplassen og stålhallen er fylt opp med treflis og det holdt seg svært bra, og var svært stødig til kyrne. Om vinteren legges sju rundballer på fôrbrettet samtidig og det holder i fire dager. Når det blir varmere i været reduseres antallet til halvparten for å hindre varmgang i fôret og dermed redusert fôrkvalitet. Dahlen er selvforsynt med fôr og høster på 275 dekar grasareal. I et normalår har han noe overskudd og har mulighet for utvidelse i driften med dagens fôrgrunnlag.

– Jeg snur 20-30 dekar hvert år. Der får jeg nyttegjort mye av tallen. Ellers blir tallen brukt til å styrke bærelaget enkelte steder, forteller den spreke bonden med langrenn og jakt som fritidsinteresser.

Lønnsomt med utedrift.

Asbjørn Dahlen har satt totaløkonomien i høysetet og får det dermed til å bli en lønnsom drift.

– Jeg mener at utedrift er løsninga på drift med ammekyr, og det krever godt beiteareal. Ca 100 dekar med innmark, der en del er kulturbeite, og ca 200 dekar med skogsbeite er arealet jeg har tatt i bruk. Med tiden tenker jeg å omdisponere noe av innmarka, da kreves større areal med utmark til beite. Bruker strøm til inngjerding og det fungerer utmerket, sier Asbjørn Dahlen.

 

Kommentarer