Vil ha «penere» potet

Norsk potet skal bli «penere» og mer konkurransedyktig. Vi velger etter utseendet, som betyr at lekre, blankpolerte og utenlandske poteter ofte vinner kampen i butikkhyllene. Et nytt Bioforsk-prosjekt skal forbedre kvalitet og konkurransekraft.

– Konkurransen har blitt tøffere, og det er ikke nok at potetene er fri for flekker og skader. De skal også helst være blanke og nærmest skinnende. En såkalt polering, hvor poteten børstes ganske kraftig kan hjelpe noe. Men det krever samtidig at skallet sitter godt nok fast og ellers ser pent ut.  Her er det behov for mer kunnskap, sier forsker Eldrid Lein Molteberg ved Bioforsk Øst Apelsvoll på Toten.

Hun leder prosjektet «Økt konkurransekraft for norske poteter».  Bakgrunnen er en negativ utvikling med redusert forbruk, økt import og svekket økonomi for produsentene.

– Utseende og skallkvalitet gjenspeiler ikke nødvendigvis smak og innhold. Men det betyr mye for salget, og vi vil se på mange faktorer fra settepotet til ferdig produkt, sier Molteberg.

Modning avgjør

For å få et skall som sitter godt fast er en avhengig av en god modning før poteta skal opp av jorda. I en kort vekstsesong er dette en utfordring for norske produsenter. Skallet blir best hvis potetriset og poteten får modne naturlig. Men i praksis er det vanlig å hjelpe på modninga ved å knuse eller sprøyte potetriset for å stoppe veksten.

– En trenger minst to og aller helst tre uker for at det skal ha en god effekt på skallet, sier Molteberg.

Potet E.L. Molteberg foto Mai Onsrud

Forsker Eldrid Lein Molteberg ved Bioforsk Øst Apelsvoll. Foto Mai Onsrud

Unngå skurv

Ulike skurvsjukdommer kan også påvirke utseendet negativt. Her har andre land ofte en mer liberal holdning til bruk av plantevernmidler.

– For oss er det ekstra viktig å være bevisst på hvordan opptak og innlagring påvirker de skurvtypene som utvikler seg under lagring. Rask opptørking og kjøling er veldig viktig for å unngå disse, påpeker Eldrid Lein Molteberg.

5-årig prosjekt

Potetprosjektet skal gå over fem år, koster nærmere 16 millioner kroner og er hovedsakelig finansiert over Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA-midler). I tillegg deltar store deler av den potetbransjen. På forskningssida deltar Nofima og Norsk Landbruksrådgiving sammen med Bioforsk.

Målet er at bedre kvalitet kan gi økt markedsandel og forbruk tilsvarende 10 prosent av samlet førstehåndsverdi.

Avlingsutsikter

Flere år med vanskelige høsteforhold har også bidratt til lave avlinger og kvalitetsproblemer. Heller ikke 2013 ser ut til å bli noe kronår.

Tele og sen vår førte mange steder til at settingen måtte utsettes fra mai til juni. Selv om dette ikke automatisk betyr mindre kvalitet og avling er vi temmelig sikre på at årets avlinger blir mindre enn et såkalt normalår. Det sier forsker Per Møllerhagen ved Bioforsk Øst Apelsvoll. Fra områdene med tidligpotet rapporteres det likevel om brukbar avling og bra kvalitet.

– Varmen i juli har gjort at en del av det tapte er tatt igjen og modningen akselerert. Men høstetidspunktet er ikke så mye å skyve på, og det er en risiko å utsette høsting i forhold til det normale.

Smart gjødsling

Mye nedbør i mai og juni har også ført til en del utvasking av næringsstoffer. Det har også gjort det effektivt med delt gjødsling.

– Et Bioforsk-prosjekt i samarbeid med Yara har vist at såkalt smart gjødsling har gitt økte avlinger de siste åra. Det henger jo sammen med nedbør og vær, men ved å dele gjødslingen i to omganger 60/40 vil en redusere risiko for utvasking.

Flere produsenter hypper mer enn en gang, og da kan det passe godt å gjødsle en gang ekstra i forbindelse med hypping.

-Men uansett gjødsling og forhold under vekstsesongen er det alfa omega å høste under gode forhold. Det betyr at det ikke regner og at vann på knolloverflata tørkes fort opp, sier Per Møllerhagen.

Kommentarer