Dagens plantemateriale er ikke godt nok for framtidige klimaendringer.

Leter etter framtidas plantegener

Dagens plantemateriale er ikke godt nok for framtida. Endringer i både klima og driftsopplegg stiller nye krav, og forskerne er godt i gang med å utvikle mer klima-robuste planter. Men det tar 10 – 20 år før de første sortene blir tilgjengelig.

Gjennom forskningsprosjektet Varclim utvikles 50-60 seleksjoner av ulike grassorter rundt om i Norge. Målet er å finne morgendagens plantemateriale for timotei, rødkløver, flerårig raigras, raisvingel og luserne. Men prosessen med selektering, godkjenning og foredling tar tid. Selv om Varclim-prosjektet avsluttes neste år, vil frø fra et nytt materiale tidligst være i salg i 2025.

-Noen tiår frem i tid vet vi ikke hvordan klimaet vil være. Heller ikke hvilke behov og økonomiske rammer landbruket vil ha. Derfor tenker vi veldig vidt, slik at foredlerne får et variert genetisk plantemateriale som kan tilpasses klimaet slik det blir.

Det sier forsker Liv Østrem ved Bioforsk Vest Fureneset i Fjaler. Hun leder den delen av Varclim som skal utvikle et nytt plantemateriale gjennom kryssing og naturlig seleksjon basert på feltforsøk.

Verdiprøving

Planteforedling er en kontinuerlig prosess, og det kommer stadig nye sorter på markedet. Både utenlandske og nye norske sorter må gjennom en offisiell verdiprøving over fem år før de blir godkjent.

I Norge har Graminor AS ansvaret for foredling av jord- og hagebruksvekster. De er derfor en av samarbeidspartnerne i forskningsprosjektet sammen med Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Bioforsk. Varclim går over fire år, har et budsjett på 19 millioner kroner og er finansiert gjennom Norges forskningsråd.

Klima og påvirkning

Forskerne arbeider i ulike grupper som til sammen skal gi kunnskap og grunnlag for å utvikle et plantemateriale tilpasset et endret klima. Det gjelder alt fra datamodeller for å simulere ulike klimascenarier, undersøke fysiologiske mekanismer ved innvintring, sjukdomsresistens samt bruk av såkalte DNA-markører for å utvikle en ny og raskere foredlingsmetodikk.

-Vi har allerede fått et endret klima. Både temperatur og nedbør har endret seg mye de siste 20 åra, i forhold til siste standard normalperiode som er 1961 til 1990. Bøndene har erfart at været er endret, blant annet med tidligere vår og lengre vekstsesong, sier Liv Østrem.

Utfordringen for plantene er å takle mer nedbør, ustabile vintre, lengre vekstsesong men samme lysmengde.

Prøves i felt

Forskerne har samlet inn en rekke populasjoner av engvekster i Norge. Blandinger av disse prøves ut i felt ved Bioforsk sine avdelinger i Rogaland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland og hos en bonde i Finnmark. I tillegg testes det ut hos Graminor ved Hamar.

Denne uken høstes felt i Nord-Norge, og frøene blir oppformert ved Graminor for ny testing.

-Om en starter med samme utgangsmateriale blir det etter tre år en annen klimatisk seleksjon på Jæren i forhold til for eksempel Alta. Det kan gå på både lysforskjell og ikke nødvendigvis bare temperatur.

Nettopp lyset gjør det ekstra krevende å finne gode sorter for Nord-Norge. Ved temperaturøkning kan en ikke bare ta i bruk sørlige sorter, fordi en har en raskere reduksjon av daglengde.

-Vi erfarer at det er større forskjeller mellom de enkelte år nå enn tidligere. Kystklimaet flytter seg innover i landet og vi får mer ustabile vintre. Derfor er det viktig å finne sorter som tilpasser seg og gir god innvintring, sier Østrem.

Lang vei

Varclim avsluttes neste år, men fortsatt er det en lang vei å gå før eventuelt nye sorter er tilgjengelig.

-Vi får et nytt genetisk materiale å bygge videre på.  Målet er at så snart vi har nok frø skal dette prøves i felt over hele landet, sier Østrem.

Graminor eier materialet og stiller dette til disposisjon. Men de er nok avhengig av både Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving for å teste materiale videre, mener forskeren ved Bioforsk Vest.

Til slutt vil forhåpentligvis noen få sorter bli tatt ut for offisiell verdiprøving og godkjenning for den norske sortslista. Da har vi passert 2025, og klimaet kan ha endret seg ytterligere.

-Derfor er det viktig at vi jobber ut fra flere scenarier, og at vi vet mer om hva som påvirker plantene. Hovedutfordringen er å finne balansen mellom å utnytte en økt temperatur med lengre vekstsesong og samtidig overleve mer ustabile vintre, sier Liv Østrem.

Kommentarer