Hareide: Brudd med sentrumspartienes politikk

KrF-leder Knut Arild Hareide mener det ikke er tvil om at den påtroppende regjeringen bryter med sentrumspartienes politikk når det gjelder landbruk.

– Jeg må nok si at området landbruk og distrikt nok er noen av områdene jeg ser det kommer til å bli krevende. Det er fordi den politikken som Høyre og Frp her kommer med, bryter med det som er sentrumspartiene Venstre og KrFs politikk på dette området, sier Hareide til NRK tirsdag morgen.

I samarbeidsavtalen som Venstre og KrF også er med på, står det at avtaleinstituttet i landbruket opprettholdes, og det legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.

Ikke overrasket

KrF-lederen mener det er for tidlig å konkludere med at Høyre og Frp bryter med intensjonene i samarbeidserklæringen til de fire partiene.

– De påpeker at importvernet har noe positivt med seg, at det betyr noe bra for landbruket. Samtidig sier de at det har negative effekter, blant annet når det gjelder prisene på matvarene. Hvordan skal vi da forholde oss til importvernet når det har både positive og negative sider? Det vet vi ikke i dag, sier Hareide.

Samtidig legger han ikke skjul på at han er langt fra overrasket over landbrukspolitikken i regjeringsplattformen.

– Jeg ser man legger opp til en veldig stor endring i landbruket. Man ønsker så å si samtlige reguleringer bort, i tråd med det som er Frps og Høyres politikk, sier Hareide.

Søke til Stortinget

Hareide er opptatt av forutsigbarhet i landbruksnæringen – at unge mennesker som har satset og investert millioner skal vite at det er mulig å drive næringen videre.

– Vi har et felles mål og ansvar om å øke matproduksjonen. Det er naivt å tro at vi kan drive denne næringen uten betydelig støtte. Regjeringen må søke flertall for sine endringer i Stortinget, men de vet jo hvor de har sentrumspartiene når det gjelder dette politiske området, sier han.

Sentrumspartner og Venstre-leder Trine Skei Grande sier hun er positiv til mye av den kommende regjeringens avreguleringsplaner, men hun er også kritisk.

– Det er to ting vi er kritiske til i måten landbrukskapittelet er formet på: Det ene er en veldig stor dreining bort fra arealstøtte til produksjonsstøtte. Vi ville nok hatt det omvendt. Skal man ha et levende norsk landbruk, tror jeg areal blir viktig framover. Det andre er at økologisk landbruk ikke er nevnt. Men dette ser jeg for meg blir temaer vi kommer til å diskutere framover. Landbrukspolitikken er en viktig del av miljøpolitikken, sier Grande.

Omstillingstempo

Påtroppende statsminister Erna Solberg sier landbruket er nødt til å bli mer lønnsomt for at investeringslysten og fremtidsmulighetene skal komme tilbake. Det som ligger i regjeringsplattformen, er helt i tråd med samarbeidsavtalen, mener hun.

Hun er ikke i tvil om at en del av de reguleringene vi har i dag, fører til mindre lønnsomhet og mindre framtidstro i næringen.

– Det er nødvendig med reformer i norsk landbruk i årene fremover, for å sikre at de som vil satse, har mulighet til å gjøre det, sier Solberg.

Hareide er imidlertid bekymret for omstillingstempoet det legges opp til og peker på at produktivitetsveksten i norsk landbruk er på 6 prosent per år i dag, langt høyere enn i de fleste andre næringer.

– Allerede i dag skjer det en betydelig omstilling i landbruket. Min bekymring er at hvis vi krever en for stor omstillingstakt, kan vi se til naboland som Sverige som har en landbruks- og distriktspolitikk som jeg ikke synes vi skal følge, sier Hareide. (©NTB)

Kommentarer