Energieffektiv og plassbesparende oppvarming

Tor Arne Eggen på Eggen nedre østre i Skogn startet med kyllingproduksjon i 2008. Oppvarmingen som ble valgt var direktebrennende gassovner. Nå er de erstattet med nye effektive, kondenserende og modulerende gasskjeler, der varmegjenvinning er sentralt.

En av grunnene til at de gamle ovnene ble byttet ut var krav fra Mattilsynet om CO2-mengde som medførte at det ble mindre fugl per kvadratmeter. De nye gasskjelene gjør at kyllingfjøset kan utnytte gulvarealet maksimalt.

AS Miljøutvikling har stått for leveransen av det oppdaterte fyringsanlegget av fransk fabrikat via en importør i Oslo.  Bjørn Odin Vist er prosjektleder i AS Miljøutvikling med kontoradresse i Skogn, han anbefaler denne oppvarmingsløsningen.

– Gass er både energiøkonomisk og driftssikkert til oppvarming i kyllingfjøs. Bonden bruker lite tid sett i forhold til opparbeiding av råstoff til et bioenergianlegg. Det stilles ikke krav til fyrrom og plassbehovet til gasskjelene er minimalt, poengterer Vist, som leverer og får montert det første anlegget av akkurat denne typen hos Eggen.

Gir godt miljø.

De to vegghengte gasskjelene i fjøset til Eggen er hver på 65 kilowatt og tar til sammen bare 3 meter med veggplass. Ut fra kjelene går vannbåren varme til gulvet og til nye ribberørovner halvannen meter oppe fra gulvet. Kjelene varmer vatnet og det er ikke noe behov for akkumuleringstank.  Luften fra veggventilene blir på denne måten oppvarmet av ribberørsovnene og spredd jevnt ut i rommet. Dermed blir det ikke kulderas ned til gulvet, og kyllingene oppholder seg i hele fjøsets bredde.

– Det nye gassanlegget gir et mye bedre miljø i fjøset. Jeg har vært inne hos kyllingene over tid og har sett at de er svært rolige. Med oppgraderingen kan jeg nå forhold til kravene fra Mattilsynet ha 36 kg levende kylling per kvadratmeter kontra 34 kg kylling ved bruk av veggovner. I den forskjellen ligger mye av økonomien i en marginal produksjon, sier Tor Arne Eggen.

God energiutnyttelse.

Gass er den beste kilden fossilt brennstoff med hensyn til kostnader. En enhet gass gir 13 kWh mens det for fyringsolje er tilsvarende 10 kWh.

DSC_4629

 

HJERTET I OPPVARMINGEN: Bjørn Odin Vist er fornøyd med hvordan de vegghengte kondenserende modulerende gasskjelene fungerer.

– Rundt regnet betyr dette at det blir vel 20 prosent billigere med gass. Energiprisen på de nye veggmonterte gasskjelene er i området rundt 50 øre per kWh med dagens priser. Virkningsgraden er på hele 98,5 prosent noe som viser at det går lite varme til kråka. Der har vi et godt argument for å anbefale denne type anlegg. Plassbehovet er nevnt og gasstanken kan være nedgravd helt inntil veggen slik som her hos Eggen, forteller en engasjert Bjørn Odin Vist.

Konkurransedyktig.

Oppvarmingsanleggene er like uansett fra kilden og ut i fjøset. Det er bare oppvarmingsdelen som gjør en forskjell. For fossilt brensel gis imidlertid ikke tilskudd på noen deler av installeringen. Hver av gasskjelene i tilfellet til Eggen i Skogn har en prislapp på 45 000 kroner.  Totalt blir regningen fra AS Miljøutvikling 350 000 kroner. Her var allerede mye på plass tidligere med blant annet gasstank og vannbåren rør i gulvet.

– Prisen for slike anlegg blir individuelle etter størrelse og løsning men vi er absolutt konkurransedyktige, sier Vist og forteller at de samarbeider med Fjøssystemer for en totalleveranse under oppføring av nye kyllingfjøs.

DSC_4626

PLASSBESPARENDE: All innvendig installasjon til gassvarmeanlegget for plass på få meter vegg. Fra venstre prosjektleder i Miljøutvikling AS, Bjørn Odin Vist, Tor Arne Eggen, Solveig Eggen og Gunnar Eggen.

 

Bruk nok energi.

Ofte kommer fokuset på energikostnader i forhold til lønnsomhet i en produksjon. Utgifter til fôr blir ikke viet samme oppmerksomhet. Eggen bruker 6 000 kroner i oppvarmingskostnader på dette innsettet i oktober og 250 000 kroner i kraftfôr.

– Ved å bruke litt mer på oppvarmingen blir fôrutgiftene redusert. Dermed blir dekningsbidraget bedre ved økt energibruk, sier Eggen.

Målinger ved første innsett viser også en nedgang i energiforbruk på det nye anlegget i forhold til de direktebrennede ovnene på rundt tjue prosent. De gamle ovnene vil bli hengende som en reserveløsning i tilfelle noe uforutsett.

Enkle løsninger, mindre prakk.

Investeringen innen kyllingproduksjonen kostet 450 000 for Tor Arne Eggen. I 2008 var totalkostnaden på bygningsmassen med installasjoner 3,8 millioner kroner. Fjøset er på et tusen kvadratmeter. I dag ville hele anlegget ha kommet på mellom 5,5 og 6 millioner kroner.

– Det er viktig å bruke noen titusen på en byggeleder til å holde i trådene om du er aldri så flink selv, mener far og gårdeier Gunnar Eggen.

Fjøset er bygget med fall på gulvet ut til den ene langveggen og det er veldig besparende ved rengjøring.

– Bygg enkelt fjøs som det er lett å rengjøre. Avtrekk over tak og veggventiler. Mer innviklede løsninger gir mer prakk og unødig bruk av tid. Det er viktig å optimalisere driften, sier Gunnar Eggen.

– Vi har vanskelig for å forstå at noen velger fall mot midten. Ved fall ut mot siden fukter det seg selv etter hvert ved påpøsing av vann. Viktig å ta det umiddelbart etter levering av kyllinger slik at ikke frau brenner seg på gulvet. Etter 18 timers jobb er det klart for desinfisering, sier trekløveret Tor Arne, Gunnar og Soveig Eggen.

De sier at det er feil å tro at kyllingproduksjon gjør seg selv. Noe tid må brukes daglig i fjøset.

– Antall innsett er 7 eller 8 hvert år. Dette er på 18 250 kyllinger. På det neste kan jeg øke til 20 500 kyllinger. Jeg legger alltid opp til å ha fri i påska. Og jeg ville aldri holdt på med dette uten Nortura i ryggen. Jeg synes det er best å holde seg til samvirket, slår Tor Arne Eggen fast.

Bygg på egen tomt.

Gården Eggen nedre østre er et tidligere melkebruk. Den er med inn i ei samdrift som passiv medlem med melkekvote og fôr.  En mann har ansvaret for samdrifta og nytt fjøs er skilt ut med egen tomt, og kom i gang for 7 år siden. Det samme er tilfelle med kyllingfjøset Tor Arne Eggen forpakter. Solveig Eggen står som eier av kyllingfjøset.

– Hvis vi ikke hadde fått ordnet egen tomt til samdriftsfjøset hadde heller ikke kyllingfjøset blitt bygd. Vi sendte forespørsel til landbruksmyndighetene om grunn. Fikk ja fra både kommune og fylke. Kyllingfjøset ble dermed utskilt i eget selskap og har ingen pant i gården. Det er viktig å ta alt i riktig rekkefølge i denne prosessen. Sparebank 1 i Levanger var veldig positiv. De så vel heller ingen fare i et bygg på et dekar uten søyler i nærheten av kommunesenteret. At rådgiver i banken har landbruksbakgrunn var vel heller ingen ulempe i denne sammenhengen, bekrefter Gunnar Eggen.

DSC_4633

 

EGEN TOMT: Kyllingfjøset er utskilt som eget selskap, noe som var avgjørende for byggingen sier fra venstre, Tor Arne Eggen, Gunnar Eggen og Solveig Eggen. 

Kommentarer