MER PLASS: I 2007 ble det bygd et nytt meieri i underetasjen på et eksisterende hus, og med et tilbygg er det nå en grunnflate på 95 m2 til rådighet. (foto: Ole T. Hofstad)

Møysommelig arbeid gir resultat

Straumbotn Gård, Mo i Rana, startet med produksjon av ost i et autorisert gårdsmeieri i 2005. Nå, åtte år senere, er tre av produktene på full fart inn i butikkhyllene som fast inventar i NorgesGruppen sitt vareutvalg.

En stor arbeidsinnsats og et ukuelig pågangsmot er noe av faktorene som skal til for å lykkes på denne måten. Inger-Anne Høgseth startet forsiktig i 2005, og har tatt steg for steg. En stor interesse for å skape nye produkter og å få flere inntektsmuligheter på gården har vært viktig. En sterk interesse for osteproduksjon har vært drivkraften.

Lang læretid

Sammen med ektemann Geir Håkon Pettersen har Inger-Anne et gårdsbruk med flere inntektsmuligheter. Osteproduksjonen er Inger-Anne sitt domene.

– Vi kjøpte gården i 1999 og fra dag en hadde vi et ønske om å gjøre noe mer utav det enn ordinær drift. Jeg startet min utdannelse på Mære landbruksskole i 2003 med modulbasert småskala matproduksjon mot turisme. Ysteutdannelsen har jeg tatt i Østersund. I Aurland har jeg lært kunsten å lage ost av upasteurisert melk, forteller Inger-Anne, som mener det er greit å ha alle grunnprinsippene i orden.

– Min interesse for osteproduksjon er stor, og jeg har søkt nye impulser via studieturer. Sverige, Italia, Frankrike og Tyskland er land jeg har besøkt. Blåskimmelosten er ikke helt den samme nå som da vi startet i 2005. Besøk i Frankrike gjorde at jeg tenkte litt annerledes. Nå tenker jeg også på hvordan den skal være best mulig holdbar i butikk, sier Inger-Anne og forteller videre.

Straumbotn

OST TIL BUTIKK: Inger-Anne Høgseth med oster som snart kan finnes i butikkhyllene landet rundt.

– Osteproduksjon er spennende, det er litt som idrett, må jobbes hardt og målrettet. Det trengs både tid og tålmod. Mye som skal på plass før en kommer dit at osten står i butikkhyllene.

Viktig med Nordlandsmat

Nordlandsmat er et samarbeid mellom flere produsenter i Nordland. Produsenter av kjøtt, ost, reker, røye, fjellbrød, lefser, gele av bær med mer, samarbeider om distribusjon av produkter og demonstrasjon i butikk. Sammen blir de også mer synlige. Straumbotn Gård er et av medlemmene i Nordlandsmat.

– Nordlandsmat har eget kjølelager inne i Mo i Rana. Dit kjører vi varene for mellomlagring. Med vårt inntog hos NorgesGruppen vil omsetningen økes betydelig, fra et tonn til fem tonn ost. ASKO vil foreta videre distribusjon ut fra Mo, sier osteprodusenten i Straumbotn.

– Vi er ofte på stand med våre produkter, blant annet Bondens Marked i Bodø. Dit kjører vi med egen varebil, som har egenprodusert system for kjøling. Direkte kontakt med kunden er viktig. Alle produktene har sin egen lille historie. Nordlandsmat har egen selger som sørger for å følge opp kundene, det er vi avhengig av, forteller hun.

Ved Norges største matmesse i Oslo delte Nordlandsmat ut hele 18 tusen matprøver.

Oster med tilhørighet

Blå Vegen Blåskimmerlost, PepperMø og Grenseløs Camembert er ostesortene NorgesGruppen vil ha i sitt vareutvalg. Blå Vegen kommer fra den gamle handelsleia over fra Sverige. Den kan egentlig føres helt fra den russiske byen Petro og til Nesna. Fra kyst til kyst. Til og med på Træna har de en liten vegstubb de kaller for Blåvegen. Straumbotn Gård ligger langs denne vegen 2,5 mil vest for Polarsirkelbyen Mo i Rana.

Straumbotn

 

GÅRDSBUTIKK: Det er også plass til en gårdsbutikken over ysteriet. Der kan det blant annet ryddes til selskap med servering til inntil 20 personer. (foto: Ole T. Hofstad)

Grenseløs Camenbert er en franskinspirert Camembert fra Nord. Navnet symboliserer sterke tradisjoner med handel over grenen. PepperMø er en hvitmuggost med grønnpepper i hele pepperkorn. Pepperet gir en spennende smak i osten. Blåskimmerlosten nådde helt opp blant de beste under Det Norske Måltid.

Trenger mer plass

Den store omsetningsøkningen medfører behov for utvidelser. Produksjonen startet på badet med et ystekar på 80 liter. I 2007 ble det bygd et nytt meieri i underetasjen på et eksisterende hus, og med et tilbygg er det nå en grunnflate på 95 m2 til rådighet.

For å få så rent vann som mulig, var det best med grunnboring. Vannbåren jordvarme brukes til å varme opp fem tusen liter vann til 80 grader. Det var nødvendig da trafoen i strømnettet ikke kunne skaffe nok energi. Ysteriet har vinduer mot nord, noe som er svært praktisk i forholdt til innetemperatur i solrike dager.

– Det er et stort ansvar å lage mat til andre. I ysteriet i dag kan det ystes maksimalt av et tusen liter hver gang. Nå kommer et behov om plassutvidelse for emballasje og pakkerom. Vi må også ansette en person for å sikre at vi klarer å levere avtalt mengde. I dag har vi kortidsmodning av ost med pasteurisert melk, men et ønske er å få til fastost. Det vil kreve lokaliteter til langtidsmodning, sier den offensive osteprodusenten i Straumbotn.

Masse bær i isen

I 2011 startet de med egen gårdsis. Her har de fått tildelt Troms og Nordland for distribuering. I og med at det ikke er noen produsent i Finnmark får de også levere der.

– En del restauranter selger kuleis fra vår produksjon. Nå har vi også fått egne kjøledisker slik at vi ikke profilerer oss i diskene til andre i butikk. I isen vår brukes halvparten bær og vi prøver så langt det er mulig å få tak i den lokalt. Det samme gjelder egg til vaniljeisen, der vi bruker mye eggeplomme. Nabogården Midtstrøm Gård er leverandør av egg. I sommer hadde vi et prøveprosjekt ved å være tre dager i uka i Mo for å selge is.  Det ble svært godt mottatt. Isproduksjonen bidrar også til å gi økonomi til en ekstra ansatt i ysteriet, forteller Inger-Anne Høgseth.

Variert gårdsdrift

Straumbotn Gård ble kjøpt av slektning av Inger-Anne på farssiden. De hadde vært på utkikk etter egen gård en ti års tid.

Straumbotn

 

RÅVAREPRODUSENTENE: Melk er basis i produksjonen av ost og is. Inger-Anne Høgseth og Geir Håkon Pettersen er her i godt selskap med kyrene. Glade kyr gir gode produkter. 

– Da muligheten bød seg var vi ikke i tvil, og slo til. Geir Håkon kjørte melkebil på den tiden vi var nye i forholdet. Jeg var ofte med, og husker jeg satt og fantaserte om å skaffe oss en egen gård. Melkekvoten var på 49 tonn i 1999 og i dag er den på 226 tonn. Den er nylig økt med 100 tonn for å ha mer trøkk hele året. Vi var bestemt på at melk ikke skulle være den eneste produksjonen, sier den økonomiutdannede osteprodusenten.

Geir Håkon tar seg av melkeproduksjonen. Gården har 140 dekar dyrket mark og disponerer totalt 300 dekar. Grovfôravlingen legges i rundball. De har planer om nydyrking av egnede arealer i lett skrånende sydvendt terreng.

På gården er et Nordlandshus paret bruker til utleie for overnatting i den lyse årstid. Sengeplasser til 10 personer og selvhushold med mulighet for å avtale frokost i rommet til gårdsbutikken over ysteriet. Der kan det også ryddes til selskap med servering til inntil 20 personer.

For fire år siden ble det kjøpt inn fire villsau. I høst kunne rundt et hundre dyr totalt hentes ned fra fjellet. Sauefjøset er dermed også fyllet opp med dyr.

– Det er svært hyggelig med sauer. Det gir fine turer til fjells for å se til buskapen. Her i området er det så mye snø om vinteren slik at vi må ha de inne og kan ikke selge kjøttet som villsaukjøtt. Neste generasjon har ansvaret i sauefjøset, sier Inger-Anne.

50 års dag i Eiffeltårnet

Med så hektisk gårdsdrift blir det lite fritid. Mannen i huset har i tillegg til gårdsdriften jobb ved Polarsirkelen VGS og underviser i samferdsel. Familien har ikke vært på ordinær ferietur siden osteproduksjonen startet i 2005.

– De to siste årene har vi heller ikke hatt avløser. Den er nå på plass og vi får mulighet til å komme oss bort. Nå har vi nylig kommet tilbake fra Paris med feiring av min 50 års dag i privat regi. Oss to og de tre guttene. Det var etterlengtede fine dager. Kjempegreier, smiler en svært fornøyd osteprodusent på Straumbotn Gård.

Straumbotn

 

PROFILERING LANGS BLÅVEGEN: Når produktene har god kvalitet trenger ikke profileringen å være prangende. Geir Håkon Pettersen og Inger-Anne Høgseth har sammen møysommelig bygd opp en merkevare langs Blåvegen 2,5 mil vest for Mo i Rana.

 

Kommentarer