Utviklet av faglederne Bakke og Mikkelsen: Kraftfôret til kalv har funnet vei til alle anlegg i Noresfôr og er et bevis på teori og praksis, hånd i hånd.

Forener teori og praksis til nye produkt

Ingen ting er bedre enn at teori og praksis går hånd i hånd. To av fagsjefene ved Norgesfôr Orkla, på Fannrem, er gårdbrukere i tillegg til jobben ved kornmølla. Jobbkombinasjonen har gitt blant annet et nytt kraftfôr til kalv med gården som teststasjon.

Produktet er Drøv Intro. Et kraftfôr til kalv for de tre første månedene av kalvens levetid. Fra første leveuke i kombinasjon med melk / melkeerstatning, grovfôr av beste kvalitet og rent vann. Dette pilotproduktet skal bidra til det beste utgangspunkt for maksimal produksjon av melk senere i livet. Grunnlaget legges i livets første uker og måneder hos kalven.

Laboratorium og doktortittel ikke alltid nødvendig. 

Svanhild Bakke og Oddvar Mikkelsen er de to som stakk hodene sammen og klekket ut en ny resept for godt og effektivt kalvefôr.

Norgesfor

Oddvar Mikkelsen og Svanhild Bakke foran Norgesfôr Orkla på Fannrem.

-Vi tenkte vi ville prøve å få til et bedre kalvekraftfôr. Tok et prøveparti på egen buskap, og tilvekstmålinger viste et godt resultat. Ikke alt trengs og utvikles på en teststasjon. Vi eller en kunde kan få mulighet til å teste på egen besetning. Trengs ikke doktortittel til alt, sier Oddvar Mikkelsen, fagansvarlig kraftfôr.

-Når vi har en ide kan vi prøve det ut i egen produksjon. Testingen tok vi fra nyttår i 2013 på gårdene våre i Svorkmo og Surnadal med et prøveparti. Produserte etter det for salg på egne anlegg sommeren 2013. Dette kraftfôret til kalv ble standard i hele Norgesfô i august 2013. Teori og praksis i lag gir raske resultat, bekrefter Svanhild Bakke, fagkonsulent ved Norgesfôr Orkla.
Drøv Intro er også velegnet til lam og kje.

Drøv Genial er også en kraftfôrsort til ku som ble utviklet ved Norgesfôr Orkla sommeren 2012. Det var et resultat av et godt samarbeid med Topp Team Fôring.

Løser utfordringene raskt.

Mikkelsen og Bakke har tett samarbeid med felles kontor og diskuterer ulike løsninger. De er fagsjefer for hvert sitt område. Oddvar har mest ansvar for kraftfôr til fjørfe, mens Svanhild har det samme for drøv.

-Vi ser det som en fordel at vi har praktisk bakgrunn. Når en kunde tar kontakt om noe de ønsker å få gjort noe med ser vi fort hvor skoen trykker. Da må vi inn å få prøvd og gjort noe med det. I dag kontra tidligere er kundene mye mer fleksible i valg av leverandør av kraftfôr. Resultatet ved at bøndene er mye mer bevisste, gjør at vi må være nøye med god oppfølging. Alt blir stadig mer spesialisert innen fôr, og det gjelder å optimalisere resepten, sier de to «kraftfôrutviklerne», og legger til,

-Det er viktig at gårdbrukerne tar direkte kontakt med oss bare ved å ringe. På en enkel måte kan vi løse problemer. Det er viktig at de kan treffe oss som har direkte innflytelse på reseptene og blandingsforholdene. Tett kontakt er bare viktig for oss.

Så behovet for såfrø.

En gårdbruker trenger andre produkter fra møllene til Norgesfôr enn kraftfôr. Leveranser av såfrø er viktig, og å ha på lager når behovet melder seg. Svanhild Bakke driver gården Litjmoen på Svorkmo sammen med sin mann, Olve Gumdahl. De har et nybygd robotfjøs med 338 tonn i melkekvote. Forrige vinter ga mye overvintringsskader på innmark.

-Rundt 60 prosent av innmarkarealet var berørt, og da så jeg at det trolig var sånn mange steder. Derfor ble det bestilt nok såfrø til alle anleggene. Det har ført til vi har vært leveransedyktig på nødvendige såvarer gjennom hele sesongen, bekrefter Svanhild Bakke.

Førsteslåtten ble gjort tidlig slik at det ble totalt tre runder med slått på Litjmoen. Tredjeslåtten ble brukbar, takket være en nøye gjødslings- og slåtteplan. Tross dette må de legge inn tiltak ved sparing av surfôr. Det gjøres ved økt bruk av kraftfôr og halmfôring. Dermed blir melkemengden holdt på gode 9600 kg EKM pr årsku.

Tilbygg med robot ga godt resultat.

I 2012 flyttet Svanhild og Olve på Litjmoen kyrne inn i ny driftsbygning. Et tilbygg på 33 ganger 16 meter for løsdrift og melkerobot til 4,2 millioner kroner, inklusiv stor egeninnsats. Alle husene på gården brant ned i 1980, slik at våningshus og driftsbygningen med båsfjøs var fra den gang. Brukerne hadde også god avdrått med båsfjøs på over 8,5 tonn. Målet var å øke avdråtten til 9,5 tonn og i første hele driftsår i nyfjøset var de allerede der.

-Nå er det lettere da fôringen skjer via data, og fôrplanen er laget etter planlagt ytelse for ulike laktasjoner. Vi følger godt med på aktivitets- og drøvtyggingsmålene og har bedre treff på brunst (FS-tall i 2013 er på 95). Vi har valgt å ha kalvinger i vinterhalvåret, og da blir varianter av energirike kraftfôrsorter brukt. Selv om kraftfôr er viktig, legges grunnlaget for melkeproduksjonen på utsida av fjøset. Det er i kontrast til svin og fjørfe der mye kan styres stort sett via kraftfôrforbruk, understreker Svanhild Bakke, rogalending, med utdannelse fra Ås og har vært lektor innen husdyrbruk.

-Det ble bedre resultat da Svanhild kom inn i driften i 1999 med sine tanker om hvordan driften skulle gjennomføres, sier mannen Olve som har vært gårdbruker siden midten av åttitallet.

De to er enige om at det er viktig at gården ikke er større enn at det går an å håndtere den uten vesentlig innleid arbeidskraft. Ombyggingen gjør det lettere for neste generasjon å ta over, samtidig er det også lettere å få avløsing. En ungdom som var med og snekret under fjøsbyggingen har kommet til unnsetning når behovet for gårdshjelp melder seg.

Norgesfôr Orkla må importere.

Norgesfôr Orkla består av tre møller, Fannrem med hovedkontoret, Lundamo og Skjerva. Norgesfôr har mye bondeeierskap og har en samvirkemodell. I Orkla er det 580 andelseiere. De er den eneste Norgesfôrbedriften som produserer fjørfefôr i Midt-Norge. Til gris leveres det for tiden kun i Orkdal, mens det for drøv strekker det seg fra Oppdal i sør til Skogn i nord. Sauefôr selges i samme område som drøv men Kvikne kommer i tillegg. Tre sorter hestefôr finnes også sortimentet.

-Vi har merket at det har vært noe nedgang i kornproduksjonen i vårt nedslagsfelt. Nå her det vært noen dårlige år og med økende salg er vi ikke lengre selvforsynt med bygg. Strand Unikorn leier lagringskapasitet i kornsiloene i Buvika. Dit kommer importerte båtlaster, og vi kan hente der etter behov. Vi kunne kjøpt fra Østlandet men da ville de komme i mer minus på sitt råstoff. Bedre at kornet blir brukt der, god logistikk dette, mener Oddvar Mikkelsen, ansatt i Norgesfôr Orkla siden i 2002 og før det regional kraftfôrkonsulent for indre Østlandet.

Rådgiving fra bilen.

Oddvar Mikkelsen har en lang arbeidsvei fra Surnadal til Fannrem. En del av den blir brukt til kontakt med kunder. I Norgesfôr Orkla er det ikke noen selgere.

-Vi ser på oss mer som rådgivere enn selgere. I motsetning til mange andre produkter er salg av kraftfôr en kontinuerlig prosess, og krever tett kundekontakt. Bedriften er avhengige av konkrete tilbakemeldinger fra kundene enten ting fungerer godt eller mindre godt,  sier Mikkelsen.

Sammen med foreldrene driver han samdrift i Surnadal og har 60 prosent stilling i Norgesfôr Orkla.

-Jeg tok over nabogården heime i 2003 fra mor sin familie. Der var det en sovende melkekvote og jeg startet samdrift med foreldrene. Jeg bygget om litt for å ha ungdyr. Melkeproduksjonen foregikk der jeg vokste opp. I 2007 bygde vi et frittstående samdriftsfjøs. På den tiden var det ikke noe alternativ med tilbygg. Tomten hadde vel heller ikke vært egnet til det. Tre passive deltakere ble med inn i samdrifta med sine kvoter. Jeg har utenom samdrifta, 30 vinterfôra sauer og ti geiter. Geitene bruker jeg til krattrydding, forteller husdyrfagutdannede fra Ås, Oddvar Mikkelsen.

– Til sau var vi i Norgesfôr Orkla framsynte med å øke E-vitamin mengden i kraftfôret fra 2007 i forhold til konkurrentene. Den mengden har økt ytterligere siden den gang. Det kommer nå en nyhet til sau som lanseres på lammekongressen i 2014, sier Svanhild Bakke, som i tillegg til overnevnte har bakgrunn med sau i Bioforsk, og vært ansatt i TINE.

DSC_9419

Stikker hodene sammen. Oddvar Mikkelsen og Svanhild Bakke gjør en god jobb ved å ta i bruk egne gårder til resepter for nye kraftfôrblandinger.

Norgesfor

Foran nyfjøset. Olve Gumdahl, til venstre, og Svanhild Bakke bygde nytt fjøs som tilbygg til eksisterende driftsbygning. Oddvar Mikkelsen, til høyre lot seg begeistre over det han så. 

Norgesfor

God avdrått. Kyrne trives tydeligvis i nyfjøset. Olve Gumdahl og Svanhild Bakke kan være godt fornøyd med at produksjonsmålet de satte seg allerede ble innfridd i første driftsår.

 

 

Kommentarer