FRYKTER TUNET ER HISTORIE: Ulf Kirkbak ved gårdstunet på Gjersgården, som har vært i familien i flere generasjoner. Nå kan dagene være talte for bygningsmassen. Framtida blir avgjort om kort tid.

Forsvarts utbygging av hovedflybasen på Ørlandet berører direkte et tjuetalls gårdsbruk. Ulf Kirkbak på Gjersgården frykter at gårdstunet og bygningsmassen, samt generasjoners drift, snart er historie. Gården ligger innenfor den røde støysonen som tilsier at det er overhengende fare for at de må flytte i forbindelse med den store utbyggingen. – Jeg synes det er håpløst å drive med melk, og ikke få lov til å bo på gården.

I det som er i rød støysone i forbindelse med utbyggingen av hovedflybasen til Forsvaret er det i dag ca. 20 gårdsbruk. 9 gårder med dyrehold, derav 7 melkeprodusenter. Ved en eventuell avfolking av gårdene blir det vanskelig å holde et husdyrhold på en tilfredsstillende måte.

Ulf Kirkbak driver Gjersgården som ligger 900 meter fra flystripa. Der har han en melkekvote på 195 tonn. Høster på rundt 500 dekar, derav 370 dekar er selveid. Gården ligger innenfor den røde støysonen som tilsier at det er overhengende fare for at de må flytte i forbindelse med den store utbyggingen.

– Jeg synes det er håpløst å drive med melk, og ikke få lov til å bo på gården. Vi trenger å være i nærheten med tilsyn morgen og kveld uansett hvor effektiv enheten er. Under kalving, onnearbeid med videre, må det også være et husly i tilknytning til gården. Jeg mener det er en fare for at all melkeproduksjon i rød sone, det vil si rundt 2,5 millioner liter vil falle bort. Da vil jeg si det har gått veldig galt. Det er en tredel av all melkeproduksjon i Ørland kommune, framholder Ulf Kirkbak. 

Ørland

DISKUTERER STØYSONEN: Ole Martin Hågård, til venstre, leder i landbruksdelen i støygruppa, og berørt i rød støysone, Ulf Kirkbak, ser på status for støysonen rundt hovedflybasen.

Hvordan støy påvirker husdyr.

For å kartlegge eventuelle om hvordan støy påvirker dyr er det nå tilrettelagt for forsøk. Det var noe i fjor, men ikke så mye som ønsket i og med at oppvisninga i forbindelse med øvelsen Tigermit ble avlyst. Man starter nå opp en ny undersøkelse om hvordan støy fra kampfly påvirker husdyr.

– For å få gode undersøkelser vil vi ha et par referansebruk der vi måler støyen. De blir liggende utenfor rød og gul støysone, forteller Kirkbak.

Støyen er ikke ny.

Dette er den første store utbyggingen etter at Forsvaret tok flyplassen i bruk for vel 60 år siden. Innen det som i dag kommer inn under rød sone er det omtrent 160 boliger. Forsvaret ønsker å rive vel ett hundre hus, rundt 40 av dem er våningshus. Kommunen prøver å finne retningslinjer der flymønsteret blir kartlagt for å få minst mulig skade. Flymønsteret har blitt flyttet noe i vestlig retning i forhold til opprinnelig plan, slik at det ikke er like mange som blir berørt.

– Det eneste som har skjedd tidligere i forbindelse med støy er at innflyging og overflyging ikke er like lavt. Her hos oss er det målt mellom 68 og 74 db innendørs. For gamle hus er gjennomsnittsstøygrensen satt til 35 db og i nye hus 30 db. Det er en forskjell på maksstøy og gjennomsnittsstøy på ca. 20 db. Ute er det umulig å foreta noe som helst samtale når flyene er nærme, sier bonden på Gjersgården.

Vil kreve for manglende tiltak tidligere.

De berørte med landbrukseiendommer har enda ikke noen peiling på hvordan dette ender. Utfallet er ikke klart. Støygrensen med de nye kampflyene er beregnet, ikke målt.

– Jeg har satt meg opp en prioriteringsliste over hva jeg skal kreve. Føler meg egentlig frustrert og forbannet. Ved tidligere fastsetting av grense for tiltak for støyisolering av hus ble streken elegant trukket rundt gården. I den runder vi nå skal til med, vil jeg kreve kompensasjon for det jeg mener jeg ikke har fått i forbindelse med tidligere tiltak.

– Egentlig mener jeg at alle husene i rød støysone burde blitt tatt bort. Da ville det ikke være tvil om utfallet, og hvordan vi skal forholde oss. Et resultat vil komme i oktober 2014. Nå er det stor møtevirksomhet, og det foregår taksering av boligene. Hver enkelt må få spille inn sine egne synspunkt i saken. Utfallet kan bli innløsing og flytting av tunet. Noe annet kan være og fortsatt bo her. Et sted der imellom vil det lande. Hvis familien må flytte vil vi helst utenfor gul sone også, mener Ulf Kirkbak.

– Jeg hadde den siste større investeringen på gården i 2006. Etter det har lysten vært lunken til nye prosjekt. Båsfjøset er mekanisert så langt det har vært mulig med den driftsformen.

Trenger tilrettelegging innenfor gjerdet.

Ulf Kirkbak og leder i landbruksdelen i støygruppa Ole Martin Hågård har mange tanker omkring hvordan det kan bli. Hågård bor og driver et robotfjøs i gul støysone med en melkekvote på 300 tonn. Gul støysone består av 1200 boliger, og de blir ikke berørt i samme måte i og med at de ikke rammes med flytting, men har noen ulemper med støyen.  Framføring av infrastruktur vil i hovedsak skje i gul støysone. Gul sone ligger nord og øst for flystripa, mens rød sone er sør og vest.

Flyplassen har per i dag inngjerdet 6000 dekar, av det er 3400 dekar jord fulldyrka. 11 gårdbrukere deler på det i dag. Med Forsvarsbygg sin nye base, vil det bli bygget ned 1040 dekar. I tillegg kommer 265 dekar til andre installasjoner. Rullebanen blir forlenget med 600 meter, noe som krever et kjøp at 655 dekar dyrket jord. I det nye arealet ligger også et ammunisjonslager.

– Nye gjerder vil kreve en del ekstra angående logistikk. Det må være nok porter slik at vi kan foreta transport av maskiner til å drive jorda. Vi får være inne i begrenset tid og det betyr at f.eks. pressede rundballer må ut umiddelbart etter produksjon. Slik det har vært for min del har det fungert greit men innleiing av arbeidskraft og maskiner. Hovedporten kan ikke brukes til all denne bevegelsen hvis det skal fungere effektivt, sier Ole Martin Hågård, tidligere regnskapsfører og rådgiver i TINE, og nå fulltids bonde.

Korn tiltrekker fugl.

En del av husene på gårdene hevdes og vil ha kulturhistorisk verdi. Ved bevaring vil det måtte skje med økonomiske midler fra et eller annet sted.

– Vi mener dette er den største sosiale omveltning i et landbruksmiljø som har vært, og vi føler vel at bøndene har blitt ofret, sier Hågård og Kirkbak.

Hvis grasproduksjonen forsvinner vil det veldig sannsynlig bli kornproduksjon på de arealene det i dag er gras. Like vest for rød sone ligger Grandefjæra naturreservat, hvilket er innen Ramsar-området, med internasjonale forpliktelser. Der hekker mange trekkfugler på sin ferd nord og sør.

– Hvis det blir mer korn i dette området, tror vi det blir mer fugl inn mot flystripa, noe som slett ikke er ønskelig. En ting er vi imidlertid helt sikker på. Det er at jorda i rød støysone blir drevet uansett. Men på hvilken måte – det vil fremtida vise. Og avgjørelsen er ikke langt unna, konkluderer melkebøndene Ulf Kirkbak og Ole Morten Hågård.

I dag er en av Forsvarets tre skvadroner med F-16 fly på Ørlandet flystasjon. Det teller mellom 20 og 25 fly. De to første kampflyene av typen F-35 er ventet i 2017. Fullt utbygd vil det være 50 fly av den nye utgaven stasjonert på det som blir Forsvarets hoved-kampflybase.

DSC_9504

FLYSTRIPA BLIR LENGRE: Forslaget er at flyplassen skal forlenges i 600 meter i den retning Ole Martin Hågård, til venstre og Ulf Kirbak står. Mye god matjord blir bygd ned i forbindelse med den storstilte utbyggingen. 

Kommentarer