Opposisjonen krever mer penger til bøndene

Bøndene må få bedre inntektsvekst i år enn andre grupper i samfunnet slik at inntektsgapet blir redusert, krever opposisjonen.

I fjor endte jordbruksoppgjøret med en ramme som skulle gi 31.000 kroner i inntektsvekst per årsverk, noe som var 12.000 kroner mer enn det andre yrkesgrupper i Norge fikk. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener inntektsøkningen for bøndene må videreføres i årets oppgjør.

– Vi forventer at regjeringen viderefører kursen og retningen som jordbruksoppgjøret i fjor la opp til. Kostnadene i næringen må dekkes og inntektsveksten må være stor nok til at inntektsgapet blir redusert, sier Aps landbrukspolitiske talsperson Knut Storberget til Nationen.

Tverrpolitisk enighet

Han får støtte fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Sp-representant og leder i næringskomiteen på Stortinget, Marit Arnstad, mener god inntektsvekst for bøndene er nødvendig for å øke matproduksjonen. Hun forventer i likhet med Storberget at fjorårets lønnsvekst blir videreført i år. Det samme sier SVs landbrukspolitiske talsperson Karin Andersen.

Regjeringens støttepartier Venstre og Kristelig Folkeparti ligger nærmere de rødgrønne i denne saken. Venstres næringspolitiske talsperson Pål Farstad sier ønsket er at årets oppgjør gir en inntektsutvikling på linje med det som ble forhandlet fram i fjor. KrF har programfestet vesentlig reduksjon i inntektsforskjellene.

– Ikke mulig

Regjeringen mener kravet umulig kan følges opp.

– Hvis vi skal utvikle næringen, må vi ha ambisjoner om at inntektsveksten minst følger andre grupper. Med dagens regime har jeg derimot ikke tro på at det er mulig. Vi må ta utviklingen inn over oss og løse opp i reguleringene, sier Høyres næringspolitiske talsmann Gunnar Gundersen.

Han viser til at åtte år med rødgrønt styre viser at det ikke er så lett. Man må ta inn over seg at rammevilkårene må endres, og bruker melkekvotene som eksempel. Kvotene må endres, slår Gundersen fast.

– Ja, jeg er klar på det. Det er vel heller knapt mulig å legge ned flere bruk enn de siste årene. Vi må ta utviklingen inn over oss og legge til rette for dem som vil satse, sier han.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) ønsker ikke å kommentere forventningene til jordbruksoppgjøret. Landbrukspolitisk talsperson Morten Ørsal Johansen (Frp) har ikke vært tilgjengelig for kommentarer.

– Alarmerende

Det er fortsatt lenge igjen før årets jordbruksoppgjør formelt er i gang. Men Norsk Bonde- og småbrukarlag har allerede sine prioriterte områder ved årets forhandlinger klare, nemlig jordbruksareal.

– Den dramatiske nedgangen i jordbruksareal er en fare for landets matsikkerhet, sier leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og småbrukarlag i en pressemelding.

Hun viser til en rapport som Statistisk sentralbyrå har utarbeidet for Statens landbruksforvaltning. I rapporten «Jordbruk og miljø» kommer det fram at det fulldyrkede jordbruksarealet i Norge har blitt redusert med 8 prosent siden årtusenskiftet. På samme tid har 37 prosent av gårdene som driver jordbruksdrift, blitt borte. Samtidig øker befolkningen.

Hvis folkeveksten fortsetter å øke samtidig som at jordbruksarealene blir stadig mindre, vil dette kreve en viktig og nødvendig prioritering fra myndighetene, mener Furuberg. Hun kaller situasjonen alarmerende. (©NTB)

Kommentarer