POPULÆRT: Høyensilasje har blitt et populært fôr til hest. Foto: Astrid Johansen.

Ensilasje til hest gir nye utfordringer

Økt bruk av høyensilasje og rundball gir nye utfordringer for hestefolket. Innplastet fôr gir potensiell risiko for mugg eller gjærsopp, noe som igjen kan føre til helseproblem hos hesten. Tilsettingsmiddel er viktig – men ikke alltid nødvendig, viser forskningsprosjekt om grovfôr til hest.

Hesteeierne er opptatt av fôrkvalitet, men vet ikke alltid hva de får. Hele 2/3 kjøper alt fôret de trenger, og det er sjelden med fôranalyse fra selger. Det går frem av en spørreundersøkelse i forbindelse med det svensk-norske forskningsprosjekt ledet av Bioforsk. Et fulltegnet avslutningsseminar i Oslo viste at det er stor interesse og behov for kunnskap om temaet.

Fôranalyser

– Å kjøpe plastemballert rundball eller høyensilasje kan nok oppleves som «litt lotto». En har jo en viss tillit til faste leverandører, men ingen garanti. Sånn sett er det enklere for kjøper å vurdere kvalitet på høy, sier forsker Astrid Johansen ved Bioforsk Midt-Norge. Men hun understreker at fôranalyser for protein og fôrenhetsverdi er viktig enten det gjelder høy eller ensilasje.

Når det gjelder hygienisk kvalitet gir ikke enkeltprøver i forkant noen garanti for hele partier. Hun vil derfor ikke anbefale hesteeiere å bruke penger på analyser for mugg og gjærsopp før de kjøper. Prøven kan tilfeldigvis være tatt fra en ball som avviker mye fra resten av partiet.

Samarbeidsprosjekt

Astrid Johansen har ledet det treårige samarbeidsprosjektet mellom Bioforsk, Sveriges Lantbruks-universitet (SLU), Norges Veterinærhøyskole, Norsk Senter for Bygdeforskning og Addcon Nordic.

Prosjektet er finansiert over det svensk-norske forskningsprogrammet for hest, og hadde to hovedmål: Å kartlegge bruk av grovfôr og verdikjeder i forbindelse med fôrproduksjon, samt å vurdere ulike strategier for dyrking og konservering.

Fortsatt mest høy

Spørreundersøkelsen viser at høy fortsatt er det mest brukte grovfôret til hest.  69 prosent av de spurte bruker høy, vel 50 prosent høyensilasje og cirka 30 prosent tradisjonelt surfôr.  At det summerer seg til over 100 er et uttrykk for at det er vanlig å bruke mer enn en type grovfôr.

Høyensilasje er emballert grovfôr med minst 50 prosent tørrstoff. Tradisjonelt surfôr fra siloer eller rundballer er ikke fortørket så mye.  Et stort flertall av hesteeierne i undersøkelsen mener at høyensilasje er et velegnet fôr til hest, og at surfôr er et dårligere alternativ.

Ensileringsmiddel nødvendig?

– Fôr til hest blir ofte høsta relativt sent og konservert etter til dels sterk fortørking. «Gammelt», strårikt, stivt og tørt fôr er vanskeligere å pakke enn ungt, bladrikt plantemateriale. De stive stråene kan også lett stikke hull på plasten, sier Astrid Johansen.

At det er så lite vann, gjør at dessuten at fôret blir lite gjæra.  Alle disse forholdene bidrar til å øke risikoen for fremvekst av mugg- og gjærsopp under lagring. Det bidrar også til at fôret ikke er særlig lagringsdyktig etter at plasten er fjerna, og øker risikoen for at fôret blir ødelagt hvis det har gått hull på plasten under pakking og lagring.

Det er derfor viktig å finne tiltak som kan bidra til å hindre mugg og ødeleggelse av fôret, og en del av prosjektet var å undersøke effekten av et bestemt konserveringsmiddel.

Råd for plast og konserveringsmiddel

– Ut fra resultatene råder vi fôrprodusentene å bruke konserveringsmiddel dersom graset er lite eller moderat fortørka før pressing.  Det kan bidra både til å hindre framvekst av mugg og at det blir varmgang i fôret. Det kan også ofte bidra til at mer av næringsstoffa i graset blir bevart. Men i gras med mer enn 50 % tørrstoff ser det ikke ut til å være regningssvarende å bruke slik tilsetting, sier Astrid Johansen.

For godt fortørka grovfôr er det beste rådet å bruke nok plast for å hindre lufttilgang. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å komme med konkrete anbefalinger, men antall lag plast gir store utslag. Med fire lag plast ble det registrert mugg i hele 40 % av ballene. Ved 12 lag plast ble det redusert til knapt fem prosent.

Timotei fortsatt best?

Timotei er fortsatt den mest brukte engveksten for å produsere høy til hest. Næringsverdien her er godt dokumentert, mens det for høyensilasje finnes lite dokumentasjon uansett grasart.  I prosjektet ble det derfor gjort forsøk med ulike engvekster, og høstetidspunkt, både for å se hvilke arter som tørka lettest og hvilket kvalitet de gir.

Disse forsøkene tyder på at timotei befester stillinga som et spesielt godt egnet grasslag for produksjon av både høy og høyensilasje.

Obs på protein

– Til tross for store avlinger, oppnådde vi høgere tørrstoffinnhold (slutt-TS) etter like lang fortørking av timotei som det vi gjorde med mer bladrike avlinger fra raigras og raisvingel.  Det gjaldt også for blanding av timotei og engsvingel, sier Astrid Johansen.

Kvalitet av grovfôr til hest har standardiserte klassifiseringer. Dersom en er spesielt opptatt av å produsere H1 og H2 kvalitet, kan likevel raigras og raigraskrysninger være aktuelle alternativ til timotei og timotei-blandinger.

– En skal imidlertid være oppmerksom på at proteininnholdet i rasjonen kan bli vel høyt for de aller fleste hester når en gir høy eller ensilasje produsert fra disse grasslaga.  Fôranalyser er derfor viktig, understreker forsker Astrid Johansen i Bioforsk.

Astrid - hest foto Jon Schärer

Forsker Astrid Johansen ved Bioforsk Midt-Norge har ledet prosjektet. Arkivfoto: Jon Schärer.

Kommentarer