MJØLSTØVET STÅR: Det var mange kjente kursholdere ved Matnavets arrangement. Emmanuel Rang fra Åpent Bakeri i Oslo viser her hvordan en brøddeig skal arbeides til Elin Engerstrøm (i midten), vertinne Trollheimshytta, og Turid Strickert, vertinne Nedalshytta. De to kvinnene baker alt av grovbrød til sine turister og har god bruk for den beste kunnskapen innen brødbaking.

Småskalaprodusenter på kompetansekurs

TRONDHEIM: Skjetlein videregående skole var arena for Matnavets årlige kompetansearrangement i Trøndelag. Tradisjon tro var det mange inspirerende foredrag med dagsaktuelle tema samt mange ulike fagkurs.

Det var niende gang Matnavet i Midt-Norge arrangerte dette store fagkurset innen lokal matproduksjon. I år var det et samarbeid mellom Matnavet på Mære og Skjetlein Grønt Kompetansesenter.

– De åtte første ganger har vi hatt arrangementet på Mære i Steinkjer. Nå tror jeg det ligger an til å bli annethvert år i de to trøndelagsfylkene. Aldri har deltakelsen vært så stor som i år og vi hadde rundt 110 produsenter og et totalt antall på 140 deltakere, sier en svært fornøyd prosjektleder Gunn Bratberg.

Hensikten med dette tiltaket er at produsentene skal få tilgang på kompetanse, alt fra grunnleggende kurs til dypdykk innen enkelte smale tema. Ved å samle mange fagfelt får vi også på plass en arena for å bygge nettverk og kontakter på tvers av de ulike bransjene innen lokal matproduksjon.

Viktige matnav

– Vi har fått svært gode tilbakemeldinger i etterkant av kursdagene og de ti fagkursene som var spisset inn mot bransjen. Det var mye fagprat og gode erfaringsutvekslinger mellom produsentene som gjør at de sitter igjen med gode opplevelser og ny inspirasjon til videre utvikling på sine fagområder, forteller Bratberg.

Det er fem matnav i landet. Matnavet Midt-Norge har ansvaret for oppfølging av lokalmatbedrifter i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.

– Kompetansesatsingene matnavene gjør er en viktig brikke innen lokal matproduksjon.  Vi har tett kontakt med produsentene i regionen vår, og i tilfelle det oppstår et behov kan vi snu oss fort og bidra med kyndig hjelp, sier en engasjert Gunn Bratberg i Matnavet Midt-Norge. Besøksordningen er et populært tiltak. Her får bedriftene 15 timers gratis konsulenthjelp på problemstillinger de har. I overkant av 60 bedrifter får besøksordning eller annen direkte oppfølging hvert år. I tillegg deltar rundt 200 personer på kurs gjennom året.

For mye rask energi

Matdagene som ble arrangert ved Skjetlein videregående skole hadde mange gode foredragsholdere. Einar Risvik, seniorforsker ved Nofima hadde introduksjonsforedraget og la stor vekt på at norske matvaner måtte forandres for at folkehelsen skal fremmes.

– Det spises for mye raske karbohydrater. Vi må ikke glemme grønnsaksproduksjonen som er lite arealkrevende. Den har stått på stedet hvil siden 1960. Det spises også for lite fisk, og jeg er bekymret for den samfunnsmessige kostnaden ved sykdom som er relatert til overvekt, understreket Risvik.

Risvik poengterte også at det er viktig med kortreist mat. Ved å bruke verdiene lokalt kan verdien anslagsvis ganges med fire. Dette er en ny lokal pengetenking og han ser at bevisstheten når det gjelder akkurat dette øker i befolkningen.

DSC_9627

FOR NIENDE GANG: Landbruksskolen på Mære er solide arrangører av Matnavets årlige kompetansearrangement. Her er de representert ved, fra venstre, Rita Natvig, leder Matnavet i Midt-Norge, Gunn Bratberg, prosjektleder for arrangementet, og Tove Hatling Jystad, leder i utviklingsavdelingen ved Mære landbruksskole.

 

Langveisfarende for faglig påfyll

Jorunn Husjord og Svein Joar Husjord fra ysteriet Den Sorte Gryte i Lødingen, satser stort innen produksjon av geitost og reiste til Trøndelag for å få inspirasjon og forbedret kunnskap.

Hovedgrunnen til at mor og sønn Husjord ved det tradisjonelle ysteriet Den Sorte Gryte reiste til Skjetlein, var at de er sultne på kunnskap. Spesielt når det gjelder å få sving på produksjonen av camembert.

DSC_9613

REISTE LANGT:  Svein Joar Husjord, til venstre og Jorunn Husjord, hadde reist helt fra Lofoten for å hente inspirasjon til storsatsinga i det nye ysteriet til Den Sorte Gryte, basert på geitemelk. Foredraget til Egil Smith-Meyer (til høyre) fra Tingvollost var midt i blinken til storsatserne i nord.

– Det er en litt vanskelig ost å produsere og vi føler at det har vært en del utfordringer med den. De tre dagene i Trondheim har vært midt i blinken og vi føler at vi har fått ny og god kunnskap med oss til å  komme i gang i det nye ysteriet. Yves Gauzere er mentor for rådgiverne på ysting i Frankrike og var glimrende til å formidle sin kunnskap, forteller Jorun Husjord i etterkant av kursdagene.

Bedriftsøkonomi

For å lykkes innen småskala matproduksjon trengs også en innføring innen den bedriftsøkonomiske siden. Tingvollost, startet beskjedent i et baderom for ti år siden og har bygd opp en fantastisk merkevare på Nord-Møre.  Egil Smith-Meyer holdt et gnistrende foredrag om ti veier til suksess med lokal matproduksjon.

– Det var et fantastisk foredrag. Jeg har stor respekt over det de har fått til med å legge stein på stein. De satser seriøst på kvalitet og å bruke ressursene riktig. Det var veldig inspirerende, skryter Jorun Husjord, vel vitende om at hardt arbeid er resepten mot å lykkes.

Koker brunosten i jerngryte. 

Ysteriet Den Sorte Gryte på Vestbygd i Lødingen kommune produserer ost basert på melk fra 300 geiter. Gården har en melkekvote på geitemelk levert til TINE på 170 tonn. Utover det blir 70 tonn nå tatt i produksjon i det nye ysteriet på Møllevollen Gård. Det gamle brant ned i 2011 og til sommeren er produksjonen igjen oppe og går.

– Her satser vi seks millioner kroner i et moderne bygg med grunnflate på 220 m2. Hovedplanet blir til produksjon, en noe mindre andre etasje skal tas i bruk til servering og opplevelse mens 80 m2 i underetasjen blir et modningsrom der du kan ha innsyn fra gårdsbutikken.  Tradisjon tro lager vi brunosten i jerngryte med vedfyring. Det skal vi fortsette med bare at vedfyring er byttet ut med flisfyring. Vi har støpt to nye jerngryter hver på 280 liter til produksjon av den svært etterspurte brunosten. Kvitosten blir produsert i et ystekar på 1000 liter.

– Med den nye satsingen vil vi få fire heltids stillinger og et håp om en femte. Jeg, mannen Svein Magne og sønnen Svein Joar, som nå vil få full opplæring innen faget. I tillegg har vi ei kvinne fra Polen med jobb både i fjøset og ysteriet. Leveransene vil i første rekke gå til restauranter og butikker i hålogalandregionen, og vi frykter ikke for avsetning på produktene, forteller en inspirert kursdeltaker Jorunn Husjord.

Ysteriet Den Sorte Gryte startet i 1983 og var lenge en deltidsbeskjeftigelse. Produktene fra gården er i tillegg til brun og kvit geitost, salatost, ostekake og karamellpudding.

Sorte Gryte

STORSATSING: Gårdsysteriet Den Sorte Gryte investerer 6 millioner kroner i nytt bygg for å produsere geitost av 70 tonn melk. Bygget ventes ferdig i sommer. (foto privat)

 

 

Kommentarer