Torg med eksotisk grønt på Agrisjå i Stjørdal

Eksotisk grønt i Trøndelag

De fleste kulturene innenfor begrepet eksotisk grønt, kommer fra Asia og Afrika, men mange av vekstene kan dyrkes her til lands.

Svært mange av disse kulturene tilhører enten korgplantefamilien (f.eks. salat) eller korsblomstfamilien (f.eks. kinakål). I tillegg inngår kulturer i løkfamilien( f.eks. salatløk) meldefamilien (f.eks. rødbete), erteblomstfamilien(f.eks. bønne) og skjermplantefamilien (selleri).

Allsidig bruk

Vi har valgt å dele inn vekstene i andre grupper, alt etter hvilke deler av planten som brukes. Det kan i enkelte tilfelle være vanskelig; f. eks rødbeten. I Norge er vi kjent med rota, mens i andre land bruker de bladene også.

De fleste vekstene selges i ulike vekststadier og kan ha ulik anvendelse. Samme vekst kan på den måten tilhøre flere grupper. Eksempelvis kan ungt bladverk nyttes som bladgrønnsak, eldre som krydder og rot/frø kan ha medisinsk anvendelse.

Mengdene som brukes kan også gi grunnlag for endret status.

Både på grunn av næringsinnholdet og helseverdien, har disse grøntproduktene dokumentert effekt på mange ulike livsstilssykdommer. I de siste årene har vi også fått inn mange nye vekster som både er eksotiske og næringsrike.  Det er vært anlagt flere prøvefelt av ulike vekster, og vi har etter hvert økt kompetansen på dyrking og bruk av disse kulturene. De fleste frøene er kjøpt hos godkjente frøfirma bl.a. hos Runåbergs Frøer i Sverige. (www.runabergsfroer.se) 

Bønner og erter

Arter av denne gruppen brukes over hele verden. Trøndersk produksjon vil bare ha fortrinn på grønne plantedeler. Det er svært mange arter å velge imellom. Relativt få dyrkingstekniske problemer, men klimaet kan være en utfordring. Sukkerertene bør i tillegg bindes opp til et gjerde. Artene i bønne og erte-gruppa samarbeider med rhizobium-bakteriene og er selvforsynt med Nitrogen. Kompost egner seg godt som gjødsel. Behovet for næring er middels.

Belgene selges i flere vekststadier og har mange ulike anvendelsesområder. Bladverket kan også nyttes. Unge planter kan buntes og selges. 

Rotvekster

Innenfor denne gruppen finner vi både neper, reddiker, kålrot, beter og knoller. Mange av disse vekstene dyrkes i Trøndelag. Agronomisk sett er dette greie radkulturer hvor en kan bruke eksisterende teknisk utstyr og plantevernkunnskaper. Enkelte er utsatt for stokkløping tidlig i sesongen og bør såes utpå sommeren. Det er mange nye varianter på markedet som er verdt å prøve. For mange vil også bladverket være salgbart.

En del av disse har kort utviklingstid og kan sås i flere omganger gjennom hele vekstsesongen. Forsøk i Telemark viser at flere av reddikartene tåler frost og kan nesten nyttes som en ”vinterproduksjon”. Dette har vi ikke prøvd i Trøndelag. 

Fruktgrønnsaker

Innenfor denne gruppen finner vi vekster hvor frukta er mest anvendt, men hvor også blad og blomster utgjør egne produkter. Squash, gresskar, melon og agurk er kjent for de fleste. Det finnes mange forskjelliger varianter her, fra mini til maxi. Noen behøver svært lang veksttid og er ikke like aktuelle i denne omgang. I tillegg krever enkelte høy temperatur og passer best i veksthus.  Det er også mulig å plante ute under plastduk/plasttelt. De dyrkingsmessige utfordringene er med andre ord store for flere i denne gruppen.

Likevel har vi lyktes godt med både gresskar og squash her i Trøndelag, og enkelte sylte- agurktyper har vist seg å være svært villige.

Disse vekstene vil ha god, varm og moldrik jord. Kan plantes direkte i komposten!

Har behov for mye næring.

Bruk svart plast eller mypexduk som jorddekke.

Tåler ikke frost og kan dekkes med fiberduk i perioder med dårlig vær eller ved frostfare om høsten.

Bladgrønnsaker  (typer ”cut and come again “)

Dette er et av de mest interessante gruppene. Etterspørselen er stor fra alle samfunnslag, og kan brukes både som basisråvare og som et utpreget friskvarekonsept. Bladgrønnsakene har kort holdbarhet og dette gir fortrinn for nærhet til markedene. Gruppen kjennetegnes ved at det ikke skal produseres noe overvintringsorgan. Forholdsvis enkel å dyrke.

De fleste er rasktvoksende og bladverket kan høstes flere ganger, eller de kan såes i flere hold gjennom hele vekstsesongen. Disse faktorene gjør at plantegruppen kan utnytte vekstsesongen bedre enn mange andre. Interessen for friskt bladverk fra andre vekster som gulrot, neper, reddiker og beter er også stor. Veksten på bildet, Mizunakål, er en skikkelig hardfør kultur Den kan stå lenge utover høsten og tåler litt kulde og snø.

Bladvekstene dyrkes på seng eller enkel/dobbelrad, enten på drill eller flatt land. Dyrkingsopplegget bør tilpasses utstyret man har til rådighet. Behovet for næring er middels.

Salatplantene kan såes direkte eller plantes ut. Det er mulig å få kjøpt en spesiell salatplast med påtrykte hull som har den rette salatavstanden. Maisplast er vært brukt og har gitt gode resultat. 

Løkvekster

De fleste vekstene innen løkgruppa er dyrket i Trøndelag. Men det kommer stadig nye varianter som kan være interessante. Salatløk, gressløk, vårløk m fl kommer i nye varianter som er veldig spennende med tanke på smak og bruksområde. Enkelte er flerårige og kan overvintrer i Trøndelag uten større problemer.

De fleste løkvekstene liker lett jord, og behovet for næring er middels. Både frø, småplanter og setteløk er brukt, og vekstene er forholdsvis enkle å dyrke.

Urter

I denne gruppa finner vi både milde og skarpe smakstilsettere som skal gi det lille ekstra til  sansene våre. Noen kan være svært sterke. (f. eks :epizote, kintsai, sennepskål m.fl) Alle deler av plantene kan brukes i ulike sammenhenger. Flere er medisinplanter med dokumentert effekt på ulike plager. Kan nyttes både i fersk og tørket tilstand.

Mange av vekstene har ved flere anledninger vært presentert for et stort og engasjert publikum. Interessen for eksotisk- grøntvekstene er stor.

 

Dyrkingstips 

Her følger en kort oppsummering med enkle dyrkingstips. Da gjenstår det bare å si LYKKE TIL: Dette må dere prøve.

Bladgrønnsaker, knoll og løkvekster

Finn et areal som er fri for rotugras. Jorda bør ikke være for tung eller lett. Bland organisk materiale i mineraljorda. Svak gjødsling anbefales. Bruk fast husdyrgjødsel eller kompost, da både smak og kvalitet blir bedre med organisk næring

Plast som jorddekke kan brukes ved planting av småplanter. Duk eller nett hindrer angrep av skadedyr. Disse vekstene kan også dyrkes i enkle veksttunneler med tanke på å utvide vekstsesongen. Vanning er nødvendig i tørre perioder.

Salatvekster, kinakål, bønner og erter, løk, urter, fruktgrønnsaker, bete m.fl

Rotgrønnsaker.

Jorda må være fri for rotugras, klumprot og stein. Rotgrønnsakene krever en dyp og veldrenert jord. Middels gjødsling anbefales, og det er en fordel med kompostert gjødsel. Rotgrønnsakene vil ha jevn tilgang på vann og næring.

Falskt såbed kan anbefales. Flamming både før såing og før frøene har spirt har god effekt. (Vær obs på når frøene spirer.)

På små areal kan såbedet gjøres klart, for deretter å dekkes med svart plast i 14 dager. Deretter tar man av plasten, sår frøene, legger på duk eller nett, og dekker med den svarte plasten på toppen. Svart plast ligger på til de første spirene stikker opp av jorda..

Rotgrønnsaker kan sås i rad eller på bed, alt etter hvilket mekanisk ugrasutstyr man har til disposisjon. Duk eller nett anbefales.

Persille, pastinakk, selleri, knutekål, kålrot, nepe, reddik, svartrot, rødbete m.fl.

Kommentarer