Strategier og løsninger for soppbekjempelse i bygg

Tiden er inne for å tenke plantevern og soppbekjempelse i korn. For Midt-Norge vil det i hovedsak dreie seg om soppsykdommer i bygg. Vi tar i denne artikkelen en beskrivelse av de mest aktuelle soppsykdommene som påvirker kornavlingen mest. Til slutt er det litt om strategier og valg av løsninger (preparater).

Det er tre soppsykdommer som dominerer på bygg i Midt-Norge. Nevnt i kronologisk rekkefølge etter når vi ser symptomer og skader er det grå øyeflekk, bygg brunflekk (inkl. nettflekk) og spragleflekk (Ramularia). Alle tre er typiske vekstskiftesykdomer hvor du kan ha primærsmitte (feltsmitte) som overvintrer på halm og annet dødt plantemateriale. De kan også overføres med infisert, ubeiset såkornet. I de siste årene har det også blitt større fokus på fusarium og utvikling av mykotoksiner som er et økende problem.

Grå øyeflekk (Rhynchosporium secalis). Mottakelige sorter har årvisse sterke angrep i Trøndelag. Seksradsbygg er mest utsatt. Blad og bladslirer får ovale flekker som først er vanntrukne og blågrønne. Det angrepne bladvevet tørker ut og flekkene blir grå med mørke brun kant. Angrepene starer ofte i overgangen mellom bladslire og bladplate, og enkeltflekker vokser sammen til større, uregelmessige flekker. Soppen lager også små flekker på agner og ved snerpbasis. Soppen overlever på planterester i åkeren, men smitten kan også følge ubeisa såkorn. I regnvær blir sporer spredd med vannsprut (vanndråper) til nye blad. På bladene vokser det frem store mengder med sporer som smitter oppover i planta. En nedbørsrik periode etter spiring kan gi tidlig angrep i åkeren. Ensidig byggdyrking øker smittepresset.

Tiltak. Det er store sortsforskjeller. Velg derfor sterke sorter der det er mulig i forhold til veksttid. Vekstskifte reduserer smittetrykket, og det meste er sanert etter to år. Soppsprøyting ved aksskyting er «obligatorisk» og bør kombineres med vekstregulering i frodig åker.

Byggbrunflekk (Pyreophora teres) Sykdommen er vanlig både på torads- og seksradsbygg. Ensidig byggdyrking fører til sterkere angrep og kan gi betydelig avlingsreduksjon i nedbørsrike år. Brune flekker og striper med lys kantsone på blad og bladslire er karakteristiske symptomer på byggbrunflekk. Flekkene kan være jevnt brune, eller de kan ha nettmønster av brune striper på langs og på tvers i plantene. Smitten kommer fra ubeisa infisert såkorn og overvintrer på planterester i åkeren. Soppen produserer sporer som smitter nye planter i fuktige perioder tidlig i vekstsesongen. De relativt store sporene spres oppover i planta med turbulent luft, og soppen etablerer seg i blad og agner.

  1. I områder med mye nedbør tidlig i vekstsesongen er det viktig å dyrke sterke og/eller resistente sorter. Vekstskifte, sertifisert såkorn og beising reduserer primærsmitten av sjukdommen. Soppsprøyting ved angrep frem til aksskyting er svært aktuelt og bør kombineres med vekstregulering i frodig åker.

Spragleflekk (Ramularia spp.) Denne sykdommen har lenge vært vanlig på bygg i Trøndelag. Sterke angrep kan gi betydelig avlingsreduksjon i bygg. Andre kornarter er også mottakelige, men sjukdommen har liten betydning i andre arter. Symptomene vises ved 2-4 mm lange rødbrune flekker og får etter en tid lys randsone og kan vokse sammen, slik at de dekker mye av bladet. Soppen angriper blad, bladslire og aks. Smitten kan overleve både på planterester og på såkorn. Vannsprut sprer de små sporene oppover i planta.

Tiltak. I tidlige byggsorter er det forskjell i mottagelighet. Vekstskifte reduserer smittetrykket. Soppsprøyting like før aksskyting kan ofte være nødvendig og bør kombineres med vekstregulering i frodig åker.

Fusarium. Flere arter i denne soppslekta angriper korn. Spiringsfusariose brukes om skader i spiringsfasen, stråfusariose svekker strået så mye at det kan bli legde, mens aksfusariose brukes om angrep i akset. Noen Fusarium-arter produserer giftige mykotoksiner (måles i DON) i kornet. De kan svekke imunforsvaret og redusere fertiliteten hos husdyr. Redusert spiring og stråknekk er lett synlig i åkeren. Angrep av Fusarium-arter i akset er ikke alltid så synlig. Mye nedbør i blomstringen øker smittepresset. Lyse til brune flekker på ytteragnene er de første symptomene, og i fuktige perioder kan det være så mye soppvekst at akset blir rosa på farge. Smitten overlever i planterester og på såkorn. Ensidig kornproduksjon og redusert jordbearbeiding fører ofte til sterkere angrep. Både mengde av såkornsmitte og nedbør i juli er faktorer som øker angrepene av fusariose og innhold av mykotoksiner i kornet.

  1. Vekstskifte og pløying reduserer smittepresseti åkeren, og beising dreper frøsmitte. Alle aktuelle sorter er mottakelige for Fusarium. Soppsprøyting med Proline rett før blomstring av kornet kan virke forebyggende.

Valg av løsning

Det er flere aktuelle preparater som Stereo, Proline, Delaro, Comet Pro og Acanto Prima. I mange tilfeller er det brukt ½ dose Stereo samtidig med ugrassprøytingen. En har da en forebyggende effekt mot Grå øyeflekk og Byggbrunflekk. Men for å få effekt mot bl.a. Spragleflekk må en ha en soppsprøyting senere, og med ¾ til hel dose. Soppsprøyting like før aksskyting vil være nødvendig og bør kombineres med vekstregulering i frodig åker med godt avlingspotensiale. Primært vil vi anbefale en løsning som inneholder et strobilurin, da dette gir en “greeningeffekt” som fremmer avlingspotensialet ved at planten holder seg lengre grønn. Velges det Proline bør en derfor blande inn ca. 30 ml Comet Pro per daa. Både Delaro og Acanto Prima inneholder strobilurin, men Acanto Prima er litt svak mot spragleflekk. For å “spisse” effekten bør alle preparatene blandes med en tilmålt mengde Proline. Bruk av Proline alene bør begrenses for ikke å provosere frem resistens. Det er bare Proline som har en viss virkning mot Fusarium, og en må da bruke full dose ved aksskyting.

 

Kommentarer