FLOTTE GULRØTTER: Jørgen Holmen er opptatt av kvalitet på sine produkter og søker for å bli stadig bedre.

Effektive grønnsakprodusenter vil bli enda bedre

SMØLA: Jørgen og Elsa Holmen, begge 41 år, driver godt med produksjon av gulrot og kålrabi like ved produsentpakkeriet på Frostadheia. De har stort fokus på forbedring på alle plan i sin produksjon, og søker og plukker kunnskap der de ser muligheter. Nydyrking av 300 dekar er med og bekrefter offensive bønder med god fremtidstro.

På gården blir det i dag produsert gulrot på 100 dekar og kålrabi på 75 dekar.  Resten av arealet på totalt mellom 700 – 800 dekar er gras, som blir lagt i rundball og solgt.

– Da jeg kjøpte denne gården i 1998 var det melkeproduksjon og det som hører til. Jeg kjøpte den etter at jeg hadde prøvd meg et par år hjemme ved å forpakte driften av far.  I 2010 så vi ikke annen råd enn å avvikle husdyrproduksjonen. Det var alt for mye arbeid og det var ingen økonomi i å investere i nytt produksjonsapparat. Nå fungerer alt flott med kombinasjonen grønnsaker og gras. Nå kommer vi tilbake med produksjon på samme åker rundt hvert sjette år. Med nydyrking håper vi at det kommer opp i ti års omløp, forteller Jørgen Holmen, til daglig teknisk leder i Salmar.

DSC_3527

I PRODUSENTPAKKERIET PÅ FROSTADHEIA: Elsa Holmen tilbringer mye tid med pakking av varene som blir produsert. Mannen Jørgen står for mer av det praktiske arbeidet på garden.

 

En god produksjonssesong.

Innhøstingstiden er i et normalår på en måned. Da er trykket stort og noe innleid arbeidskraft trengs. Det samme gjelder i våronna.

– Vi har et meget godt maskinsamarbeid med en nabo på utstyr spesielt til grønnsaksproduksjonen. Det fungerer utmerket. Grønnsakene blir levert til Bama via produsentpakkeriet. Ved pakkeriet er det to fast ansatte mens de 12-13 produsentene pakker sine egne varer, forteller grønnsaksbonden.

Kona Elsa bruker en betydelig del av sitt arbeid i pakkeriet.

– Jeg bruker all min tid på gardsarbeidet, og da går en god del tid til pakkeriet sammen med trivelige kolleger, smiler Elsa.

I et normalår høster ekteparet 5 tonn gulrot og i underkant av 4 tonn kålrabi per dekar. Årets sesong blir betegnet som et kronår med en produksjon mellom 20-25 prosent over normalen. Fjoråret var i underkant av gjennomsnittet. Smøla kan gjerne betegnes som Møres kjøkkenhage. I iallfall blir en betydelig del av volumet produsert der, inne på heia i øykommunen.

Ønsker å finne forbedringer.

For å øke produksjonen og få en så god kvalitet som mulig ser de etter et potensial til forbedringer.

– Vi er på minst to studieturer hvert år, det er både i innland og utland. Under de besøkene plukker vi små elementer som vi oppdager for å gjøre ting smartere. Det er viktig og ikke føle stillstand, men hele tiden søke etter nøkkelen til forbedringer. Erfaringsmessig må en tilpasse seg biologien og ligge foran på det meste rent miljømessig. Jeg har sansen for å ta det beste ut av to verdener, både fra den økologiske og konvensjonelle siden. Vi må prøve å se hva som fungerer best og ikke tenke det de andre gjør er feil. Det er viktig å ikke være konservativ men åpne for nye impulser, understreker grønnsaksprodusentene.

Først med kålfluenett.

Ved produksjon av kålrabi er kålflua en utfordring. Et nett rundt åkeren ble første gang brukt i dette landet på Smøla.

DSC_3511

MOT KÅLFLUER: De nyutviklede nettene rundt kålåkeren gjør til at sprøyting kan være så godt som fraværende.

– Dette fungerer utmerket og vi unngår helt sprøyting av kålflua. Nettet står oppe hele sesongen og virker på den måten at det hindrer kålflua i å fly inn i åkeren. Et stoff i nettet tar i tillegg nuven på kålflua. Nettene var i starten hvite mens de nå har blitt gule. Kålrabiproduksjonen har dermed blitt mye bedre og det eneste vi må sprøyte mot er kålmøllen, forklarer Jørgen Holmen.

Mye bedre å eie enn å leie.

For å få et større areal til dyrking av grønnsaker ligger nå ekteparet i startgropa for å nydyrke 300 dekar med myr.

– Alt er nå formelt i orden med konsekvensutredning og det hele. Med egen gravemaskin skal jeg snart ta til, og vi regner med en femårsperiode for å få alt ferdig. Prislappen vil ligge på omtrent ti tusen kroner per dekar. Egeninnsatsen kommer i tillegg. Først vil jeg lage nødvendige kanaler på hele området, og lage drensgrøfter og dyrke opp i etapper, slik at det blir produksjon suksessivt med fremdriften. Vi mener det er svært viktig å eie alt av produksjonsareal selv i stedet for å leie. Da måtte det i tilfelle vært svært langsiktige kontrakter. For å få gode avlinger er det nødvendig å få mulighet til å gjøre de tiltak som trengs. Vi synes å leie mye gir for stor risiko ved og være avhengig av utleiers jord sin tilstand. Synes det er viktig å ha full kontroll, konkluderer grønnsakprodusentene.

Grøfting må gjøres, tilskudd eller ikke.

Myrjorda må dreneres godt. Jørgen Holmen holder på med drensgrøft  og viser oss hvordan det skal gjøres. Med en avstand på mellom fem og sju meter freses grøfter inn til de har en dybde på 1,20 meter.

-Jeg kjører gjennom grøftene fire ganger for å få riktig dybde. Den siste for å justere fallet helt perfekt. Fresen som bakmonteres på traktoren er utrolig effektiv.  Her på gården har vi et etterslep på drenering og nå blir om lag et hundre dekar drenert hvert år. Det vil si at arealet er uten produksjon det året. Sett i et perspektiv har jeg tanke om å komme tilbake ca. hvert femtende for å drenere samme område. Vi ser lyst på framtida. Det handler om å være offensiv og følge utviklinga, sier Jørgen Holmen.

DSC_3510

 

GØFTEFRES: En effektiv grøftefres brukes til en rask dreneringsjobb.

Holmen Smøla

HER KOMMER NYE 300 DEKAR: Jørgen Holmen peker bortover det arealet de nå skal starte med å nydyrke.

Holmen Smøla

GRØFTER SYSTEMATISK: Med en avstand på grøftene på mellom fem og sju meter dreneres myrjorda tilsvarende et hundre dekar per år. Grøftene ender i gode kanaler.

 

Kommentarer