Økt interesse for birøkt

Summende bier har for mange fortonet seg som en plage. Nå har trenden snudd og birøkt ser ut til å få et oppsving. Noe av årsaken må tilskrives medieomtalen om hvordan bier og humler har påvirkning på plantelivet og i neste omgang vår matsikkerhet.

Steinar Skaret (67), har holdt på som birøkter siden 1997, og er den største av birøkterne på Smøla med ca. et hundre bikuber. Han ser med glede på den økte interessen for næringa.

Tidligere i år ble det arrangert birøkterkurs i Smøla kommune for et titalls interesserte. Birøkterlaget består i dag av 8 medlemmer og kan fort doble antallet med denne optimismen.

– Interessen for å starte med birøkt er heldigvis økende. Det er ikke sikkert at alle fra kurset starter opp men de fleste vil nok prøve. Et paradoks er det at Honningcentralen skriker etter honning, men de klarer ikke å skaffe nok utstyr til dem som er interessert, undrer Steinar Skaret.

Nyvalgt leder i Smøla birøkterlag, en av kurslederne Judy Rangnes, kan bekrefte at så godt som alle startet opp med to bikuber i år.

– Dette var en suksess. Her deltok alle aldersgrupper, fra tenåringsalder til pensjonistalder. Jeg håper at de fortsetter videre for det er mangel på honning i Norge, sier en entusiastisk leder med fire års bakgrunn som birøkter.

Landbruket gir og tar.

Bi-røkting er et yrke med tradisjoner. Norges Birøkterlag ble etablert så langt tilbake som 1884.

– Vi har nå igjen blitt oppmerksom på bienes betydning for vekstene. Det har grodd frem en helt annen holdning til næringen. Bier og humler er jo av de viktigste vesener på jorden. Landbruket er jo helt avhengig av dem, men samtidig er de med og ødelegger vilkårene. Ved at planter blir genmodifiserte tåler de mer gift som i sin tur gir mer gift til innsektene. Er redd det tukles for mye med naturen, sier han bekymret.

Honning Smøla

Leveringsklart. Steinar Skaret er fornøyd med årets sommerhonning.

 

Ikke raske penger.

Det fine med å starte med bier er at om du vil, så har du mulighet. Ingen konsesjon, og du kan drive hvor som helst der planteliv finnes. Om du er tilstrekkelig interessert er det en mulig god tilleggsnæring.

– Røkterne er fra alle samfunnslag, og kubene kan stå der du ønsker. Er du tøff nok kan du til og med ha de på verandaen, smiler Skaret.

Å drive med birøkt er ikke noen næring om målet er å komme til raske penger. Jeg vil si at det trolig ikke er den beste å kombinere med ordinær gårdsdrift. Arbeidsmengden er hovedsakelig i sommerhalvåret og det vil si toppsesong i to næringer samtidig. Da jeg startet var det i kombinasjon med Lofotfiske, ganske perfekt egentlig, forteller birøkteren i Nordvika.

Har ønsket volum.

Norges Birøkterlag anbefaler en forsiktig oppstart med mellom 2 til 6 bikuber, for så øke jevnt mot ønsket mengde.

– Da jeg startet for 17 år siden var det med to bikuber, en god og en til avleggere. Den ene kuben døde, men etter det tredoblet jeg i mange år. Det ballet fort på seg og nå er det tresifret, helt nøyaktig 101 setter jeg inn for vinteren. Jeg tror ikke det hadde vært noe problem med å ha mye mer, kanskje to-tre hundre. Klimaet her på Smøla er stabilt og pålitelig og godt egnet til honningproduksjon. Nå har jeg kommet til at rundt et hundre bikuber passer for meg og jeg vil drive skikkelig med dem jeg har, konkluderer Steinar Skaret.

Vær og klima avgjør.

Mengden med honning i hver kube er veldig forskjellig alt etter tilgang på nektar.

– Jeg bør helst få over 20 kg honning per kube for å være fornøyd. På det meste har jeg vært oppe i 40 kg men også vært nede i 10 kg per bikube i årsproduksjon. Det er et lotteri hvordan det går. I år kunne det ha blitt et kronår med lynghonning, men det var for lite som blomstret og for seint. Været eller innbød til god innhenting av nektar. Fikk 700 kg med sommerhonning og det blir mindre med lynghonning. Mitt beste resultat noen gang var 3300 kg på 85 kuber.  Biene mine er i 6 forskjellige bi-gårder og jeg har det stående samme sted hele året. I birøkterlaget har vi ei honningslynge i lag på Frostadheia, og jeg drar dit når behovet er der. Honningcentralen tar det meste av volumet, men en del selges fra utsalg hjemme. Når «Smølabonan i byen» er i Kristiansund er det god rift om produktene jeg har med.  Lynghonningen er et par kroner bedre betalt enn sommerhonningen, sier honning-produsent Skaret.

Gjør det meste selv.

I de aller fleste næringer er kostnadssiden den produsentene kan påvirke. Birøkt er ikke noe unntak. Steinar Skaret nytter ledige stunder til klargjøring.

– På høsten blir jeg noe lei, men ut i februar kjenner jeg at det begynner å krible for å komme i gang igjen. Om vinteren lager jeg nye bunnbrett. Selv om timebetalingen er liten så er det bedre enn å se på tv. Kostnadene per brett beløper seg til rundt 50 kroner. Om jeg skulle kjøpt de ferdig produsert ville prisen blitt det firdobbelte. Bikubene består utvendig av isoporkasser. De maler jeg med feilblandet skipsmaling jeg får tak i. Har funnet ut at den sitter godt på. Derfor er mine bi-gårder i alle regnbuens farger, jeg lager alt jeg trenger selv, viser den tidligere flymekanikeren og fiskeren.

Aldri utlært.

Bier er normalt rolige vesen, spesielt i varmt vær. Noe mer aggressive ved lavere temperatur. Inne i en kasse er det 10 tavler. Temperaturen skal være pluss 30 inne i kuben og er det kaldere blir tavler skiftet med pakningsvegger.

– For å starte opp koster bier til en kube 1500 kroner, og mengden er mellom 50 og 60 tusen bier. Det er hele tiden noe nytt å lære og svært interessant. Tidlig på sommeren kontrollerer jeg anslagsvis hver tiende dag. Da ser jeg til at det er i orden med dronningen og at det finnes nok fôr. Når det er for liten plass, setter jeg på en kasse oppå. Den kaller vi skattekasse. I den nederste er yngelrommet, og det settes inn et dronninggitter over den underste kassen i midten av juli.

– Jeg ønsker å holde på med dette i mange år enda og har derfor fått reist et bygg på 100 m2 til virksomheten. Huset er rasjonelt men jeg tviler på at det er økonomisk lønnsomt. Som sagt er det for egen helse og muligheten til å fortsette i mange år enda. En operasjon for fem år siden gjør at jeg ikke tåler kulde på hendene. Det gjorde at jeg fikk til å fiske kun på sommeren og da var det ikke tid for jeg måtte røkte bier.  Fiskeskøyta ble solgt i fjor og nå er jeg birøkter på hel tid, sier birøkteksperten på Smøla.


 

Birøkt

  • Det er de lokale birøkterlag som arrangerer kurs. Både nybegynnerkurs og andre viderekomne kurs holdes i lokallagene.
  • Det året man går på kurs får man en nybegynnerpakke. Det vil si at man får gratis medlemskap i Norges Birøkterlag ut det året man går på kurs. I pakken inngår også en rabattkupong fra Honningcentralen på kjøp av utstyr.
  • I snitt så beregner man 10-15 timer pr kube pr år. Avhengig av driftsform, er noen yrkesbirøktere nede i ca. 5-7 timer pr kube.
  • Gjennomsnittlig får en birøkter 25 kg pr kube pr år ifølge statistikken.
  • For mange utgjør birøkt hele eller deler av et årsverk. Ca. 250 kuber regnes som et årsverk.
  • Honningcentralen er en samvirkebedrift som eies av dagens rundt 1000 medlemmer. Og medlemmene har høy gjennomsnittsalder, mellom 50 og 60 år.
  • Gjennom Forskrift om Birøkter er alle birøktere pålagt å registrere alle sine bigårdsplasser hos Mattilsynet.

 


Honningtyper

  • Ekte honning. Ekte honning har vært på markedet siden 1927. Honningen er
    en spesialblanding av mange ulike norske honningsorter som
    gir en mild og utsøkt aroma og smak. Dette gjør den til en god
    ”all round” honning. Ekte honning fås også i fl ytende form.
  • Lynghonning. Honning fra norske lyngheier med en særpreget og kraftig
    aroma og smak. Den er gyllen og mørk på farge. Lynghonning
    egner seg godt i bakst og til matlaging i tillegg til på brødskiva.
  • Sommerhonning. Honning fra et gjennomsnitt av en rik norsk sommerflora,
    med en mild, syrlig og frisk smak. Perfekt på brødskiva, som
    smaksforsterker og i varme drikker.
  • Lys & mild honning. Denne honningen er en balansert blanding mellom norskbringebærhonning og mild akasiehonning. Barn foretrekker
    gjerne denne honningen, f.eks på brødskiva.
  • Akasiehonning. Naturlig flytende honning fra Kroatia/Ungarn. Fargen er
    gullgul, den lukter mildt og er klar og gjennomskinnelig. Det naturlig høye innholdet av fruktsukker gjør at Akasiehonning holder seg flytende i lang tid. Passer utmerket i all slags matlaging.

(Kilde: Hjemmeside, Norges Birøkterlag.)

 

 

Kommentarer