TRADISJONELLE FAMILIEBRUK: På nabogårdene Sørstrand og Haugland går driften videre til nye generasjoner, fra venstre, Lars Arne Børø, Roar Strand Hansen, Knut Tore Børø og Sverre Strand Hansen.

Optimistiske bønder på Hitra

For de aller fleste gårdbrukere er det avgjørende for nye investeringer at neste generasjon ønsker å ta over driften. På nabogårdene Haugland og Sørstrand på sørspissen av Hitra er det tilfelle. Lars Arne Børø har tatt over etter sin far. Roar Strand Hansen har enda noen år igjen før overtakelse.

Landbrukstidende fikk samlet far og sønn på begge de to gårdene til en landbruksprat med tanker om framtida og hvilke grep som er blitt gjort for å følge dagens utvikling innen jordbruket. Det råder optimisme hos bøndene på de to brukene med produksjon av melk og kjøtt. For tre år siden overtok Lars Arne Børø (34) driften av Sørstrand Gård etter sin far Knut Tore Børø (66).

– Det må være mulig å leve av en gård selv om vi ikke har en melkekvote på mer enn 137 tonn i dag, innskyter Lars Arne.

Valgte melkerobot.

Naboen på Haugland Gård har 197 tonn melkekvote og har investert i den første melkeroboten på øyene Hitra og Frøya. Sverre Strand Hansen (51) fikk tak i en De Laval robot. Sønnen og neste bruker Roar Strand Hansen (26) er elektriker og fikk dermed med sin kompetanse ned kostnadene på best mulig måte ved nyvinningen.

– Vi snakket mye om dobbel melkestall tidlig i prosessen, men kom på en gunstig løsning ved valg av robot. Vi bruker forholdsvis lang tid på våre utvidelser.  Innovasjon Norge er allikevel positive og stiller midler til rådighet, og bidrar i riktig retning økonomisk.

DSC_2598

FØRSTE MELKEROBOT I ØYRIKET: Dagens gårdbruker på Haugland Gård, Sverre Strand Hansen, til høyre, er svært godt fornøyd med nyvinningen. Avløser Ole Magnus Strand, til venstre og neste generasjon Roar Strand Hansen har satt seg godt inn i bruken av roboten.

Vi er godt fornøyde med løsningen og jeg vil poengtere at det er stor egeninnsats som gjør dette mulig. Og kunne kunsten å holde en hammer er gull verd for oss med stor bygningsmasse, sier Sverre.

Trenger et par år på svaret.

Etter investering i melkerobot ble drifta lagt litt om hos Strand Hansen. For å nytte fjøset best mulig har det vært konsentrert kalving og sommerfri melking.  Oppfôring av okskalver, mellom 20 og 25 dyr i 15 måneder, passet godt i det gamle melkeopplegget.

– Dagens anlegg kan ha maks 40 kyr. Avdråtten vil gå opp og melk blir levert året rundt. Nye fôringsrutiner vil også innvirke på resultatet.  Vi vet ikke hvor mye produksjonen med melkeroboten blir før om et par år, men vi vil få mulighet til å velge bort dårlige produksjonsdyr i og med at vi nå har overkapasitet. Denne sesongen vil 37-38 kyr kalve mellom august og nyttår sier en entusiastisk gårdbruker på Haugland.

Halvert melkeproduksjon.

Gården til Strand Hansen er et nybrottsbruk fra 1936, og Sverre er tredje generasjon. Han tok over driften etter sin far, Ragnvald (77) ved millenniumskiftet. Bygningsmassen har hele tiden vært under påbygging. Fjøset er fra 1959. Nytt bygg for melkeproduksjon ble bygget i 1972. Rørmelkeanlegget til Strand Hansen har fungert helt siden 1968.

– Vi kjøper stort sett statskvoten, og Hitra kommune er svært positive ved å gi tilskudd til kjøp. Dessverre er den totale melkeproduksjon i kommunene Hitra og Frøya mer enn halvert de siste tretti år. I 1982 leverte 128 produsenter 5,5 millioner liter melk. Nå er det bare 19 produsenter i de to kommunene til sammen fordelt på 16 i Hitra og 3 i Frøya, forteller Sverre Strand Hansen.

Roser samvirket.

Hos familien Børø ligger det an til en utvidelse av driftsbygningen. I 1992 ble fjøset gjort om til løsdrift og ny melkegrav. I 2007 ble gammelfjøset tatt ned på høyden slik at det flukter. Nå har det blitt plassmangel og Lars Arne har kontaktet TINE for rådgiving.

– TINE er flink til å bidra med gode råd. Landbruksrådgivingen er god å ha når det gjelder å optimalisere grovfôrlinja. Vi må ha i tankene at det på sikt høyst sannsynlig blir investert i en melkerobot, sier gårdbrukeren på Sørstrand.

DSC_2614

– På gården kan det være mulig å produsere rundt 180 tonn på det fôrarealet vi har i dag. Dagens bygninger tillater muligens 150 tonn med høyere avdrått. Ut fra økonomien satser vi mest på sommermelk. Oksekalvene leverer vi 18 måneder gamle. Vi kan godt si at vi er på den utsatte lista til Listhaug, men vi er optimistiske. Uten samvirkeorganisasjonene i ryggen tror jeg ikke det hadde vært jordbruk i de ytterste distriktene, mener den spreke gårdspensjonisten Knut Tore Børø som fortsatt per i dag har den fjerde beste tid av en nordmann på 10 000m bane (27.56,2).

– Ut i fra produksjonen på gården vil det føles for dyrt å bygge nytt. Det er ren bonus å bruke den bygningsmassen som allerede finnes, uttrykker framtidstro far og sønn Børø.

– Hadde jeg vært 20 år i dag ville jeg ganske sikkert satset som gårdbruker, sier Knut Tore med bakgrunn som bilmekaniker i Trondheim før han tok over Sørstrand gård i 1979.

Praktiske stålhaller.

Manglende plass i fjøset gir at andre løsninger må tas i bruk. Hos Lars Arne Børø er både kvigene og sin- kyrene i stålhaller om vinteren.

– Det fungerer godt og med talle av halm trives dyrene godt i Futura-hallene. Fire hester på gården har også tilhold på samme måte.

– Hestene er mer en hobby men de er flinke beitepussere og gir fine områder, sier Lars Arne.

Planen på Sørstrand er nå å få til mer bygningsmasse og plass til mer utvidelse.

– Vi må få øket antall liggebåser og få mer fôrbrett. Da blir det et tilbygg i lengderetningen og i en størrelse den skrånede tomta tillater. Foreløpig er det i planleggingsfasen og besøk i andre fjøs for å se på gode løsninger blir prioritert. Når det først bygges må det være for fremtida.  Noen tilpasninger må gjøres og enkelte kompromisser tas, understreker Børø.

Minst mulig bygge-kostnader.

De to gårdene har mye til felles. Begge har bygd om tidligere siloer til oppfôring av okser. På Haugland gård er det imidlertid bygd en ny plansilo med to celler, den ene på 35 meter og den andre på 22 meter. Bredden på cellene er vel 5 meter og det er dessverre litt for smalt ifølge gårdbrukeren.

DSC_2620

FRAMTIDIGE BYGGEPLANER: Driftsbygningen på Sørstrand Gård er utnyttet maksimalt og Lars Arne Børø, til venstre, ønsker snart å få tilvekst på bygningsmassen. Far Knut Tore, til venstre, er en uvurderlig hjelp med driften.

– Svært mye at grovfôret blir lagt i silo. Det som er lengst unna blir det rundball av. På Hitra er grasarealet slik lagt at det begrenser seg selv hvor mye en kan rekke over. Hvis det er vanskelig innhøstingsforhold er det ikke mer tid enn det trengs. Vi har fått beregnet at det ligger et skjæringspunkt på lønnsomhet mellom 230 og 250 tonn melk. Utover det vil det ikke bli mer i lommeboka. Flere tunge investeringer måtte da komme på plass og det er det lurt å styre unna. Gården er bygd opp på mest mulig egenkapital, og bygge-kostnadene har hele tiden vært holdt nede på et minimum, påpeker Sverre Strand Hansen.

Hjort til besvær.

I Hitra er den store hjortestammen en stor utfordring i grovfôrproduksjonen.

– På grunn av hjorteplagen må det høstes på et langt større areal enn det som egentlig trengs. Hjorten er en stor utfordring og på enkelte arealer må vi så svært ofte. Her på gården er det dyrket fortløpende og vi har 497 dekar med eng og beite. Uten hjorten hadde vi trolig klart oss med 150 dekar mindre og fått samme grasmengde. Mange grunneiere har ikke interesser innen ordinært jordbruk og ønsker å ha en stor hjortestamme. Jeg føler vi er på en vikende front der, mener Sverre Strand Hansen.

Sammen har de to gårdbrukerne Hestvika investert i rundt tre kilometer med hjortegjerde. Prisen ligger på rundt et hundre tusen kroner per kilometer gjerde innbefattet god egeninnsats med oppsetting. Veier kan uansett ikke gjerdes inn slik at hjorten tar seg inn tross stor gjerdeinnsats. Børø føler ikke trykket like sterkt i og med at deres gård ligger innenfor gården til Strand Hansen.

– Det ser ut til at bestanden er noe på tur ned, og kan komme ned på et akseptabelt nivå, selv om den føles mer enn stor nok, konkluderer far og sønn på Sørstrand gård.

Vannhjelp som drahjelp.

For de fleste gårdbrukerne er å ha en jobb uten gårdsdriften et kjærkomment tilskudd til økonomien. Noen ganger er tilfeldigheter den utløsende faktor. Lars Arne Børø har jobbet i ti år på anlegg og har maskinførerutdannelse. Opprustingen av FV 714 med blant annet nye tunneler ga behov for vannleveranse.

-Jeg fikk forespørsel om å levere vann med møkkvogna en dag for tre år siden. En tank ble til jevn leveranse i to år, og fortsatt er det en og annen dag. Det har gjort at jeg har fått fornyet maskinparken på gården. Uventet og kjærkommen hjelp i starten som bonde. Jeg er glad for å ha ganske nytt utstyr. Føler egentlig jeg har skrudd i fra meg, mener den ferske gårdbrukeren.

En tilleggsjobb til gårdsdriften har også Sverre Strand Hansen.

– Jeg er befalsvakt i brannvesenet og har vakt ei uke per måned. Da må jeg være tilgjengelig på kort varsel men kan ha så godt som normal arbeidsdag så lenge alarmen ikke går, bekrefter Sverre.

God avløser- hjelp har det vært på gården i lang tid. Unge og stabile gutter som alle har vært i flere år.

– Pussignok har de kommet fra vektløftermiljøet alle sammen. Ole Magnus Strand (17) er nå på tredje året og trives i jobben. Neste bruker Roar Strand Hansen, ikke bosatt på gården, men bidrar så ofte som mulig.

– Det blir både på helg og kveld og det kan fort være et par tre kvelder i uka jeg gjør min innsats på gården, sier elektikeren og neste generasjon Strand Hansen.

Verdifull overskuddsmasse.

I forbindelse med at Hitra kommune opparbeider nytt industriområde kommer løsmasse de to gårdbrukerne i Hestvika til gode. På Haugland gård er et område på 20 dekar fjellgrunn påfylt med et lag på i gjennomsnitt halvannen meters tykkelse av sandholdig leirjord.

– Dette er svært kjærkomment og det oppfylte arealet ligger helt inntil gården. Det blir etter hvert flott slåtteeng og det kan bli det doble arealet, bortimot 50 dekar til slutt, forteller Sverre Strand Hansen.

– Vi får opprustet en del beiter med overskuddsmassen fra industriområdet som vi får, sier naboen Lars Arne Børø.

 

Ønsker slangespreder.

Sverre Strand Hansen fikk bygget en gjødsellagune for fire år siden. Kostnadene for det var den gang bare i overkant av halve prisen kontra kumme av betong eller stål.

– Jeg har siste år prøvd noe slangeutstyr, fôringsrør fra fiskeindustrien for å spre naturgjødsel. Det har fungert godt og hadde jeg bodd annerledes til slik at jeg kunne hatt det liggende kunne jeg brukt det. Marktrykket med gjødselsvogn er for stort og gir mye jordpakking, og jeg er sikker på at det blir investert i ordinært slangespredingsutstyr i nær fremtid. Men først blir det bygget tak over lagunen slik at lagringskapasiteten for gjødsel øker, og i disse dager holder vi på med å skifte innredning og gjødseltrekk i ungdyravdelingen, forteller Sverre Strand Hansen.

Begge gårdene i Hestvika produserer etter regelen om å tjene ei krone før den brukes. Med usikkerheten for fremtida i jordbruket virker det fornuftig. Uansett ytre forhold er gårdbrukerne optimistiske og har god framtidstro.

haugland gård

ETAPPER: Her vises bygge-etappene godt. Lengst til venstre står silobygget. Melkefjøset er i lavbygget fra 1972 og fjøset fra 1959 til høyre. Gjørdselslagunen i venstre kant.

Kommentarer