PROSJEKTET: Fornøyd med mottakelsen av Leka-prosjektet. Fra venstre; prosjektleder Aslaug Vevstad Aune, gårdbruker som har hatt bevisstgjøringssamtale, Kristin Hagen Fjeldstad, og leder i produsentlaget på Leka, og pådriver for å få prosjektet i gang, Marianne Hoff.

Vil få Leka-bonden ut på banen

LEKA: På øykommunen Leka, nær grensen mot Nordland, kommer en stor del av verdiskapningen fra landbruket. Utfordringen er at gårdbrukerne har høy gjennomsnittsalder og at driftsapparatet trenger en oppgradering. Nå kartlegges hvilke ønsker hver enkelt bonde har med sitt bruk.

Prosjektet hadde oppstartmøte nå i september og skal være avsluttet i løpet av 2015. TINE er prosjekteier og foretar behovsavklaringssamtaler med hver enkelt, og kanaliserer svarene til rette tilbydere.

– Vi har et besøk til hver bonde, og det blir satt av et par-tre timer hos hver enkelt. Jeg har på et vis to roller i dette, som prosjektleder og at jeg er en av to som drar rundt til gårdbrukerne. I utgangspunktet tar vi tak i situasjonen i dag og ser på hvilke muligheter den enkelte ser i årene fremover. Vi skal bidra til at bonden har mulighet til å nå de målene de setter seg, sier prosjektleder Aslaug Vevstad Aune.

Frustrasjon snudd til glede

Det var leder i produsentlaget på Leka, Marianne Hoff, som tok kontakt med TINE for å få satt i gang en kartleggingsrunde for gårdbrukerne i kommunen.

– Fylkesmannen hadde en undersøkelse i 2011 der alle ble invitert til å svare på hvordan de så på fremtida. Bare 18 av 28 melkeprodusenter besvarte og en stor andel svarte vet ikke. Ingen svarte veldig motivert og få var motivert. Jeg syntes det var nedslående. Jeg snublet over et tilsvarende prosjekt som det vi starter på ei samling ved TINE Vest i fjor. Da tok jeg kontakt med TINE for å få dette i gang. Alle 43 som søker produksjonstilskudd fikk invitasjon for å bli med og da er det svært gledelig at 40 takket ja i første runde, forteller en fornøyd Marianne Hoff.

Trengs nye fjøs

Runden med behovsavklaring er godt i gang og Vevstad Aune ser for seg å være ferdig med gårdsbesøkene ved årsskiftet.

– Det er svært mange spørsmål å ta stilling til. Hvordan skal gården optimaliseres produksjonsmessig. Et tema er å øke melkeproduksjonen ved å bedre grovfôrkvaliteten. Leka har et godt avlsmateriale på husdyr. Produsentene er flinke og melka har et høyt proteininnhold. En annen faktor kan være å utnytte eksisterende bygningsmasse bedre, men fjøsene er jo stort sett maks utnyttet til produksjon, så der er det ikke mye å hente. Mange selger unna oksekalver på grunn av plassmangel. Bygningsmassen trenger oppgradering og fornying. De som har sluttet med melk og kjøtt men eier dyrket mark er også med i prosjektet, sier prosjektleder og avlsrådgiver i TINE, Aslaug Vevstad Aune.

Må treffe egne valg

I Leka kommune er det per i dag 27 tappepunkt for melk, fordelt på 34 melkebønder. Gjennomsnittsbuskapen er på 18 årskyr. Bygningsmassen foreldet og det er bare en melkerobot.

– Det var en stor utbygging her i tiåret mellom 1970 og 1980. Mange gjorde mye da og nå står en god del av de fjøsene tomme. Den store oppblomstringen med omlegging fra båsfjøs til løsdrift på nittitallet kom ikke hit. Derfor er det svært mange kyr på bås noe som gjør melking slitsomt. En distriktsfordel vi har her er bedre priser på kjøtt og melk. Samvirket står sterkt og tar noe av belastningen for at landet er forskjellig. Jeg mener det er bra å få svar på både små og store spørsmål gjennom dette prosjektet. Det handler om å får ryddet ting på plass. En aktiv styring over eget liv og egen bedrift. Ikke alle avgjørelser er like enkle å gjøre innen familien. Dette er nok en god dytt for å komme videre for Leka-bonden, mener Marianne Hoff, en aktiv gårdbruker som har sittet i de fleste utvalg i kommunen og innehatt toppvervet.

Gårdsdrift er grunnmuren i Leka-samfunnet

Dagens ordfører, Per Helge Johansen er også bonde og er klar i sin uttalelse om at landbruket er motoren i lokalsamfunnet og mye av fremtiden henger sammen med en aktiv og offensiv drift innen grønn sektor.
(Artikkel fortsetter under bildet)

DSC_2890

 

ORDFØRER OG BONDE: Per Helge Johansen hilser engasjementet i prosjektet velkommen og er klar på at landbruket har svært stor betydning for øykommunen.  

– Jeg er gårdbruker og synes det er et godt liv. Føler ikke at jeg har kastet bort tiden. Lekaprosjektet tar tak i rekrutteringsspørsmålet og hvor vanskelig det er å få unge til å etablere seg i yrket. Det er viktig at gårdene blir holdt i hevd. Gårdbrukerne er bærebjelken i samfunnet. Hver tredje dag går en full melketankbil fra Leka. Fire millioner liter melk blir årlig levert fra øykommunen. Bøndene kan mye og er svært delaktig i mye av det som foregår i samfunnet. Turisme er noe vi satser på, men det har ingen verdi med fraflyttede bygder og brakk jord. Turistene vil se levende bygder og vi ser at det er en god turiststrøm til kommunen. At gårdene blir veldig store her ute har jeg ikke tro på. Arealene er strødd utover i små lapper. Personlig har jeg også tro på at Leka vil bestå som egen kommune. Vi i øykommunene har det best med å sitte til rors selv, sier senterpartiordføreren.

Leka kommune har fulldyrket/overflatedyrket 7.542 dekar og 2.332 dekar innmarksbeite.

Tok valg fra samdrift til å drive alene

En gårdbruker som har fått besøk gjennom Leka-prosjektet er Kristin Hagen Fjeldstad.

– Nå får vi ta oss selv i nakken og ta stilling til forskjellige spørsmål. Vi har vel en tendens til å skyve ting foran oss og føle at det er ok. Tror disse samtalene er med å bevisstgjøre oss og det er veldig lurt. Jeg har jobbet full tid heime på gården siden 2008. Før det var vi med i en samdrift. Sånn sett har vi allerede tatt noen veivalg. Fjøset er fra åttitallet og det vedlikeholder vi etter behov. Melkekvoten er på 156 tonn, inklusiv 40 tonn leid kvote. Et fjøs leier vi til ungdyr, oksekalvene selger vi. Med den jorda vi har er det ikke mulig å øke så veldig mye. Det er viktig å ha med ungdommen i valgene videre. Sønnen på 22 år tenker å ta over etter hvert. Vi ønsker at han skal ut å se litt av verden før han kommer tilbake til verdens navle, smiler Kristin Hagen Fjeldstad.

Trenger yngre krefter

Gjennomsnittsalderen på gårdbrukerne i Leka går jevnt og trutt oppover. Av de 43 som søkte om produksjonstilskudd var bare 10 under 50 år, derav en under 40. En tankevekker for framtida. Gårdene er jevnt over ikke veldig store. En av årsakene til at såpass mange fortsatt er i yrket er at tilgangen på andre jobber ikke er så veldig stor. Nå står mange gårdbrukere ovenfor store framtidsvalg.

– Vil de optimalisere med forskjellige tiltak. Vurderer de å avvikle, hva da med jorda? Hvor store investeringer er de villige til å ta? Det finnes mange veier, og de må avklare hva det er de ønsker. Vi kan hjelpe, men det er bonden selv som må ta avgjørelsen basert på egne vurderinger. Vi kan bare belyse mulighetene, understreker Vevstad Aune.

Få til et godt miljø med møteplasser

Uansett er det viktig å tenke positivt for å stimulere til ny oppblomstring, rekruttering og nybygging på Leka.

– Det er viktig at budskapet fra foreldrene er på en sånn måte at det å være gårdbruker er noe positivt. En uheldig tradisjon er man skal holde på med gården så lenge man klarer før neste generasjon slipper til. Å drive med melk og kjøtt på sine gamle dager er ikke akkurat god hobby. Jeg mener prosjektet er veldig viktig. Det er viktig å få ut folk. Få lokale møteplasser der aktuelle tema diskuteres, sier Marianne Hoff og forteller at den eldste gutten står foran snarlig overtakelse.

Gården til Marianne Hoff har 200 tonn melkekvote og salg av 14-15 tonn storfekjøtt. Bygningene er imidlertid gamle og tungvinte.

– Det meste av fjøset er satt opp av min bestefar i 1960. Et tilbygg har kommet senere. Jeg mener det er viktig at neste generasjon tar jobben med nye investeringer og tar ansvar for kostnadene, sier en optimistisk Marianne Hoff.

Kommentarer