SAMDRIFTSBØNDENE I GODE OMGIVELSER: Fra venstre, Knut Eivind Lervik, Ågne Stormyr og Odde Helge Gangstad.

Samdrift var løsningen for Midsund-bønder

For ti år siden tok tre av gårdbrukerne på Midøy en avgjørelse om å starte Midøy samdrift DA. Ågne Stormyr (53), Knut Eivind Lervik (55) og Odd Helge Gangstad (54), hadde alle nedslitte bygninger med stort behov for oppgraderinger.

Med stor arbeidsinnsats og nøkterne investeringer har de en lønnsom bedrift. Løsningen har vært god for de jevngamle bøndene på Midøy. Løpet for resten av arbeidslivet mot pensjonsalder er lagt, og de vil levere fra seg et så godt som nedbetalt driftsapparat.

Hvordan framtida blir tenker de naturligvis ikke så alt for mye på. Det eneste de er klar på er at store økonomiske løft er de ferdige med. Nå gjelder det å drive fornuftig kostnadsmessig slik de alltid har gjort. Forutsetningene innen landbruket har forandret seg raskt og hvordan det blir om ti år når det må komme nye hender på banen i Midøy Samdrift er ikke godt å si.

– Vi har til sammen 11 barn og ingen har signalisert at det er et liv som bonde de ønsker å ha som yrkesvei, forteller de tre.

Egne melkekvoter.

Utgangspunktet for Midøy Samdrift, var at de tre karene hadde lyst til at familiegårdene skulle drives slik de alltid har vært gjort. Som naboer føltes det fornuftig med et samarbeid i og med at alle hadde store økonomiske løft på dagsorden.

Midsund

 

GODT KLIMA: Luftig bygning med godt inneklima i samdriftsfjøset på Midøy.

– Fjøset ble planlagt med våre kvoter og våre dyr. Her har det ikke vært store innkjøp, melkekvoten har vi økt med rundt 20 prosent på de årene og er oppe i underkant av 600 tonn. Utenom oss tre har vi en passiv kvote på 114 tonn inkludert i total volumet.  Kun statskvoten har blitt kjøpt til, understreker de nøysomme gårdbrukerne på Midøy.

Har holdt investeringskostnadene nede.

Bygningen, et kaldfjøs på 66 x 23 meter, bygget med stålbuer og trevegger, fikk en prislapp på ca fem millioner kroner i 2006. Byggeprosessen pågikk et par år og samdriftsfjøset står på festet tomt. I 2007 ble det tatt i bruk.

– Her er det lagt ned en betydelig egeninnsats for å holde kostnaden nede. Vi hadde flere runder med leverandørene for å få pint ned prisen mest mulig. Bygningen er totalt fraværende med menneskelig luksus, en vannkoker er vel det eneste, bedyrer de tre plassert inne på pauserommet.

Et lite krypinn på noen få kvadratmeter er det de unner seg, knapt stort nok til at man kan sitte samtidig. Den samme nøkterne linjen gjenspeiler seg inne i fjøset. Her er det valgt melkegrav med fiskebeinsstall to ganger seks.

– Vi klarer oss fint. Forventningene har holdt, og vi har lite lån når vi sammenligner oss med tilsvarende drifter. Vi blir ikke yngre med årene, og sysler vel med en mulig tanke om melkerobot, sier Knut Eivind Lervik, daglig leder i Midøy Samdrift DA.

Beitepåbud til bekymring.

For å produsere tildelt melkemengde, har de i gjennomsnitt 75 melkekyr. Avdråtten på landsgjennomsnittet. Med sinkyr og ungdyr ligger dyretallet på mellom 230 og 240.

– Noen av ungdyrene har plass i gammelfjøset mitt, forteller Lervik.

– Når det nå blir pålagt daglig mosjon for melkekyr er det ikke noe vi ser veldig lyst på. Rundt fjøset er det lite egna beiteområde og i dag er det kun ungdyra og sinkyrne som går ute. 80 dekar med overflatebeite er det som finnes i nærheten. Jeg synes det er litt betenkelig at en del av den beste jorda blir trampet ned ødelagt. Ser egentlig litt svart på det i dobbel forstand, sier en noe frustrert Lervik.

Tak sikret kapasiteten.

Samdriftsfjøset er tilrettelagt med et bredt fôringsbrett.  Det er en kjørebane for traktoren som trekker fôringsvogna. Ingen skinnebane som kan streike. Traktoren er det eneste av trekkraft som er eiet av samdrifta.

– Vi eier traktorene hver for oss og har et maskinsamarbeid. Det er gode dager for den som står i fjøset. Den får lufte seg en gang i blant med møkk-kjøring. Når det gjelder gjødsels-lagring har vi nå fått bygget tak på gjødsels-kummen på to tusen kubikkmeter. Det var viktig, for her ute er det mye nedbør og det ble for lite plass i kummen, sier de.

Midsund

TRAKTOR FORAN FÔRINGSVOGNA: Enkel og rasjonell løsning i følge eierne av Søre Midøy Samdrift DA.

Dyrker all jorda.

Da samdrifta ble startet hadde de en intensjon med at de skulle onngjøre hver for seg og å bruke kapasiteten i siloene. Det viste seg altfor tungvint.  I dag er det kun rundballer til grovfôr.

– Vi har et samlet areal på 900 dekar med innmark, derav er to-tredeler leid areal. Det aller meste ligger i nærheten og det lengst bort er rundt 7 km unna. Arronderingen er imidlertid ikke veldig god, og det kan være inntil femti skifter. Samvittigheten gjør at vi har all dyrket mark blir holdt i hevd. Minste skiftet er bare på rundt et par dekar. Om vi ikke hadde startet med samdrifta er det vel overveiende sannsynlig at noe av dyrka jorda hadde vært nedlagt, sier en engasjert Odd Helge Gangstad, med verv som styremedlem i Bondelaget i Møre og Romsdal og leder i produsentlaget (Fræna sør, Aukra og Midsund).

Får hver sin høysommer ferieuke.

Utenom slitte driftsbygninger var utfordringen med å skaffe avløser medvirkende til det fruktbare samarbeidet mellom de tre gårdbrukerne.

– Vi har en turnus der vi får fri hver tredje uke. I onnene er det imidlertid fullt kjør hele tiden. Mellom slutten av mai og september trenger ikke fritiden å klaffe. I juli, mellom slåttene blir det allikevel tid for hver sin uke med velfortjent ferie. Arbeidsmengden på tre tusen timer i året er heller ikke med for å bedre på rekrutteringen. Skal brukene bli enda større slik det legges opp til blir det vel enda verre. Geografien i landet er som den er og for mye transport er ulønnsomt. Kan vel heller ikke si at økingen i dieselprisen bidrar til å styrke den tankegangen. Den gang vi startet som gårdbrukere var prisen på diesel og det vi fikk for melka per liter det samme. Hadde det vært sånn i dag ville det vært noe annet, mener de tre.

Miljøet forsvinner i næringa.

Samdrift var løsningen for Lervik, Gangstad og Stormyr. I dag blir det svært sjelden nyetablering av den driftsformen.

– Om det er noen som ønsker å starte med vår driftsform er det mange utfordringer. Det gjelder og ikke ta vann over hodet og å bygge for stort.  Jeg synes det er litt feil at vi skal miste tilskudd ved å drive i lag, sier Knut Eivind Lervik.

For 15 år siden var det 33 melkebruk i Midsund kommune. I dag er det kun fire tappepunkter inklusiv kommunens eneste samdrift på Midøy.

– På den måten blir miljøet borte, og det er betenkelig, framholder Gangstad.

– Familiebrukene må være bærebjelkene i landbruket. Tidligere var det slik at vi drev flere generasjoner i lag, og du kom gradvis inn i driften. Synes det var en fin ordning, sier Lervik.

Midsund

 

FORNØYD MED TINGENES TILSTAND: Fornuftige og gjennomtenkte investeringer har gitt en god men arbeidsom hverdag forteller fra venstre, Odd Helge Gangstad, Ågne Stormyr og Knut Eivind Lervik.

 

Kommentarer