NYBYGGING PÅ KVEMOTANGEN: Fra venstre, Karen-Anna Bergli, Hilde Kveli, Sverre Bjørvik, Marita Kvetangen, gårdbrukerne på Kvemotangen Britt Oline Lundquist og Ken Thomas Wallinder, Terje Limandvik og Einar Otto Ingulfsvann.

Engasjement for økt verdiskapning i Fjellregionen

LIERNE: Den siste nasjonale landbruksmeldinga «Velkommen til bords» legger til grunn matsikkerhet og befolkningsvekst, og at matproduksjon må økes i takt med befolkningen. Fjellandbruksprosjektet i Nord-Trøndelag har en målsetting om 10 prosent økt verdiskapning på fem år. Offensive bønder med god ledelse og oppfølging av Fjellandbruket SA skal bidra til at dette blir realisert.

Landbruksmeldinga for Trøndelag har en større ambisjon enn den nasjonale på en prosent per år. Den er på 1,5 prosent per år. De fire kommunene i Fjellandbruks-prosjektet, Namsskogan, Lierne, Røyrvik og Meråker tar sikte på en flying start i forhold til den nasjonale intensjonen om 20 prosent økt verdiskaping på 20 år. Ved hjelp av regionale myndigheters sterke prioritering av investeringshjelpemidler i disse områdene, samt konkret satsing på å utvikle ny kompetanse mener de dette er mulig. Definisjon på fjellandbruket er områder der det ikke er mulig å dyrke korn.

Mål om tjue nye fjøs
Fjellandbruket SA ble stiftet 5. februar 2014 og arbeidende styreleder er Øyvind Skarstad, leder i Namsskogan og Røyrvik Bondelag. Einar Otto Ingulfsvann fra Lierne er engasjert som prosjektleder.
– Vi måtte finne ut hva vi skulle satse på. Storfekjøtt og melk med bakgrunn i økt grovfôrproduksjon syntes best i samsvar med meldingen, og det ble fort klart at det måtte satses på fjøs for å bygge opp kapasiteten. I Fjellregionen viser det seg at det er mange yngre som ønsker og satse. Vi tok en interesseoversikt, og vi fikk tilbakemelding fra 35 hvorvidt de ønsket å bygge. Fjøs for melk, ammeku og oppfôring av oksekalver er det aktuelle og målsettingen er 20 nye fjøs på en treårsperiode. Et betydelig antall oksekalver går ut av regionen for å bli oppfôret. Det er viktig vi legger til rette for at også den verdiskapningen skjer her, forteller prosjektleder Ingulfsvann fra Tunnsjø, og sier at Røyrvik kommune har et svært godt potensial når det gjelder tilgang på grovfôrressurser.

Fjellandbruket utløste rask utbygging
Lierne ligger først i løypa med utbygging. Ken Thomas Wallinder (33), på Kvemotangen i Nordli er akkurat ferdig med første byggetrinn for sin utviding av melkeproduksjonen.
– Jeg tok over gården i 2007 med en kvote på 80 tonn og spekulerte på veien videre. Det ble at jeg startet med å pusse opp båsfjøs, og kjøpte kvote. Vurderte også utbyggingsplaner men hadde ikke noe konkret før fjellandbruksprosjektet så dagens lys. Da det kom på banen utløste det bygging raskt. Et fjøs vinklet inn på eksiterende bygningsmasse og en kapasitet på 300 tonn melk, noe vi tar sikte på å nå i løpet av 2015. En million kroner vil bli brukt til kvotekjøp. I hovedsak satses på egen rekruttering, men en del kviger blir innkjøpt. Avdråtten i dag ligger på vel 7 tonn og vi regner med en økning på den med robotmelking. Utbygging og ombygging kommer på ca. 4,7 millioner kroner. Innovasjon Norge bidrar med et tilskudd på 1,5 millioner pluss rentestøtte. Det er full gjødselkjeller under fjøset. Vi regner med at det blir nok grovfôr av egen produksjon, mener bonden ved Kvesjøen (320 moh).
Vi er Ken Thomas og samboer Britt Oline Lundquist. Innovasjon Norge gir investeringsstøtte på inntil 1,5 millioner kroner i Namsskogan, Lierne og Røyrvik. Meråker har inntil en million.

Skal finne beste grovfôr
Prosjektleder Ingulfsvann forteller at det er en tredelt satsing. Grovfôrprosjektet i Nord-Trøndelag, der et av hovedmålene er å øke grovfôravlingene pr. dekar med 10 %, vil være en av bærebjelkene for å nå produksjonsmålene på melk og kjøtt i fjellandbruket. Prosjektet er et samarbeid mellom TINE og Norsk Landbruksrådgivning Nord-Trøndelag. Utbygger Wallinder er her med som et pilotbruk.
– Jeg har 350 dekar med grasareal og skal prøve og feile med jordbearbeiding og ulike plantesorter for å finne det som er mest egnet, sier den optimistiske gårdbrukeren.
– Det ligger også inne å ta i bruk mer ugjødsla eng. En del grøftearbeid bør også gjøres, konkluderer Ingulfsvann.

Får drahjelp av topp kvalitet
Det etableres en mentorordning, der målsettingen er å få til en ny ordning for landbruksmentorer som utgangspunkt for en nasjonal satsing på mentorarbeid i landbruket. Prosjektet samarbeider om dette med Innovasjon Norge, og finansieres med et tilskudd på tre millioner til hver av de seks fjellregionene i landet.
– Vi har plukket ut noen utbyggere og Ken Thomas Wallinder er en av dem. Han har dermed en oppfølging for utviklingen av gården. En sparringspartner for små og store spørsmål, sier Ingulfsvann.
– Her på gården har vi fått Asbjørn Helland som mentor. Han er leder i Nord-Trøndelag Bondelag og tidligere styreleder i Geno. Med sin brede bakgrunn tok han en avlsplan for hver enkelt ku, forteller en begeistret gårdbruker på Kvemotangen.

Påkrevet med stor omstilling for mange
Mye av landbruket i Indre Namdal gjennomgår store forandringer. Beitenæringen er sterkt redusert i løpet av et tiår grunnet store problem med rovdyr. Fra 1999 til 2010 er antall vinterfôra sau redusert med 25 000 i de tre kommunene. Med et lammetall på to betyr det at det er forsvunnet 75 tusen beitedyr fra utmarka på grunn av en vanskelig rovdyrsituasjon. Terje Limandvik ved Kvesjøen har måtte ta omstillinga.
– Gården hadde sau og melk. Sluttet med sauer midt på nittitallet. På grunn av rovdyrplagen var gården med på et omstillingstiltak fra 1995 til 2008. Nå er det produksjon med ammeku. Jeg ønsker å være med på satsing da dette prosjektet kom og har målsetting om 40 mordyr. I tillegg har jeg planer om å fôre opp oksekalvene. Grovfôrtilgangen er god og jeg kan høste på 450 dekar. Det er også mulighet for nydyrking på en eiendom jeg har kjøpt. Jeg er med i et pilotprosjekt med transport av grovfôr der alle faktorer kommer inn, avstand, utstyr for frakt, regne på fôrenheter, kort sagt sette en verdi på fôret, sier Limandvik, som i tillegg til gårdbruker er naprapat, og bidrar til blant annet langrennsløpere i norgestoppen.

Fjellandbruket gir muligheter
Marita Kvetangen tok over gårdsdriften i 2011 og la om driften til ammeku. Bruket har 15 mordyr og hun har vært litt usikker på veien videre. Hovedinntekten på gården kommer fra Stiftelsen Sommårfjøsbakken. En institusjon innen barne- og ungdomsvern.
– Jeg kjenner på at jeg har lyst til å fortsette videre med ammeku på grunn av all positiviteten rundt dett prosjektet. Det gir meg hjelp og jeg har lyst til å få hjelp videre, forklarer Kvetangen.

God fysisk form positivt i alle ledd
Det blåser en positiv vind over mange gårdbrukere i nedslagsfeltet til Fjellandbruket SA som er prosjekteier og prosjektpådriver. Organiseringen gjennom et SA skal bidra til god forankring og engasjement i alle ledd, som gir kort vei mellom deltakere, eiere og ledere i prosjektet. Et spenstig tiltak fra Fjellandbruket er «Sprek og glad bonde». Der skal prosjektdeltakerne bevisstgjøres om sammenhengen mellom egen fysisk og mental form og lønnsomheten/ produktiviteten på gården. Den første treningssamlinga er gjennomført i Meråker med 16 deltakere og med Frode Estil som trener, ellers er det elever ved Grong vgs. som skal stå for oppfølgingen videre. Sprek og glad bonde finansieres via sponsormidler fra TINE, Nortura, Felleskjøpet og Sparebank1.

Fornøyd men ser muligheter
Hilde Kveli og Karen-Anna Bergli driver sammen med to andre Kveli Samdrift DA. De har den første melkeroboten i kommunen og har en kvote på 450 tonn.
– Det er en investering vi er svært godt fornøyd med. Avdråtten har økt med ca 1 tonn per ku siden den ble installert for tre år siden. Akkurat nå er vi svært godt fornøyd med hvordan vi har det. Dette prosjektet synes vi er kjempebra med god mulighet for veiledning. En utvidelse kommer sikkert på sikt, har en baktanke om det, men ikke noe konkret akkurat nå, forteller de.

Savner merkevare for storfekjøtt
Prosjektlederen driver selv ei samdrift ved Tunnsjø sammen med sin søster med 185 tonn melk.
– Vi har planer om å doble produksjonen på gården Ingstad, seier 29 åringen.
Noe annet som ligger i tankene er at det mangler en merkevare for storfekjøtt i Lierne.
– Det ligger en mulighet for verdiskapning der. Serveringsstedet Li-verten bruker bare lokale produkter men noe spesielt for distriktet for storfe skulle vi gjerne ha hatt. Vi har jo en Lierne-burger. Det er i alle fall god nok. Niklas Dyrhaug brukte den da han vant Flyktningerennet sist vinter, sier Terje Limandvik, som både laget burgeren og serverte tydalingen. Resten rundt bordet smiler og nikker bekreftende.
Som en ekstra «drive» i prosjektet har de sørget for å få gitt ut låten «Lys i glasa», skrevet av Sverre Bjarne Inndal. Både låten og engasjementet for fjellandbruket er rosende omtalt av leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Fjellandbruket

Kommentarer