FÅR TØRKET MYRA: Ei stor åpen grøft med sugegrøfter til sidene vil gi gode avlinger på sikt sier Torodd Valan Skage.

Tilskudd til drenering monner for lite

I 2013 ble det bevilget 100 millioner kroner ver statsbudsjettet til grøftetilskudd. Nord-Trøndelag fikk en pott på 10 millioner kroner, men søknadsmengden viser at et tilskudd på et tusen kroner per dekar for systematisk graving og 15 kr per løpemeter åpne grøfter, ikke løser ut den store entusiasmen.

I løpet av 2013 og 2014 er det søkt om i underkant av 9 millioner kroner, det vil si at to år er brukt for å fylle en årspott.

– Noe kan være avhengig av at vi ikke kom i gang før på ettersommeren 2013. Med et års bevilgning «på bok» fikk vi ikke tildelt nye midler for 2015.   Dette gjelder for flere fylker. Og de som har fått har fått veldig lite. SLF ønsker at vi bruker opp pengene vi har fått tildelt i første omgang, for så å søke om mer når vi begynner å redusere på stående pott, forklarer rådgiver i landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Anne Grete Rostad.

Anne Gtete Rostad
Rådgiver i landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i
Nord-Trøndelag, Anne Grete Rostad.

– Pengene står hos SLF og fylkene kan søke etter behov, så sånn sett er det ikke noe dramatikk. Det er mye penger å ta av, så vi ser ingen utfordringer med at det skal bli lite penger – så her er det bare å søke i vei.

Rostad forteller videre at det kan være greit å se dreneringstilskudd og SMIL- midler i sammenheng.

Landbrukstidenede besøkte et par gårdbrukere i kystkommunen som har tatt tak i jobben. Willy Hestø (67) tok over gården Skillingstad for fire år siden og skal nå til med drenering for fullt.

– Jeg leide jorda på denne gården tidligere da vi bodde på en annen gård, som nå er overtatt av datter sin familie. Her var både hus og jord til nedfalls, og naturlig nok måtte våningshuset få første prioritet, sier pensjonisten som har tenkt å holde det gående i flere år og ønsker å sette hele eiendommen på 385 dekar med tidligere dyrket mark i hevd.

 

Trenger mer tilskudd.

Både maskiner og personer som innehar kunnskap om grøftefaget blir stadig eldre. Hestø har lang erfaring som maskinentreprenør i tillegg til gårdsdriften, og har tanker om hvordan dette bør gjøres.

Willy Hestø
ØNSKER FLISTILSKUDDET TILBAKE: Her ligger 500 m3 klar for flising, og Hestø mener det blir for kostbart å rydde åkerkantene uten tilskudd for mange.

– Jeg mener at tilskuddet til energivirke må komme tilbake, og tilskuddet til drenering må minst dobles. Noe av årsaken til manglende drenering i dette området, kan ha vært tilgangen til dyrket jord har vært god nok, og at det finnes få til å gjøre dreneringsjobben. Systematisk drenering vil jeg si kommer i tredje rekke når dyrket mark skal bli satt i god hevd. Først kommer rydding av kantvegetasjon. Deretter blir det avskjæringsgrøfter og til slutt drensgrøfting. Jeg tror det var et feilgrep å ta bort tilskuddet til flising. Den jobben er for kostbar, og priser må baseres på at en leier inn arbeidskraft. Her har jeg 500 m3 liggende klar. Virke jeg har ryddet før jeg starter med graving, viser Willy Hestø.

 

Kostnad per dekar kr 5 780,-.

Hestø husker godt tilbake da han startet som gårdbruker. Da var forutsetningene annerledes.

– Den gangen var det fullt grøftetilskudd på nydyrking og 60 prosent på gammel jord. Jeg tror ikke at dette tilskuddet på et tusen kroner per dekar utløser noen stor entusiasme. Her på gården drives nå 200 dekar, hovedsakelig korn og gras for salg. Jeg har regnet på hvor mye systematisk drenering koster basert på innhentede opplysninger.

  • Avløpsrør 110 mm, og sugerør 75mm.
  • Strø kr 1,- per meter grøft.
  • Graving, 12 kr per meter.
  • Igjenfylling, 4 kr per meter.
  • Timepris graving, 600 kr.
  • Forutsetningen, med 160 meter grøft per dekar. To dekar ferdig på en dag, vil gi en pris på kr 5 780,- per dekar i kostnad.

 

Tar stammer på 38 cm.

På Skillingstad Gård har Hestø fått kartlagt 70 dekar som har vært ute av drift en god stund, og tenker nå å få til god dyrket mark.

Willy Hestø
NYTT AGGREGAT:  Willy Hestø har investert for å rydde opp rundt åkerkantene både for egen del og ved å ta på seg arbeid.

– Området er ganske flatt og jeg vil ta hensyn til gammelgrøftene. I vinter vil jeg ta bort kantvegetasjon. Jeg har nå gått til innkjøp av et aggregat, der jeg kan ta stammer på inntil 38 cm. Det har jeg montert på min 14 tonner gravemaskin, og jeg tenker å ta på meg jobber med kantrydding med denne nyinvesteringen, forteller Willy Hestø.

 

Tror tilskuddet stimulerer.

Torodd Valan Skage (32) på Skaga i Kolvereid, kjøpte gården i 2010 av foreldrene, og er i full gang med å få alt arealet i god stand.

– Jeg har nylig drenert en del, og rensket opp åpne grøfter. Ny profil er opparbeidet på et areal leiejord med sugegrøfter. Noe av leiejorda har ligget brakk på grunn av at jeg ikke har kommet bortpå i det hele tatt, mens en del områder er kjørbare, men gir ikke avling.

– Jeg var for sein ute til å få med meg tilskudd forrige år. Det var en del djup myr, og jeg mener det var bedre å starte opp med jobben i stedet for å vente på tilskudd. Når det er sagt, tror jeg at tilskuddet gjør det enklere å ta beslutningen med å komme i gang med drenering, og at jobben blir gjort mer omfattende. Tilskuddet dekker omtrent rørkostnaden, forteller Valan Skage.

 

Viktig å tenke grøftespyling.

Siden overtakelse av gården har han vært moderat med utstyrsinvestering. Arealet er på 360 dekar, og av det er 195 dekar selveid. Produksjonen er på 157 tonn melk i båsfjøs.

– Jeg leide en del hjelp de første årene. Gården er kompakt og alt areal jeg høster på ligger innenfor en omkrets på halvannen kilometer. Det henger igjen med fornying av eng, og jeg må kjøpe til noe fôr.

– Nå handler det om å få alt arealet i god stand. Jeg tror det er bedre å drenere helt nytt i forhold til å reparere på gamle grøfter. Noen grøfter lar jeg bli liggende åpne mens andre områder blir grøftet tilfeldig. Tror at det lønner seg godt å legge til rette for spyling av grøfter, mener gårdbrukeren på Skaga.

Valan Skage har egen traktorgraver og gjør en del av jobben selv.

Valan Skage
DRENERER VIDERE: Valan Skage har tenkt å fortsette videre med dreneringsjobben til all dyrka mark han driver er i god stand.

Kommentarer