LUN PLASSERING: Driftsbygningen ligger helt inntil fjellsiden med vindmølleparken som nærmeste nabo.

Nøkkelferdig fjøs ble løsningen

Johan Thomas Dahle (38) har nylig flyttet besetningen inn i et helt nytt fjøs. Etter nøye vurdering fant han ut at den beste løsningen var å sette bort hele jobben med bygging av ny driftsbygning.

Innflytting i nyfjøset i Ytre Vikna skjedde 11. november, akkurat den dagen leverandøren lovte da kontrakten ble underskrevet.

– Vi hadde et byggemøte i månedsskiftet april-mai og representanter fra den danske leverandøren Gråkjær var hardnakket på at i uke 46 skulle det være klart for oppstart med melkeproduksjon i nybygget på 950 m2. Entreprenørene har samarbeidet godt og det hele har vært som å flyte på en bølge, forteller en svært fornøyd bonde.

Overraskende dugnadshjelp.

Da Landbrukstidende var på besøk en av de første dager i november var gårdbrukeren hektisk opptatt med montering av innredning. Det var noe av det eneste Dahle tok seg tid til på egen hånd.

– Jeg skulle være gårdbruker samtidig med at bygget reiste seg og det sier seg selv hvor mye ledig tid jeg hadde til å bidra med byggingen. En onkel fra Tønsberg kom for å hjelpe meg med montering av

Dahle

BESKJEDEN EGENINNSATS: Dahle så raskt at det var best å sette bort det aller meste, men fant tid til å bidra med montering av innredning.

innredningen fra Fjøssystemer. Det var ikke eneste dugnadshjelpen jeg fikk. Det var en gledelig overraskelse da jeg fikk en telefon fra Nærøysund Maskinssenter om at de ville komme på dugnad et par kvelder. Da fikk vi lagt ferdig båsmattene, sier den takknemlige bonden med det sjuende robotfjøset i Vikna kommune.

Nøkkelferdig og tilpasset egne behov.

Driftsbygningen er i betong og vedlikeholdsfri utvendig. Hovedentreprenøren, danskeide Gråkjær AS leverer alt bortsett fra I-mek og det elektriske anlegget. Fjøssystemer er leverandører av en Lely melkerobot. Grunnarbeidet er innleid.

– Byggingen startet med graving 22. juni, og siden har alt gått på skinner. Tomta er veldig godt egnet til å reise en stor driftsbygning med gode grunnforhold. Jeg vil påstå at jeg gjorde et godt valg av hoved entreprenør. På det meste har åtte personer fra firmaet vært her samtidig og jeg føler at jeg med dette har kjøpt et nøkkelferdig bygg. I prosessen med å bestemme leverandør, fikk jeg en tur av Gråkjær til et fjøs de hadde bygget i Orkdal. Jeg likte det jeg så, og fikk mulighet til å finne de løsningene som var best tilpasset mitt behov, poengterer Dahle.

Dahle

 

Driftsbygningen er fullt isolert med elektriske vifter i taket. Fjøset har spaltegulv med flyterenner. Bredden er 22 meter og har tre rekker med liggebåser.

Satser på melkeproduksjon.

Dahle tok over gården for nøyaktig ti år siden, 1. januar 2005. Driftsformen den gang var en melkekvote på 79 tonn og alt ble framfôret.

– Jeg så fort at det lå mer penger i å produsere melk, i stedet for å fôre frem til kjøttproduksjon. Det førte til at jeg umiddelbart solgte oksekalvene og i stedet kjøpte til en melkekvote på 25 tonn. Etter det har volumet bare økt jevnt og trutt, og til slutt ble fjøset for lite. De siste årene har jeg leid et fjøs til kvigene, fire kilometer unna gården. Det sier seg selv at det blir for tungvint i lengden. Kjente jeg slet meg ut på dette og at jeg følte meg tvunget til å ta dette økonomiske løftet. Når jeg nå ser hvordan de første ukene etter oppstart har vært har jeg ikke angret et sekund, sier en fornøyd Dahle på telefon.

Finansieringen en lang prosess.

For et par år siden fikk Johan Thomas Dahle satt opp en driftsplan. Konklusjonen på det var at enten måtte han slutte med kvigefjøset, eller satse og bygge nytt. Valget falt på siste alternativ. Like enkelt var det ikke å komme i mål med finansieringen.

– Det ble en lang prosess for å få finansieringen på plass. Sparebank 1 var den tredje banken jeg la frem mine planer for, og de var positive. Sammen med investeringstilskuddet fra Innovasjon Norge på sjuhundretusen og rentestøtte blir det en god løsning. Prisoverslaget er på 8,7 millioner kroner, der er en gjødselskumme på 1400 m3 iberegnet. Det ser ut til at jeg har mulighet for å komme under prisoverslaget når alle faktura er summert, tror Dahle.

Flytting fra båsfjøs til robotmelking gikk strålende.

I 2014 har melkekvoten vært på 210 tonn med båsfjøs. 15 kviger blir etter hvert kjøpt til i tillegg til egen rekruttering.

– Jeg regner med at jeg ganske fort kan komme opp i 340 tonn. Driftsbygningen er dimensjonert til en produksjon på 400 tonn og jeg har nok fôrgrunnlag til å klare det. Flyttingen av kyr fra båsfjøset og inn i det nye med robotmelking har gått over all forventing. Det var selvsagt en del pes de første dagene

Dahle

En romslig og flott fjøsbygning.

og nettene ble korte. Både jeg og kyrne ble fort fortrolig med alt som var nytt. Alle kyrne ble geleidet gjennom roboten et par ganger og mange klarte runde tre på egen hånd. Etter et par uker var alle husvarme med melkeroboten, forteller en begeistret gårdbruker og framholder:

– Dette har blitt som natt og dag. En helt annen måte å være i fjøset på, og avdråtten har økt veldig fra første stund. Jeg har hørt at den normalt skal gå ned i begynnelsen men det har ikke vært tilfelle her. Flere kyr har økt med om lag ti liter i døgnet.

Med framtidstro

Vanlige fjøstider blir nå historie til trettiåtteåringen, den eneste melkeprodusenten akkurat i dette området.

– Nå har jeg fått oppleve å få være med på juleavslutning, noe som har vært svært vanskelig tidligere. Ellers så er jeg svært fotballfrelst og nå ser jeg en mulighet for å få med meg tippekampen. Everton er laget i mitt hjerte, smiler Dahle, og legger til,

– En tidligere gårdbruker har vært god å ha som en fleksibel avløser på gården. Jeg jobbet selv som avløser i ti år før jeg tok over heimgården for ti år siden. De gårdene jeg jobbet på har nå for det meste lagt ned melkeproduksjonen, og jeg driver den jorda, forklarer Dahle.

Totalt grasareal han høster på er om lag 600 dekar. Alt blir lagt i rundball, og det er mange skifter og til dels små lapper mellom bergknausene.

– Etter hvert vil jeg prøve å få til bedre avlinger med bedre drenering og snu mer jord. Det er i hovedsak leiejorda som trenger oppgraderinger.

– Gammelfjøset er en solid bygning og jeg ser en mulighet til å ombygge det til verksted og redskaps-hus. Slik det er nå har jeg måttet leie en del plass for vinterlagring det gjelder spesielt gressutstyret. Noe småredskap får jeg plass til i det gamle silobygget, forteller en bonde med god tro på fremtida som melkeprodusent i ytter-Vikna.

Dahle

UTDATERT: Gammelfjøset var alt for tungvint. Det ser ut til at både gårdbruker og krøtter gleder seg til et miljøskifte.

Kommentarer