DRIVERE: Rune Paulsrud har vel halvparten av melkekvoten på sin side av Jådårmelk, og er i fjøset annenhver uke. Her avfotografert sammen med Kristian Kvernland på andre sida av delingsveggen, og Christina Langseth som er fast røkter i halv stilling hos Rune Paulsrud. Paulsrud driver to gårder med melkekvote i Røsegg-grenda på Jådåren, og har både kylling og en ammekubesetning i tillegg.

Norges største fjøs jubilerer

STEINKJER: Med vel en million liter melk i årskvote har landets største kufjøs nå rundet ti år. Dette er behørig feiret, og ingen har planer om å slutte. Tvert imot styrket bygginga av fjøset landbruket, ikke bare på Jådåren, men i hele distriktet.

Mange gikk og murret om utbygginga den gang da, og med jevne mellomrom har det ryktes at fjøset har gått konkurs. Men drifta er like vital som for ti år siden.

Bygging av storfjøs ga fjørfe-boom

For ti år siden var det ti bønder på Jådåren i Beitstad som startet Jådåremelk, organisert som Jådårmelk Øst og Jådårmelk Vest i to samdrifter. Storfjøset er altså delt med en skillevegg helt opp til mønespisssen. Ingen får bygge slik i dag.

Lite har skjedd på eiersiden i storfjøset – annet ett generasjonsskifte. Det vil si at det er to velfungerende samdrifter med litt over en million liter melk.

Da bøndene for ti år siden tok grep om framtida, fikk det store ringvirkninger for distriktet nord for Steinkjer. Det har blitt et stort miljø på linje med Jæren – som lenge har hatt høg status som driftige bønder. Forskjellen er at Innherred har mye korn og mye spredeareal i nærområdet, i tillegg til den økende produksjonen innen storfe, svin og fjørfe.

I dag driver åtte av ni medlemmer i Jådåmelk med fjørfe, og i nettverket Jådåren Utvikling BA er det over tyve fjørfebønder, innen konsumegg, kylling og rugeggproduksjon. Fire av de ni i storfjøset driver også med spesialisert ammekubesetninger.

Samdriftene har altså frigjort arbeidskraft til utvikling av egne gårder. Samdrifta drifter 1.000 dekar grovforareal og 1.500-1600 dekar korn, enten i fellesskap gjennom samdriftene, alene eller i maskinsamarbeid.

Ble familiebruk med satningene

En av gründerne bak storfjøset, Per Tore Bratberg, sier at hvis ikke gårdbrukerne hadde satset så hardt på fjørfe og ammekyr i perioden etter storfjøset ble bygd for ti år siden, så hadde de fleste bøndene vært deltidsbønder i dag.
– Det er jo familiebrukene som vi ønsker, fremholder Bratberg, og legger til at de var heldige som startet i rett tid.
– I dag er arbeidsdagene «mettet», men vi ser potensial i å utvikle oss til å bli enda bedre på melk og konsumegg.

Jådårmelk har spekulert i perioder på videreforedling, men det er et ikke-tema per dags dato.
– Med dagens bruksstruktur i Jådåmerk, er brukene attraktiv for neste generasjon å overta, sier Bratberg.
Nylig var Bratberg på et møte hvor temaet var underskuddet på 50.000 ammekyr. Her ser Bratberg et stort potensial for distriktet, både hva lokal beitebruk rundt gårdene og i bygdeallmenningen i bygda angår.

– En viktig grunn til at vi har overlevd som samdrifter, i motsetning til mange andre, er at vi alltid har vært enige. Fordi vi tilbringer tid i et pulserende liv rundt storfjøset, som en moderne melkerampe, har vi et rikt liv med mange besøkende hver dag. Det vektlegger vi tungt i et samfunn hvor mange bønder føler på ensomheten, avslutter Per Tore Bratberg.

Jådåren

DAGENS DRIVERE: Torbjørn Stene, Roar Stene, Rune Paulrud, Ole Marius Opheim, Kristian Kvernland, Petter Lorents Bratberg, Lene Bratberg, Odd Gunnar Bjørk og Svein Georg Tangen.

Kommentarer