Agronomelever på Mære gleder seg til våronnstart med lettere utstyr. Mære disponerer ny og lettere utgave av Valtra traktor. Elevene er fra venstre Kristin Bjerkan, Ingvild Tronstad (på traktoren), og Kathrine Hynne.

Våronn og klimagasser

I Norge står landbruket for over halvparten av utslippene av klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O). Metan og lystgass er sterke drivhusgasser, henholdsvis 21 og 310 ganger sterkere effekt enn karbondioksid (CO2). Ved omregning til såkalte CO2-ekvivalenter, og medregna utslipp av CO2, står landbruket for om lag 10 % av totalt klimagassutslipp i Norge.

Utslipp av metangass stammer hovedsakelig fra husdyrproduksjon. Det er særlig drøvtyggere som utvikler metan gjennom førdøyelsen av fòret. Mesteparten av utslippene skjer via åndedrettet (85%), mens resten kommer ut bak. Metangass fra gjødsel kan tas vare på og brukes som fornybar energi. Det krever utbygging av biogassanlegg, og kan bli en viktig tilleggsnæring for landbruket dersom det blir lagt til rette slik at det blir økonomisk forsvarlig å sette i gang.

Lystgass

Utslipp av lystgass er i stor grad knyttet til prosesser i jordsmonnet. Noe av utslippet kommer også fra produksjon av mineralgjødsel. Størst utslipp fra jordsmonnet får vi på jord som ikke er optimal for plantevekst. Vassjuk jord, og jord som blir pakka for hardt sammen slik at lufta stenges ute avgir mer lystgass enn jord i god hevd. Produksjonen av lystgass øker betydelig dersom det samtidig er tilgang på lettilgjengelig nitrogen i jordsmonnet. Det kan derfor bli store lystgasstap om våren like etter vårgjødsling dersom jorda blir vassmetta av nedbør. Nitrogen er et av de viktigste næringsstoffene for plantevekst. N-tap i form av lystgass gir derfor både dårlig gjødslingsøkonomi og sterkere drivhuseffekt.

Karbondioksid

Utslipp av karbondioksid stammer fra nedbryting av planterester i jorda, og bruk av fossil energi til drivstoff. Beregninger viser at på en gård med kornproduksjon stammer over 50% av utslippene av karbondioksid fra prosesser på gården, og om lag 35% er knytta til prosesser knytta til jordsmonnet. Resten av utslippene er knytta til prosesser før gården (produksjon av teknisk utstyr, gjødsel, plantevernmidler etc.) og prosesser etter gården (transport, korntørking etc.). Det er derfor mulig å begrense utslippene ved sterkere fokus på gården og de prosessene som skjer der.

Legg til rette for godt klimaarbeid i våronna

Vekstskifte med eng i omløpet tar best vare på det organiske materialet (mold) i jorda, mens ensidig kornproduksjon fører til det motsatte, og karbondioksid frigjøres i større grad og slippes ut i atmosfæren. Moldfattig jord blir fattigere på næringsstoffer, særlig nitrogen, og antallet av de jordlevende organismene som spiller en viktig rolle i omsetningen av næringsstoffer i jorda, går ned. Strukturen i jorda blir også påvirket i negativ retning når moldinnholdet i jorda minker. Drives ensidig kornproduksjon er det fullt mulig å ta inn havre til fordel for bygg i enkelte år, og/eller ta inn oljevekster i omløpet. Dette er positivt for jorda, og kan gi mindre ugras- og sjukdomsproblemer på bruket.

Å legge om drifta på gården er et langsiktig tiltak, men det er mye som kan gjøres på kort sikt innenfor eksisterende driftsopplegg for å minke utslippene av drivhusgasser. Delt nitrogengjødsling til korn kan være et godt tiltak for å få bedre utnyttelse av plantenæringsstoffene. Det er særlig på lette jordarter, der faren for utvasking av næringsstoffer er størst, at det er mest å hente avlingsmessig ved å gjøre dette. I tillegg vil produksjonen av lystgass i jordsmonnet også bli mindre når tilgangen på lettilgjengelig nitrogen blir mindre som følge av delt gjødsling. Klimaet er i ferd med å endres slik at nedbørmengdene kommer i større doser enn tidligere og jordsmonnet raskt mettes med vatn. Dette gjør at delt gjødsling blir enda viktigere både med hensyn på plantevekst og produksjon av lystgass.

For å ta unna mye nedbør på kort tid er grøfting et godt tiltak. Spyling av gamle grøfter og avskjæringsgrøfter mot utmark kan også være effektive tiltak for å hindre rask vassmetting av jorda. Alle slike tiltak gir bedre forhold for plantevekst og mindre lystgassproduksjon. Dårlig jordstruktur er en viktig årsak til at kornavlingene er i ferd med å stagnere, og sågar er på tilbakegang. Dette på tross av bl.a. bedre sortsmateriale, mer presis gjødsling- og plantevern. Tungt utstyr må også ta sin del av skylda for at jorda pakkes for mye. Bruk av breie dekk eller tvillingdekk gir mindre marktrykk og dermed mindre skader øverst i jordprofilet. Mindre lufttrykk i dekka har samme virkning på marktrykket. For å unngå skader i dypere jordlag er det kun redusert totalvekt på utstyret som hjelper. Forskning på effekter av jordpakking viser at pakkingsskader som påføres jorda under matjordlaget fortsatt eksisterer 14 år etter at skaden ble påført.

Gjødselplanlegging er en viktig av planleggingsarbeidet før våronna starter. Gjødslinga må i størst mulig grad tilpasses avlingsforventninger i forhold til hvilken produksjon det planlegges for og hvor man befinner seg, og ikke minst jordas tilstand. Variert gjødseltildeling innenfor ett og samme skifte kan bli mer vanlig etter hvert. Nytt og mer presist utstyr gjør dette mulig, og vil gi mer optimal gjødsling både m.h.t. avling og klima.

Fra husdyrgjødsel skjer det en gradvis frigjøring av plantenæringsstoffene etter at den er spredt ut. Best utbytte av gjødsla får en ved spredning i vekstsesongen når plantene er i god vekst. Ved nedmolding i åpen åker forsvinner lite av nitrogenet som ammoniakkgass til luft, og gir bedre utbytte enn ved spredning på eng, som kan gi store utslipp av ammoniakk. Ammoniakk inneholder mye nitrogen, og er en viktig nitrogenkilde for plantene. Samtidig er den også en drivhusgass som vi må unngå å slippe ut i atmosfæren. I husdyrgjødsel kan også nitrogen omdannes til lystgass ved spredning på tett, vassjuk jord. Faren for dette øker ved spredning av store mengder husdyrgjødsel pr arealenhet, som kan tette igjen porene i jorda slik at lufta stenges ute. Høstspredning av husdyrgjødsel gir dårligst utbytte av næringsstoffene i gjødsla. Høstspredning og etterfølgende høstregn kan også gi mye avrenning av gjødsel til vassdrag.

God agronomi er godt klimaarbeid

Det er god sammenheng mellom god agronomi og godt klimaarbeid, og mange av tiltakene vi vet virker dempende på klimagassutslippene kan gjennomføres umiddelbart, uten spesielle kostnader.

Før starten av årets våronn kan vi minne oss om følgende:

Klimasmarte bønder:

  • Grøfter vassjuk jord
  • Unngår jordpakking
  • Sørger for god håndtering av husdyrgjødsla
  • Bruker riktig mengde mineralgjødsel til rett tid
  • Kalker jorda
  • Unngår ensidig drift

Kommentarer