Leder: Landbruksrådgiving for framtida.

I en tid der mange bønder står over for tunge veivalg og der ivrige selgere står i kø med sine tilbud når det gjelder nybygg, imek og utstyr, for ikke å glemme banklån, er det viktig med den nøytrale rådgiving som Norsk Landbruksrådgiving kan tilby.

Organiseringa av landbruksrådgivinga er i stadig endring, stor sett i tråd med de utfordringer og endring som landbruket ellers står over for. Ser man endringene over flere tiår er det driftsform og bondens egen kompetanse som i dag framstår forskjellig fra den gang herredsagronomen dro rundt på gårdene. Da det fysiske arbeidet var bondens viktigste lodd, nøyaktig foreskrevet fra herredsagronomens side.

Fra å være en offentlig oppgave er rådgivinga i dag knyttet til de store samvirkebedriftene og til Norsk Landbruksrådgiving. Men det har vært, og er fortsatt, store og mindre prosesser for å tilpasse organiseringa til den nye tid.

I tråd med framveksten av spesialisert produksjon framstår den moderne bonde med betydelig kompetanse innen sitt produksjonsfelt, noe som betyr at bonden på sin side krever tilstrekkelig kompetanse av sine rådgivere. Og i tillegg til tradisjonell rådgiving innen jord- og plantekultur, vil bonden også har råd innen bygg, økonomi samt store spørsmål omkring veivalg.

Den aller vesentligste endringa i den nye tid er likevel at antallet aktive bønder er dramatisk redusert. Bare de siste 15 åra er om lag en tredjedel av alle norske gårdsbruk gått ut av drift. Dette har selvsagt som naturlig konsekvens en minkende etterspørsel etter tradisjonell rådgiving.

Norsk Landbruksrådgiving, med sine vel 250 ansatte fordelt på et 39 rådgivingsenheter, har til fulle fått merke utviklingen. De siste åra har derfor vært preget av kontinuerlige organisasjonsendringer for å holde tritt. Sist nå ligger det på bordet plan om en ny organisasjonsstruktur der de 40 enhetene skal ned til ni selvstendige juridiske enheter, med åpning for et par ekstra enheter i Nord-Norge. Planen møtte naturlig nok betydelig motstand under årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving, men ble likevel støttet av flertallet.

Vi er ikke i tvil om behovet for de planlagte endringer. Det ene er behovet for å få mer ut av de vel 80 millioner som Norsk Landbruksrådgiving hvert år mottar fra staten. Det andre er behovet for at medlemmene får mer igjen for kontingenten i form av god rådgiving. Og nettopp god rådgiving vil være det avgjørende i et marked der også andre aktører tilbyr rådgivingstjenester.

Samlet sett vil betydelig færre administrative enheter minske byråkratiet og frigjøre ressurser til rådgiving. Samtidig vil det være behov for å sikre god kompetanseflyt på tvers av enhetene. Dette naturlig nok fordi ikke alle enhetene kan sitte med hele bredden av spisskompetanse.

Mindre enn noen gang er det behov for rådgiving med fysisk tilstedeværelse. De nye kommunikasjonsplattformer, ikke minst de sosiale medier, innebærer muligheter for medlemskommunikasjon på helt nye måter.

I en tid der mange bønder står over for tunge veivalg og der ivrige selgere står i kø med sine tilbud når det gjelder nybygg, imek og utstyr, for ikke å glemme banklån, er det viktig med den nøytrale rådgiving som Norsk Landbruksrådgiving kan tilby. Men den må være konkurransedyktig på alle sine måter.

Parallellene til samvirkeorganisasjonene er klare. Uten de smertelige omstillingsprosessene vi har sett gjennom åra, hadde ikke de stått fram som de profesjonelle markedsaktørene som de gjør i dag. Vi er i så måte sikre på at Norsk Landbruksrådgiving er på rett vei.

Ole T. Hofstad
Ansv. redaktør

Kommentarer