LEDER: En pris til melkebonden

Markedsføringsforeningens pris er en pris til den norske melkebonde som sådan, både for de riktige strategiske valg og for å være dyktig, kreativ og tilstedeværende.

Markedsføringsforeningen i Oslo kåret nylig Tine til «Beste markedsfører gjennom 100 år» i forbindelse med foreningens 100-årsjubileum. Her vant Tine den prestisjefylte prisen i sterk konkurranse med Mills, Freia, Stabburet leverpostei og SAS. I sin begrunnelse la juryen stor vekt på strategi, synlighet, kreativitet og tilstedeværelse over lang tid.

Prisen ble gitt til Tine, men samtidig er prisen en viktig bekreftelse på at også et landbrukssamvirke kan bli den aller beste markedsaktør dersom kortene spilles riktig. Og ingen er vel i dag i tvil om at Tine i det store og hele har gjort de riktige strategiske valg, ved de mange korsveier selskapet og dets eiere har passert opp gjennom historien.

Fra den spede begynnelse med Rausjødalen Setermeieri som Norges og Nordeuropas eldste andelsmeieri på midten av 1800-tallet, og fram til dagens landsdekkende konsernstruktur, har fallgruvene vært mange og stridighetene vært både lange og bitre.

Aller mest opprivende var vel etableringen av distriktsmeierier på begynnelsen av 1980-tallet, der det slett ikke var enkelt for medlemmene å være med på en prosess der konsekvensen til syvende og sist var at det lokale meieriet ble lagt ned. Men takket være framsynte medlemmer, som tidlig erkjente at alternativene til en betydelig strukturendring ikke var særlig mange, klarte man å bringe Tine inn i den nye tid.

Historien er gjenkjennbar også for de andre samvirkeaktørene, og vi kjenner også til hvordan det gikk med de aktørene som valgte feil strategi.

I bunn og grunn handler historien om landbrukssamvirket om erkjennelsen av at det enkelte medlem, stor eller liten, betyr svært lite alene, og at samvirke betyr makt – markedsmakt. Framover i tida fra de harde 30-åra var dette redningen for store deler av det norske landbruket.

Gjennom samhandling oppnådde bøndene innflytelse. Ved å ta del i videreforedling av råvarene, kunne produsentene gjennom samvirke sikre seg en rettferdig del av verdiskapingen. Dette ser vi skjer samtidig med at samvirket tar ytterligere samfunnsansvar ved mottaks- og forsyningsplikt. Dermed var det også på det rene at landbrukssamvirket i betydelig grad skulle bli en medspiller for våre myndigheter i å nå distriktspolitiske og landbrukspolitiske mål.

Etter mitt syn har Tine også gjort de riktige strategiske valg i forhold til framveksten av nisje- og alternativmarkedet, som drives av en økende etterspørsel etter kortreist mat, økologiske produkter og spesialmerker.

I et marked der majoriteten av konsumentene jakter på billig mat, har det vært avgjørende å sikre posisjonen i det såkalte bulkmarkedet. Samtidig har vi sett at Tine både har støttet og vært åpne for samarbeid med ulike aktører innen nisje- og alternativmarkedet.

Til sammen betyr dette at markedet og kundene forbinder Tine med nesten alt som skjer innen norsk melkeproduksjon med hele spekteret av både konvensjonelle og spesielle produkter. Derfor er Markedsføringsforeningens pris en pris til den norske melkebonde som sådan, både for de riktige strategiske valg og for å være dyktig, kreativ og tilstedeværende.

Ole T. Hofstad
Ansv. redaktør

Kommentarer