Prøvetaking fra dreneringsutløp i Nord-Jylland, desember 2013. Foto: Anna Birgitte Thing, LandboNord.

Mindre nitrogentap fra fangvekster og eng

I all plantedyrking er mineralisering av organisk materiale en essensiell prosess. Næringsstoffene i organisk gjødsel skal utnyttes, og mikroorganismer er aktive i omdanningsprosessen. Bonden kan bidra til at forholdene ligger til rette for dette. God drenering spesielt viktig. Jordlivet er avhengig av tilstrekkelig mengde oksygen for å sikre god rotvekst og å omdanne næringen i gjødsla slik at den blir tilgjengelig for plantene.

Masteroppgaven ved Københavns Universitet gjorde jeg i samarbeid med rådgivingsenheten LandboNord i Nord-Jylland. Hensikten med studiet var å undersøke hvilke faktorer som påvirker nitrogentap fra dreneringsutløp på landbruksarealer. Data fra tre års vannmålinger (2011-2014) ble gjort tilgjengelig fra Videncentret for Landbrug i Danmark. Både nitrogen og fosfor- konsentrasjoner fra dreneringsvannet ble målt i perioden, men ettersom nitrogenbruk i dansk landbruk er under lupen, lå fokuset i min oppgave på N-målingene. Ytterligere data om landbrukspraksis, jordtype og område-karakteristika ble samlet inn fra Nord-Jylland, til bruk i masteroppgaven.

Resultater fra undersøkelsene

Det kom fram av målingene, sammenlignet med innsamlet gårdsdata, at jordtype, bruk av husdyrgjødsel i løpet av de siste 5 årene før prøvetidspunktene og vekstskifte i stor grad forklarte måleresultatene av nitrat og total-N. Dette er på linje med det som er funnet i de landsdekkende resultatene for Danmark (Piil & Knudsen, 2013). I husdyrgjødsel med mye nitrogenholdig organisk materiale vil det på en naturlig måte starte en prosess med å omdanne ammonium til nitrat. Fjorårets vekster og vekstene i den inneværende dreneringssesongen (høst og påfølgende vinter) påvirket også nitrogenkonsentrasjonene. Dette kan skyldes både ulik grad av nitrogenopptak i planten og at nedpløying av nitrogenrikt plantemateriale forårsaker mineralisering. Resultatene viste at en del nitrogen ble tapt i løpet av vinteren etter nedpløying av f.eks. dårlig høsthvete, hestebønner (etter høsting) eller kløver (som fangvekst i fôrmais). Generelt forekom det mindre nitrogentap fra kornarealer med fangvekster og fra engarealer.

Mineraliseringa er avhengig av jordas tilstand

Mineralisering skjer ved tilstrekkelig mengder oksygen, mikrobiell aktivitet og passende temperatur. I jord med organisk materiale og nok luftfylte porer vil mineraliseringa i stor grad være temperaturstyrt. Mineralisering av organisk bundet nitrogen i dyrka jord kan være spesielt omfattende i varme sensomre, hvor mikroorganismene har gode levevilkår. Prosessen kan riktignok også foregå ved temperaturer ned til omkring +5˚C. Dette kom også fram i resultatene fra de danske målingene. Ei vassjuk jord er også ei kald jord, derfor er det her lurt å vurdere muligheten for drenering for å gjøre jorda mer luftig. Ei jord i god stand; drenert, luftig og uten for mye kjøring slik at pakkeskader minimeres, vil være fordelaktig for mineralisering, uansett driftsform. Selv om jorda er grøfta vil pakkeskader skape ei våt jord som så kan forsinke mineraliseringsprosessen.

Mineralisering er primus motor i økologisk landbruk, siden organisk gjødsel er en så viktig næringskilde. Nedpløying av grønngjødsel og tilførsel av husdyrgjødsel gir ofte mikroorganismene i jorda mye organisk materiale å jobbe med. Mineralisering er fordelaktig hvis det skjer til riktig tid – i motsatt tilfelle kan nitrogen tapes unødvendig. Nedpløying av grønngjødsel bør derfor fortrinnsvis skje om våren, for å beholde næringa som blir tilgjengelig ved mineralisering i jorda i vekstsesongen. Ved valg av tidspunkt kan bonden påvirke slik at det nitrogenet som er henta opp fra jorda og atmosfæren og som ligger i røtter og resten av planten etter høsting blir bedre utnyttet. Andre løsninger kan være drenering og bruk av fangvekster.

Piil. K. & Knudsen, L. 2013. Drævandsundersøgelsen 2012/13. Resultater. Videncentret for Landbrug. 91 pp.

Drænprøve

 

Kommentarer