DE FØRSTE: I år høstes de første bærene på de nye jordbærplantene. Foto: Åge Jørgensen.

Nye jordbærplanter gir utvidet sesong

I år høstes de første jordbærene på importerte produksjonsklare planter. Samtidig testes tilsvarende norskproduserte jordbærplanter. Det gir utvidet sesong og ny optimisme, ikke minst for jordbærprodusenter i nord.

– Jo, det har tent en gnist hos veldig mange produsenter i Nord-Norge, sier Steve Saltermark i Brønnøysund. Som produsent og ansatt i NLR Helgeland betegner han en produksjon nærmest i fritt fall i landsdelen. 150 av 230 produsenter har gitt seg på vel ti år, og overvintringsskader på plantene er et av de store problemene.

jordbær 3 gruppe foto Åge Jørgensen

PÅ BESØK: Gruppa fra Trøndelag og Nord-Norge besøkte jordbærdyrker Jakob Mæle (bak t.h.) Foto: Åge Jørgensen.

– Muligheten for å kjøpe planter som gir avling samme år gir derfor ny optimisme.  Vi kan fokusere på avling og kvalitet fremfor planter som tåler overvintring, sier Saltermark. Tolv tusen norske jordbærplanter er allerede kjøpt inn for utprøving sammen med 800 importerte planter. Etter ønske fra store deler av næringa ble det fra nyttår åpnet for import av jordbærplanter. Samtidig er skeptikerne redd for at nye sjukdommer kan følge med på kjøpet.

Plant og høst på 60 dager

Denne uka har nærmere 20 produsenter og rådgivere fra Nord-Norge og Trøndelag besøkt Bioforsk på Særheim og produsenter i Rogaland, Agder og Lier. Her har noen produsentene benyttet seg av muligheten for å kjøpe eller sjøl å importere produksjonsklare planter. De gir avling samme år, og produsentene kan dermed utvide sesongen etter at høstingen av dagens tradisjonelle norske sorter er avsluttet.

Med tradisjonell frilandsproduksjon trenger jordbærplanter normalt et år til etablering før de gir avling. På tradisjonell frilandsproduksjon, der en planter det ene året og høster avlinga det neste. Derfor har Norgro og Bioforsk arbeidet med å finne produksjonsmetode der plantene kan høstes etter 60 dager.

Jordbær 4 Åge Jørgensen med prod.klare planter ved Bioforsk Særheim.Foto Bioforsk

 

– Sammen med Norgro og to veksthusgartnere på Jæren har vi kommet langt med å utvikle såkalte trayplanter eller produksjonsklare norske jordbærplanter, sier næringsutvikler Åge Jørgensen i Bioforsk. Han leder et treårig FoU-
——————————————

FOU-PROSJEKT: Næringsutvikler Åge Jørgensen i Bioforsk leder FoU-prosjektet med å utvikle produksjonsklare norske jordbærplanter. Foto: Bioforsk

 

 

prosjekt, hvor de i vår har kunnet levere slike, blant annet til Nord-Norge for utprøving hos produsenter. Utfordringa fremover blir å kunne lage norske produksjonsklare jordbærplanter som er konkurransedyktige med de utenlandske plantene også på pris, sier Jørgensen.

Import eller norske planter?

Landbruks- og matdepartementet åpnet for import av jordbærplanter fra EU fra nyttår. Bakgrunnen er ønske fra store deler av næringa. Endringene i plantehelseregelverket stiller samtidig spesielle vilkår for i hindre introduksjon og spredning av jordbærskadegjørere.

– Vi sitter jo i en dobbeltrolle med salg av både norske og utenlandske planter. Vi prioriterer norske planter av standard kvalitet, samtidig som vi importerer og tilbyr produksjonsklare planter fra Nederland.

Det sier produktsjef Tor Kjetil Kongsrud i Norgro AS, som er et landsdekkende salgsselskap for yrkesdyrkere. Sjøl er han mest skeptisk på konsekvensene av import på lengre sikt. Spesielt med tanke på at store jordbærprodusenter kan få inn nye sjukdommer, som for eksempel Rød Marg. Her vil symptomene først komme til syne etter flere år i jorda.

Ønsket av næringa

– Det har vært en forsiktig start, men jeg tror importen vil øke betydelig neste år, sier bærprodusent Kjetil Sola på Jæren. Han sitter i styret i Norges Bærdyrkerlag, som har vært pådriver for å oppheve importforbudet. Sjøl har han ikke behov for å importere planter i år, men muligheten kan gi økt produksjon, utvidet sesong og bedre lønnsomhet i fremtida.  – Det gir naturlig nok også en større sjanse for å få inn en sjukdom som Rød Marg. Men vi vurderer fordelen som større enn ulempen, slik våre naboland har erfart. Fasiten får vi først om noen år, sier Kjetil Sola

– Vi har slitt med å få folk til å satse på bær i Nord-Norge. Vi må skape det større faglig miljø. En nordnorsk sommer med mye lys gir en spesiell kvalitet som vi bør utnytte. Derfor kan produksjonsklare jordbærplanter gi trygghet for avling og kvalitet for de som vil satse, håper Steve Saltermark. De første bæra  kan høstes i månedsskiftet juni/juli, og de nye plantene prøves ut over hele landsdelen, helt opp til Rolvsøy på 71 grader nord!

Jordbær 5 Steve Saltermark (t.h.) takker Geir Joa (t.v)

 

Steve Saltermark fra Brønnøysund (t.h.) takker jordbærprodusent Geir Joa (t.v.) etter besøket mandag. Foto: Åge Jørgensen.

 

 

Kommentarer