En fundamental snuoperasjon fra oljeøkonomi til bioøkonomi vil innebære store muligheter til å ta i bruk fastlandet, fordi bioøkonomi er en økonomi hvor man baserer seg på fornybare råstoffer for å produsere den maten, de godene og den energien vi trenger.

LEDER: Grønt skifte må til

Den sittende regjering har unngått presset om et dyptgripende grønt skifte ved å nedsette en ny grønn skattekommisjon, som garantert kommer til å ha de samme konklusjoner som den forrige. Vi venter med spenning på politikernes vilje til handling når den nye kommisjonen sluttfører sitt arbeid i desember.
Så får noen hundrelapper i eiendomsskatt forbli det store temaet ved årets kommunevalg. Vi håper likevel at flere enn før forsøker å orientere sin stemmegivning i en eller annen grønn retning.

Vi har nettopp avsluttet en valgkamp, og med få unntak, ble også denne kampen en reprise fra tidligere. Stort sett dreier det seg om å tekkes velgere ved å love mer privat og offentlig velferd. De fleste partier forsøker å overgå hverandre. Som opposisjon ved å male elendighet. Som posisjon ved å love enda mer velferd.

Vi skal ikke heve blikket så mye før vi ser at vi egentlig vasser i velferd her til lands. Mens millioner på millioner må flykte fra nød og elendighet, og mens vår klode er i ferd med å ødelegges av overforbruk og miljøskader, blir det store temaet under valgkampen noen hundrelapper i eiendomsskatt.

Men det er lyspunkt. Røstene som forlanger et mer altomgripende grønt skifte, synes å være flere enn noen gang. Såpass tydelige har røstene blitt at de store partiene har hatt problemer med å dokumentere at deres miljøvennlighet virkelig gjør en forskjell.

Alle vet i dag at vi ikke har en ressursmessig bærekraftig utvikling. Vi kaster for eksempel mer enn før. Vi nærmer oss et halvt tonn per innbygger per år, og kommunene melder om mindre interesse for gjenvinning med det resultat at svært mye brennes.

I Norge er bare tre prosent av jorda dyrkbar. Likevel fortsetter nedbygginga, og det er for oss en gåte at matjord ikke vernes kompromissløst på lik linje med truede arter, økosystemer og naturtyper.

Et virkelig grønt skifte innebærer at vi må ned mot null i klimagassutslipp hvis vi skal unngå en global oppvarming på over to grader. Med dette grunnpremisset betyr det grønne skiftet at alt forbruket vårt, offentlig og privat, skal foregå uten at vi slipper ut klimagasser.

Dette skiftet må skje nå, og man må slutte å være opptatt av problemer og uovervinneligheter, og heller se alle mulighetene. Muligheter som blant annet kan realiseres ved å snu de enorme investeringsmidlene som tilflyter oljeindustrien over til å skape nye og grønne arbeidsplasser.

En fundamental snuoperasjon fra oljeøkonomi til bioøkonomi vil innebære store muligheter til å ta i bruk fastlandet, fordi bioøkonomi er en økonomi hvor man baserer seg på fornybare råstoffer for å produsere den maten, de godene og den energien vi trenger.

Grunnlaget for vår eksistens ligger i fotosyntesen. Planter, trær, gress og landbruksvekster gir oss biomasse. I denne biomassen, sammen med hele spekteret av avfall, ligger uvurderlige potensialer. Økt raffineringsgrad og en optimalisering av produksjonsprosessene, kan bidra betydelig til et framtidig fossilfritt samfunn.

Men det kreves mer. Vi kommer blant annet ikke utenom systemer eller incitamenter som kan bidra til et generelt redusert forbruk. På dette området er politikerne livredde. Å snakke om redusert kjøttforbruk eller færre sydenturer er upopulært og ingen stemmesanker.

Men skal vi redusere vårt karbonfotavtrykk, så må virkemidler til. I flere tiår har departementer utredet hvordan vi kan bruke skattesystemer for å snu forbruksvaner. Ti år er gått siden Grønn skattekommisjon ga oss svaret på hvordan «skatte- og avgiftspolitikken kan spille for å oppnå både økt sysselsetting og et bedre miljø i et langsiktig perspektiv.» (sitat fra kommisjonens mål).

Den sittende regjering unngikk å berøre temaet ved å nedsette en ny grønn skattekommisjon, som garantert kommer til å ha de samme konklusjoner. Vi venter med spenning på politikernes vilje til handling når den nye kommisjonen sluttfører sitt arbeid i desember.

Så får noen hundrelapper i eiendomsskatt forbli det store temaet ved årets kommunevalg. Vi håper likevel at flere enn før forsøker å orientere sin stemmegivning i en eller annen grønn retning.

Ole T. Hofstad
Ansv. redaktør

Kommentarer