FÔR: Sauer spiser tang nå og da på grunn av saltet. Med riktig foredling av algene kan disse bli høyverdig fôr til husdyra våre.

Alger og belgvekster som fôr

En kombinasjon av kløver og tang i dyrefôret vil i framtiden være en god løsning dersom Norge skal satse på mer lokalproduserte råvarer. Den største utfordringen er at proteinverdien må være like høy eller høyere enn den er i soya.

Protein er en viktig ingrediens i kosten til husdyra våre. Etter utbruddet av den smittsomme storfesykdommen kugalskap (BSE) i Storbritannia på 1990-tallet, ble det innført en rekke tiltak for å hindre framtidig smittefare. Det ble blant annet forbudt å bruke protein fra drøvtyggere og fisk i dyrefôret. På grunn av dette er norsk kjøttproduksjon i stor grad avhengig av importerte ingredienser som soya i produksjonen av kraftfôr.

Den økte etterspørselen av soyaprodukter på verdensbasis har også betydd en økning i bruken av genmodifiserte organismer (GMO). I 1996 kom det et forbud mot bruk av GMO i norsk matproduksjon. Det er imidlertid utfordrende å finne gode alternativer.

Tilbake til gamle fôrtyper

Nå ser forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på alternativer til importert soya. Svaret kan dels ligge i de proteinholdige belgvekstene vi finner i de tradisjonelle engfrøblandingene, og dels i algene vi finner i fjæra.

I framtiden bør fokus i større grad rettes mot lokalprodusert fôr og mer proteinrike vekster som for eksempel kløver og tang. Belgvekstene rød- og kvitkløver er vanlige i frøblandingen på norske enger.

– Bruk av belgvekster har lange tradisjoner i Norge, men vi har lite erfaring med dyrking av kvitkløver som ren bestand i monokultur, sier forsker Vibeke Lind ved NIBIO.

– I forsøket har vi høstet kvitkløver i små rundballer som vi skal fôre sauen med på ettervinteren. Det høye vanninnholdet i kløveren gir noen utfordringer ved ensilering av fôrballene. Fordelene er det naturlig høye proteininnholdet.

Sauen trekker ned i fjæra for å beite tang

Bruk av tang er kanskje en fremmed tanke i dagens effektiviserte landbruk, men i tidligere tider var det vanlig å bruke tang som fôr til husdyra.

– Tang til dyrefôr går så langt tilbake i tid som det har vært husdyr langs norskekysten. Om sauen har mulighet til det vil den naturlig trekke ned i fjæra for å beite tang, sier Lind.

– Tanga ble i hovedsak brukt som nødfôr til sau og storfe når høyet eller surfôret tok slutt. Den ble plukket, skyllet og kokt slik at man ble kvitt saltet og gjorde fibrene i fôret lettere tilgjengelig i fordøyelsen. Det er altså ikke først og fremst som proteinkilde tang har blitt brukt tidligere, men mer som «vom-fyll» i trange tider.

Utfordringen med tang er det høye innholdet av mineraler, som blant annet salt og jod.

– For høyt opptak av jod er skadelig for dyra. Men med rett behandling av algene kan det bli høyverdig fôr til husdyra våre.

Vil stimulere til miljøvennlig produksjon

I prosjektet «Belgvekster og alger som alternative proteinrike fôrmidler til sau (AltPro)», skal forskerne i NIBIO sammen med kollegaer fra Nordlandsforskning, Aarhus Universitet (Danmark), FiBL (Sveits) og CSIC (Spania) undersøke fôrets påvirkning på dyras fordøyelse, utslipp av klimagassen metan, motstandsdyktighet mot parasitter og bondens holdninger til fôrtypene.

– En kombinasjon av kløver og tang i dyrefôret vil i framtiden være en god løsning dersom Norge skal satse på mer lokalproduserte råvarer. Den største utfordringen er at proteinverdien må være like høy eller høyere enn den er i soya. Samtidig må det være et konkurransedyktig alternativ i pris, sier Lind.

Fôringsforsøket på sau som skal gjennomføres til våren skal gi flere svar på bruken av både tang og kløver.
– Vi forventer at resultatene fra prosjektet skal stimulere til lokal og miljøvennlig produksjon av proteinrikt husdyrfôr.

 

Kommentarer