Arne Brunes

Rådgiver i en voksende næring

SURNADAL: I dag er det en underdekning på 13 tusen tonn storfekjøtt. Det fører til at flere ønsker seg inn i næringa. Kjøttproduksjon er marginal i forhold til investeringer. Sivert Mauset (40) har selv startet med ammekyr på heimgården for noen år siden. Med en solid teoretisk ballast innen landbruk tilbyr han nå rådgiving med et spesialfelt innen ammeku og fôringsokser.

Sivert Mauset jobbet innen Landbruksrådgivinga Nordvest inntil desember 2015. Han hadde et ønske om å bruke mer tid på egen gårdsdrift med ny driftsbygning og kombinere dette som selvstendig rådgiver innen kjøttproduksjon.

– Det er ikke mange som tilbyr denne type rådgiving. I hvert fall ikke som har praktisk erfaring selv. Med den interessen det nå er for ammeku tror jeg det er behov i markedet, kundelista fylles i alle fall ganske raskt opp, forteller Mauset.

Investere etter fôrgrunnlaget.

Interessen er stor for rådgiving, enten det skal bygges nytt eller det er et kombibruk.

– Nå er det høgtid for planlegging. Jeg tar oppdrag i hele fylket og noe i Trøndelag. Det er bra å velge et rådgivingsområde jeg kan. Alt for ofte brukes gjennomsnittstall i forhold til investeringer. Interessen ligger i å ta utgangspunkt i det driftsgrunnlaget som finnes. Arealet, potensialet, fôrstrategi, hvilken pris. Hva er realistisk. Hvilke tiltak kan gjøres til forbedring. Dimensjonere etter de aktuelle elementer. Det er viktig å være ærlig, og utgangspunktet vil i alle tilfelle være nok og godt nok grovfôr, poengterer Sivert Mauset i det nystartede firmaet, Rådsdrengen – landbruksøkonomisk rådgiving.

Fordel med egen praksis.

Mauset ønsker å være med å diskutere driftsplan, og å finne gode planløsninger. Kostnadene ved driftsbygning er ikke så stor forskjell i forhold til melkeproduksjon.

Mauset

FJØSET ER GODT UTNYTTET: Det meste av arealet er tilrettelagt for kjøttproduksjon.

– En må bruke tid på å være bevisst på hva som kan være en optimal løsning. Jeg sitter ikke med løsningen, derfor er det viktig å diskutere gjennom flere muligheter. Jeg inviterer gjerne aktører hit. Det føles enklere å ha en samtale når vi har noe fysisk å forholde oss til. Det er også en fordel å være utøver innen yrket selv og kjenne utfordringene på kroppen, mener han.

Rådgiveren understreker at det lønner seg å se noen år fram slik at lånebehovet analyseres og en tar høyde for eventuelle investeringer i nær framtid.

Utstyr som fungerer.

Mauset har mange tanker og samtidig mye erfaring allerede innen næringa han selv startet med i 2010.

– Det er en feil tanke at ammeku skal ha dårligere fôr enn melkeku. Rett behov er mer riktig formulert. Godt grovfôr gir best økonomi. Opplegget bør være rasjonelt fra dag til dag. Det utgjør mye om det sviktes på forskjellige faktorer. Eksempelvis ei ku som ikke har kalv, hvordan oppfôringen skjer. Dyreflyten må være god. Produksjonsinntekten betyr mye i forhold til investeringen.

Rådgiveren har selv et maskinsamarbeid som fungerer godt, og legger vekt på at det er bedre å ha utstyr som fungerer godt, kontra prakk og reparasjoner.

Mauset

TRIVES: Kalvene trives godt i eget hjørne.

– Selv om det kan synes billigere blir det ikke det til slutt. Jeg mener at det må være en produksjon på rundt to tusen rundballer for å forsvare eget utstyr. Selv har jeg et potensial på mellom 1200 og 1400 rundballer, sier Mauset, som er bondelagsleder i Surnadal med 212 medlemmer. Klart største i fylket.

Hvordan ser du framtida for ammeku?

– Økonomien er styrket men for liten. Det er viktig med norsk mat på norske ressurser. Hvor mye kraftfôr som skal brukes i forhold til gras. Kraftfôrøkonomien kan bli svekket. Det vil kreve en omlegging for å utnytte beite i større grad. Vi vet jo at for sau har det omtrent nådd taket med produksjon til landets eget behov. Jeg føler at muligens blir ikke ammeku tatt seriøst nok. Det vi her snakker om er kvalitetskjøtt. En annen kvalitet i forhold til ordinær drift med hovedvekt på melkeproduksjon. Det vil komme en ny generasjon brukere med mer profesjonell drift. Jeg ønsker at faglagene går for at det blir bedre for kjøttproduksjon. Det må være en vilje fra landbruket selv. Vi må prøve å utnytte de ressursene som finnes i Norge. Sau og storfe er effektive for grasproduksjon.

Bred erfaring.

Sivert Mauset bor på Austistu Mauset og er gift med Kathrine. Paret har tre barn under skolealder. Han er yngst av fire søsken men det var han som overtok gården etter forrige generasjon, det skjedde i 1999. Da var det enda et år igjen av utdannelsen på Ås, der fagretningen var sivilagronom innen økonomiske fag. Ved overtakelse ble melkeproduksjonen lagt ned, innredningen solgt, og kornproduksjon ble erstatningen.

– Jeg har jobbet en del år som journalist, både i Landbrukstidende og Norsk Landbruk. Fra 2005 og i tre år var jeg ansatt ved Landbrukshuset på Skei, kommunesenteret, med forskjellige oppgaver i henhold til egen utdannelse. Etter det ble det jobb i Landbruksrådgivingen-Nordvest som økonomisk rådgiver. Da hadde jeg kontoradresse i Sunndalsøra men også dager med hjemmekontor og en del besøksdager til kunder. Vi etablerte oss på gården i 2008 etter å ha bodd på flere steder, og vi var klar på at vi ønsket noe annet enn kornproduksjon.

Gradvis oppbygging.

Valget falt på ammeku og i januar i 2010 kom de første dyrene. Sju drektige kyr og fire kviger av krysningsbesetning. Tilfeldighetene ville det slik at de kjøpte tilbake samme innredningen som ble solgt 11 år tidligere. Melkebonden hadde lagt ned driften. Båsfjøset ble brukt til i 2012. Bygningen er fra sist på attenhundretallet med steinmurer. Gammelføset ble brukt til ungdyr mens ei redskapsbu fikk funksjon som tallefjøs til de voksne dyrene et par år. Nytt fjøs hadde hele tiden vært med i planene. Nybygg ble gjennomført i 2014 med kapasitet til 50 kalvinger, og det er stadig mer renraset Limousine.

– Jeg kjente til en god del løsninger og byggekostnader gjennom jobben. Vi var ikke låst på hvordan byggingen skulle utføres. Fant ut at over tid vil en løsning med liggebåser og gjødselskrape bli rimeligere enn talle selv om tilgangen på halm er god i Surnadal. Liggebåsløsningen ble kjøpt av BB Agro i Østfold, forteller Mauset.

Begrense kostnader.

Byggekostnaden kom på 4,5 millioner kroner med støtte på 900 tusen fra Innovasjon Norge. Sivert har selv stått for bygningsledelse og har ikke hatt fast entreprise.

– Det var heller ikke slik at det var aktuelt å legge opp til utstrakt dugnadsarbeid. Bygningskroppen er element av selvbærene konstruksjon. Tre tykkelser av 3-sort ubehandlet 28 mm terrassebord er skrudd sammen, til total tykkelse på 84 mm. Innerste og ytterste lag er vertikalt og det midterste horisontalt. Dette er et utviklingsprosjekt gjennom MøreTre. Vi var de første med denne veggløsningen, og flere har kommet i ettertid. Veggelementene er lektet ut og påført tømmermannskledning. Gulvet er flatt med gjødseltrekk. Det er begrenset hvor mye det er mulig å investere innen kjøttproduksjon, konkluderer rådgiveren.

God ventilasjonsløsning.

Takkonstruksjonen på det 17,5 meter brede bygget er ordinære takstoler og innvendig isolert med plater.  Veggene er uisolert og gir en temperert løsning. Bygget har god lufting via naturlig ventilasjon. Luftinntaket består av perforerte aluminiumsplater.

– En billig variant og åpningene på siden har med vilje blitt laget store nok. Fant ut at det er enklere å redusere inntaket eller utvide etter at bygget var oppført. Utlufting skjer via kanaler som føres opp mot mønet, 17 i tallet. Det fungerer på en måte som piper og gir godt avtrekk. Utvendig på møne er det kledd på samme måte som ordinær utlufting i hele mønet. En løsning som gir et bedre visuelt uttrykk, viser Sivert Mauset.

Fjøset er en tre-rekkers løsning og grunnflaten på 900 m2. Bare 16 m2 er brukt til oppholdsrom, tekniske rom. Et eksempel på at her er en yrkesutøver som reduserer kostnader der det virker formålstjenlig.

Gode beiteløsninger.

Gården har 300 dekar selveid dyrket areal og 145 dekar leiejord. Av dette er mellom 90 til 130 dekar brukt til kornproduksjon.

mauset

PRAKTISK VENTILASJON: Store flater med luft inn og kanaler opp på mønet for utlufting.

– Vi har lagt opp til to runder med konsentrert kalving, i månedsskiftet mars/april og oktober/november. De med kalving først har beite på innmark fra våren mens de med sein kalving slippes direkte i skogen. Mener det er en grei måte for å utnytte beite best mulig.  En god avtale med naboer gjør at utmarksgjerdet får bli satt opp der det er mest hensiktsmessig i forhold til terrenget. Vi fikk tak i noen drektige kyr sist vinter så nå er produksjonen i rute i forhold til intensjonen med investeringen i ny driftsbygning, forteller rådgiveren med praksis på hjemmebane.

Mauset

INNOVATIV VEGGLØSNING: Veggelementene fra MøreTre er på 2,4 meter og gir en rask montering.

Mauset

FLOTT AMMEKUFJØS: Sivert Mauset har fått lov til å sette egen yrkesutøvelse som rådgiver ut i praksis med egen driftsbygning.

Mauset

TIL OPPFÔRING: Gammelfjøset er fortsatt i bruk deler av året, til oppfôring mot slaktetidspunkt.

 

 

Kommentarer