Trives som bonde langt nord

SØR-VARANGER: – Som de fleste andre kunne jeg godt tenkt meg at lønnsomheten i dette var adskillig bedre, men det går rundt og vi får sette tæring etter næring og investere i takt med hva gården kaster av seg.

Trond Arthur Daniloff i Sør-Varanger kommune forteller at han trives som melkeprodusent på Dalen gård og syns arbeidsdagene er både givende og varierte.

Trond Arthur er tredje generasjon av slekta som driver gården der. Han, sammen med samboer Gunn Inger Svane, tok i bruk nytt fjøs i 2011. Samboeren jobber for øvrig i 100 % stilling utfor bruket.

I det nye fjøset står også melkeroboten. Den har gjort arbeidsdagen litt annerledes.
– Vi bruker mye tid i fjøset fortsatt, men selve melkinga sørger roboten for, nå er det bedre tid til å se over, stelle med dyra og ellers det som hører med i et fjøs. Melkekvoten er på 370 tonn, hvorav 120 tonn er leid kvote. Jordarealet som de eier er godt 300 dekar og så leies det 12-1500 dekar, av leiearealet er ikke mer enn et par hundre mål dyrka mark.

A.Daniloff 2

DYR: Kårkone Astrid Daniloff er gjerne med og tar en tørn i fjøset og trives i lag med dyra. – Trivelig å kunne jobbe med dyr og se at de trives, både ute og inne, sier hun.

Han holder på med nydyrking. Ressursene på gården skal økes. Det trengs.
– Siste år klarte vi ikke å fylle kvoten helt. Det går for så vidt greit, sier han, – all den tid vi ikke har store tunge investeringer som krever sitt. Men det er klart, skal vi klare å følge med så må produksjonen være på topp. Så derfor dyrkes det en del, siste høst ble det grøfta 3-4 km med rørgrøft. Det er en del arbeid på nybrottsfeltene før grøden kan sås og høstes. En god del skog, fortrinnsvis bjørkeskog må fjernes.

Alt fôret til Daniloff legges i rundball. Han setter ikke til noe ensileringsveske, pakker inn de ballene som blir brukt først med 6- lag plast, de som blir lagra litt lenger før de brukes, får et par lag plast ekstra.
– For meg er det veldig praktisk med rundballer. En god del av fôret høstes ganske langt fra gården.  Det er en grei sak å få fôret hjem i dager det ikke er så travelt som i selve høstetiden.

Klimaet her kan være veldig varierende, det kan være stabilt kaldt vinters tid, med en 10-15 minus grader og ned mot 40 kuldegrader.
– Men værgudene kan også gi oss mildvær i perioder vinters tid. Det blir på en måte litt blanding av kyst og innlandsklima. Klima og temperatursvingninger har vi også sommers tid. Normalt så satser vi på 2 slåtter, men 2.slåtten kan gi svært variert avling. Så dyras fôrrasjon til en lang vinter bør vi satse på at vi får til å høste på første slåtten.

Det må alltid være en balanse mellom investeringsbehov og hva gården kaster av seg. Det som står først på lista når det gjelder nyinvesteringer nå er gjødselvogn. Daniloff har slangespredingsanlegg, men med en god del jord et stykke unna selve fjøset, må en del møkk fraktes noen kilometer.

– Gjødselvogn er noe jeg får se på. Som sagt er det viktig, ikke minst i denne bransjen og ikke å ha større investeringer enn økonomien og inntjeninga tilsier.

Daniloff er en ivrig jeger og skytter. – Her på fylkesplan har jeg hevda meg sånn noenlunde i noen konkurranser. Ja, også på et og anna landsskytterstevne har det gått brukbart. Blant anna i Sandnes for noen år siden. Da var jeg kvalifisert til finaleskytinger, men måtte sette nesen nordover før det hele skulle avgjøres. Skyting har vært og er en fin hobby som har gitt meg mye. Dessuten liker jeg å jakte. Og da jaktes det på både elg og rype.

– Jo, da, livet som gårdbruker er ikke så verst. En må bare se hva som kommer inn før en bruker pengene.

Daniloff

FJØSET: Gunn Inger Svane og Trond Daniloff foran fjøset der produksjonen meninga er å øke produksjonen etter hvert.

 

Kommentarer